Hopp til innhold

Ole Thomas Bjerknes' masteroppgave

Bilde av forfatteren
Ole Thomas Bjerknes (PHS) har fullført sin erfaringsbaserte master i etterforskning med masteroppgaven: «Gjort kjent med saken»: En undersøkelse om hvilken informasjon den mistenkte gis om anklagen i forkant av politiavhøret».

Forfatterens sammendrag:
Pålitelig innsamling og fremstilling av rettsrelevant informasjon er etterforskningens mål. Det er politi- og påtalemyndighetens rolle å sørge for en objektiv etterforskning, herunder belyse mistenktes skyld og uskyld. Politiets etterforskningspraksis må ha tillit hos aktørene i retten, inkludert den mistenkte og dennes forsvarer. Sentrale prinsipper for rettferdig rettergang, stilles opp mot politi- og påtalemyndighetens behov for å etterforske og dokumentere sakens bevis og informasjon.

Avhørets innhold og måten informasjonen fremkommer på, er en sentral del av bevisvurderingen. Loven sier at politiet før avhøret begynner, skal gjøre den mistenkte kjent med hva anklagen gjelder og grunnen for mistanken. Samtidig er mistenktes forklaring mer troverdig jo mindre informasjon han har fått. Norsk politi sin avhørstaktikk går ut på å få den mistenkte til å fortelle mest mulig uten å få informasjon som kan påvirke eller tilpasses den mistenktes egen forklaring. Politiet står derfor overfor et utfordrende dilemma når de skal informere den mistenkte om saken hvor etterforskningens behov settes opp mot mistenktes menneskerettigheter.

I denne oppgaven undersøkes det hvordan politiet gjør mistenkte kjent med mistanken og grunnlaget for anklagen. Informasjon om anklagen er nødvendig for den mistenkte når han skal ta stilling til om forklaring bør avgis, behovet for å ha forsvarer til stede eller for å kunne overprøve politiets eventuelle inngrep mot ham. Undersøkelser i denne oppgaven tyder på at norske avhørere i stor grad unnviker å forklare den mistenkte om hva han faktisk er mistenkt for og opplyser heller ikke noe om grunnen til mistanken. Begrunnelsen for dette oppgis å være taktiske etterforskningsbehov. De grunnleggende menneskerettighetene som gjelder for den mistenkte blir i liten grad vurdert individuelt og taktikken bærer preg av et generelt tankesett om at det beste er å gi mistenkte minst mulig informasjon, for på den måten styrke bevisverdien av avhøret. Oppgaven påpeker også at det norske lovverket i liten grad beskriver hvordan mistenktes rettigheter om saksinformasjon ved politiavhør skal vurderes opp mot etterforskningens behov.

Oppgaven kan leses i PIA.

Publisert: - Sist oppdatert: |