Hopp til innhold

Fire nye masteroppgaver i informasjonssikkerhet fra NTNU Gjøvik/PHS.

Bilde av forfatterne
MASTERSTUDENTER: Odin Heitmann (nr. 1 f.v.), Stian Petersen (nr. 2 f.v.), Tor Stian Borhaug (nr. 3 f.v.), Tom Erik Erlandsen (nr. 3 f.h.)
Odin Heitmann (Kripos), Stian Petersen (Økokrim), Tor Stian Borhaug (Kripos) og Tom Erik Erlandsen (Møre og Romsdal politidistrikt) har fullført en erfaringsbasert mastergrad i informasjonssikkerhet fra NTNU Gjøvik/Politihøgskolen.

Digital investigation: The malnourished child in the Norwegian police family? av Odin Heitmann (Kripos):
Denne studien omhandler hvor godt norsk politi håndterer den innledende fasen i en digital etterforskning. Hovedmålet med oppgaven er å presentere den nåværende tilstanden for digital etterforskning i Norge, og med dette bidra til at beslutningstakere i politiet, om nødvendig, kan iverksette relevante tiltak for å forbedre den digital kompetansen.

For å svare på forskningsspørsmålet er offisielle rapporter blitt gjennomgått. En undersøkelse som måler politiansattes opplevde kompetanse når de står overfor digital etterforskning har blitt distribuert til rundt 2200 politiansatte i tre politidistrikt i Norge. Det er også utviklet en praktisk test som kan brukes som et utgangspunkt for en sertifisering av politiansatte som har en befatning med digital etterforskning. Sertifiseringen kan gjelde for både ansatte og ledere.

Les Heitmanns masteroppgave i NTNU Open.

Deepthought - A case study in digital forensic tool validation av Stian Petersen (Økokrim):
Bevis fra digitale enheter spiller en stadig større rolle i etterforskning av kriminalsaker. Spesialverktøyene som brukes til å sikre og hente ut bevis må være nøyaktige og påvirke de beslaglagte enhetene så lite som mulig. I denne masteroppgaven identifiserer vi hvilke krav som stilles til digitale etterforskingsverktøy, samt drøfter eksisterende metodikk for å validere at slike verktøy er pålitelige.

Som en del av oppgaven har vi kombinert ISO standarder for programvaretesting med etablerte metoder for validering av digitale etterforskingsverktøy. Vi har også utviklet et datasett for funksjonstesting av digitale etterforskingsverktøy. Vi er i ferd med å gjøre disse datasettene offentlig tilgjengelige slik at andre kan gjennomføre lignende funksjonstester.

Gjennom vårt arbeid har vi identifisert testkriterier for funksjoner benyttet av digitale etterforskingsverktøy rettet mot barneovergrepssaker. Disse testkriteriene kan sammenstilles og kombineres med testkriterier identifisert gjennom andre eksperimenter på digitale etterforskingsverktøy. En slik samling testkriterier kan da benyttes når lignende programvare skal testes i fremtiden.

Les Petersens masteroppgave i NTNU Open.

The Paradox of Automation in Digital Forensics av Tor Stian Borhaug (Kripos):
Politimyndigheter må fortløpende implementere strategier og metoder for å møte moderne teknologiske utfordringer. Økende digitalisering skaper muligheter som muliggjør nye metoder, men også utfordringer som fører til økende straffesaksrestanser. Etterforskningsprosessen er styrt av overhengende prinsipper som er ufravikelige. Implementering av metoder som automatiserer deler av denne prosessen må balanseres med disse prinsippene, ellers risikerer man fallgruver ved at feil i etterforskingen kan oppstå.

Digital Forensics as a Service (DFaaS) kan forklares på norsk som datatekniske undersøkelser som tilbys som en tjeneste. Dette er et system som bruker moderne teknologi for å få bukt med disse teknologiske utfordringene. Denne studien ser på hvordan politiet kan bruke dette systemet i harmoni med de overhengende kravene til etterforskingen, og til syvende og sist på en måte som ivaretar rettssikkerheten.

Les Borhaugs masteroppgave i NTNU Open.

Fallacies when Evaluating Digital Evidence Among Prosecutors in the Norwegian Police Service av Tom Erik Erlandsen (Møre og Romsdal politidistrikt):
Digitale bevis har vært en naturlig del av bevisbildet i retten i flere år, men fortsatt ser det ut til at digitale bevis skaper usikkerhetsmomenter. Rettsvesenets manglende forståelse for digitale bevis kan potensielt føre til feilslutninger som kan påvirke hvordan digitale bevis blir oppfattet, vurdert og veid i retten. Spesielt kan dette være en utfordring i rettssystemer hvor bevis sjelden blir avvist av retten, men hvor de istedenfor blir inkludert i en samlet helhetsvurdering av bevis.

Mens det har vært forsket en del på de tekniske elementene omkring digitale bevis, så har det vært forsket lite på hvordan påtalejuristen vurderer og veier digitale bevis. Denne masteroppgaven presenterer en unik saksstudie som utforsker hvordan påtalejuristen i norsk politi vurderer digitale bevis i 3 fiktive komplekse straffesaksscenarier. De fiktive straffesakene inkluderer mistenkt- og vitneavhør, politirapporter og bakgrunnsinformasjon – og hvor alt er knyttet sammen med de digitale bevisene for å skape en naturtro bevisvurderingssituasjon for påtalejuristen.

Les Erlandsens masteroppgave i NTNU Open.

Publisert: - Sist oppdatert: |