Hopp til innhold

Hvordan forholder praksisveiledere i politiet seg til forskningsbasert kunnskap?

Bilde av forfatter Hege Aasland Underdal
HEGE AASLAND UNDERDAL: Seksjonsleder for bibliotek og digital enhet ved PHS. Foto: PHS.
Hege Aasland Underdal har nylig fullført et erfaringsbasert masterstudium i bibliotek - styring og ledelse ved OsloMet. I oppgaven har hun undersøkt hvordan praksisveiledere i politiet forholder seg til forskningsbasert kunnskap.

Underdal har tidligere jobbet mange år med å støtte kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten, både i sykehusbibliotek og som leder for den nasjonale heldigitale tjenesten Helsebiblioteket.no.

Praksisveilederens viktige rolle
I sin masteroppgave har Underdal valgt å undersøke hvordan praksisveiledere i politiet forholder seg til forskningsbasert kunnskap, og hva som kan påvirke deres bruk av forskning. Data til studien kommer fra en spørreundersøkelse fra 248 praksisveiledere i politiet.

Praksisveilederne møter studenter midt i en utdanning, og via sin rolle bidrar de til å videreføre og opprettholde holdninger og adferdsmønstre - også knyttet til bruk av kunnskap. Hensikten med oppgaven har derfor vært å få et best mulig utgangspunkt for å støtte gruppen i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og slik bidra til kunnskapsbasert praksis i politiet.

Forskning i en erfaringsbasert profesjon
Politiet har lang tradisjon som en erfaringsbasert profesjon, men over tid har det vokst frem en tydelig forventing om at politiet skal jobbe kunnskapsbasert. Mange tror kunnskapsbasert praksis utelukkende handler om bruk av forskning, men både erfaringsbasert kunnskap og forskning inngår i kunnskapsbasert politiarbeid.

Resultatene viser at et flertall av respondentene leser forskning, men at det skjer sjeldent. I den grad praksisveilederne leser, er det for å holde seg oppdaterte på eget fag og for å justere og forbedre egen praksis.

Den forskningsbaserte kunnskapen fremstår ikke som et viktig tema i relasjonen til kollegaer og ledere, eller i rollen som praksisveileder. Praksisveilederne oppgir også at forskning er den minst nyttige kunnskapskilden for yrkesutøvelsen, i motsetning til erfaring, som vurderes som mest nyttig. Mange uttrykker likevel at de gjerne skulle ha lest mer enn de gjør i dag. 

Positive holdninger, men lite bruk av biblioteket
Med mål om å kunne tilby bedre tjenester, er også praksisveiledernes bruk av biblioteket kartlagt. Praksisveilederne er positive til biblioteket, men oppgir at de bruker det sjeldent. Når mangel på tid er en av de viktigste hindrene for å lese forskning.

For å bidra til at flere integrerer forskningsbasert kunnskap i sin utøvelse av politifaget, må det legges til rette gjennom enkel tilgang til relevante kilder, det må settes av tid, brukerne må gjøres kjent med hvor og hvordan de finner forskningen, ha tilstrekkelige ferdigheter i å kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap, og ledere må oppmuntre til bruk av forskning i større grad enn i dag.

 Les hele oppgaven i PIA.

Publisert: - Sist oppdatert: |