Hopp til innhold

Artikkel om polisiering av migranter som prekrim

Bilde av Helene O.I. Gundhus.
SAMARBEID: Helene O.I. Gundhus og Pia Therese Jansen (ikke avbildet) er ute med en ny artikkel om polisering av migranter. Foto: PHS.
Helene O.I. Gundhus (UiO/PHS) og Pia Therese Jansen (FEH/PHS) har gitt ut artikkelen «Pre-crime and policing of migrants: Anticipatory action meets management of concerns» i tidsskriftet «Theoretical Criminology».

Forfatternes sammendrag:
I 2015 initierte norsk politi sitt første nasjonale etterretningsprosjekt, Operasjon Migrant. Et sentralt mål var å forutsi kriminalitetsutfordringer som man antok at den økte migrasjonen ville føre til, for å i forkant iverksette de rette tiltakene.

Basert på kvalitative intervjuer med de som ledet, gjennomførte og koordinerte operasjonen, drøfter vi i artikkelen spørsmålet rundt hvordan forsøk på å redusere usikkerhet og håndtere det som oppfattes som migrasjonsrelatert trusler og risiko, ikke bare former ideer om risiko knyttet til migrasjon og polisiering av migrasjon. Det påvirker også praktisering av føre-var-prinsippet i vanlig politiarbeid. Målet er å foregripe kriminalitet ved å bedre adressere forventede trusler.

Først ser vi på hvordan kunnskapsproduksjon som bygger på risikohåndtering og etterretningsprodukter samproduseres av etterretningsansatte og beslutningstakere. Siden det er lite informasjon om historiske bakgrunnsdata inkludert allerede begått kriminalitet, og det er usikkerheter ved dataene som analyseres, oppstår det spenningsfelt mellom analytikere og beslutningstakere når det gjelder grenser for når politiets skal gripe inn overfor potensielle framtidige lovbrudd.

Deretter ser vi på paradoksale effekter av en føre-var-logikk anvendt på polisiering av migranter. Vi analyserer her hvordan foregripende kunnskapspraksiser i stedet for å komme med enkle løsninger heller utvider rommet for sannsynligheter, og gjør det mer komplekst å redusere og kontrollere usikkerhet. Funnene understreker betydningen av å studere hvordan risiko og trusler produseres.

Artikkelen peker på hvordan mulige fremtidsscenarioer reforhandles av de som implementerer strategiene, og hvilken rolle tidsaspektet har når avvik og farlighet defineres. Selv om ingen kriminalitet er begått forhandles det kontinuerlig om antagelsen at kriminalitet kommer til å skje.

Les hele artikkelen i PIA.

Publisert: - Sist oppdatert: |