Hopp til innhold

Ny masteroppgåve frå PHS om samarbeidet mellom Politiets tryggleiksteneste(PST) og Den kongelege politieskorte(DKP)

Bilde av politiemblem på skjortearm
NY MASTEROPPGÅVE: «Hemmeligholdets makt: Hvordan konstruerer hemmelighold samarbeidspraksis mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Den Kongelige politieskorte?»
Vi gratulerer Børge Støylen med mastergrad i politivitenskap! Avhandlinga har tittelen:«Hemmeligholdets makt: Hvordan konstruerer hemmelighold samarbeidspraksis mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Den Kongelige politieskorte?»

Samandrag:

«I samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Den Kongelige politieskorte (DKP), er gradert informasjon et gjennomgripende tema. I denne masteroppgaven viser Støylens undersøkelser at til tross for i all hovedsak like arbeidsoppgaver og tilsvarende alvorlige konsekvenser ved svikt på ett eller annet punkt i utførelsen, lider DKP av mangelfull tilgang og nærhet til den oppdaterte etterretningsinformasjonen som PSTs egen livvakttjeneste (LVPST) har tilgang til. Dagens organisering av politiets livvakttjeneste, legger forholdene til rette for en lite hensiktsmessig praksis for hvordan hemmelig informasjon deles og nyttiggjøres mellom de to organisasjonene. PST er formelt definert som en hemmelig tjeneste, mens DKP ikke er det. Dette legger klare føringer på hva PST kan og vil dele av informasjon med DKP som en ekstern aktør. Støylen viser også til at DKP har en ugunstig fysisk plassering ved Det Kongelige slott. Avstanden fra PST-bygget, gjør utvekslingen av graderte dokumenter upraktisk og tidkrevende. I tillegg er den elektroniske infrastrukturen i samarbeidet mellom PST og DKP mangelfull. DKP har alltid manglet tilgang til PST-nett, noe som har forhindret utveksling av gradert informasjon elektronisk. I stedet er man overlatt til fysisk overlevering og videre frakt av gradert informasjon mellom organisasjonene. Manglende tilgang til gradert nett, medfører også tungvinte og tidkrevende tiltak for den enkelte livvakt ved DKP, når gradert kunnskap skal tilegnes. Men ovennevnte praksis kan også forklares på en annen måte enn at aktørene ganske enkelt forholder seg til styrende regler og rutiner; det som kan omtales som struktur. Hemmelighold som overordnet organiserende tema, er med på å konstruere samarbeidspraksis gjennom hvordan det påvirker aktørenes forståelse av makt og identitet, og dermed også kommunikasjonen innad i, og mellom de to organisasjonene. Støylen viser at dette blant annet kan forklares med at hemmelighold, isolasjon, diskresjon og anonymitet har preget innføringen til tjenesten både i POT/PST og DKP. Å holde ting for seg selv har blitt dyrket frem som høyt verdsatte kvaliteter av myndige ledere. I denne masteroppgaven klargjør Støylen konsekvensen av en slik ekskludering. DKP er ansvarlig for alle sikringstiltak rundt Kongefamilien i inn- og utland, samt besøkende myndighetspersoner til Norge. Allikevel er organisasjonen uten den nødvendige nærheten til analyse- og etterretningsleddet i PST, som den hemmelige tjenesten selv hevder er så viktig for deres egne livvakter. Gjennom denne avstanden vil hemmelighold som et overordnet tema dirigere våre bevegelser og sende aktørene ut i gjentakende interaksjonsmønstre som – til tross for deres åpenbare kontraproduktivitet – har etablerte seg som et sosialt nettverk av handlinger som tas for gitt. Støylens undersøkelser viser at hemmelighold på denne måten også skaper og påvirker maktrelasjoner og identitetsforståelsen til aktørene som inngår i samarbeidspraksisen mellom PST og DKP (Se fullstendig sammendrag i oppgaven).»

 Avhandlinga kan du lese i PIA.

Publisert: - Sist oppdatert: |