Hopp til innhold

Pågående doktorgradsprosjekter

Oversikt over pågående doktorgradsprosjekter.

Creation and Evaluation of LDF Testbed Software (CELTS)

Doktorgradsstipendiat Ulf Bergum. Canterbury Christ Church University

Research questions:

  • Is there a method of evaluating the effect of LDF tools on system RAM?
  • Is it possible to recreate the state of RAM prior to a LDF examination?
  • Is there a method to compare the performance of LDF tools in terms of accuracy and memory footprint?

Importance

  1. LDF research is important due to the increasing use of encryption and cloud technologies. This means that traditional forensic techniques are no longer t-for-purpose. This work seeks to explore the forensic deployment of LDF.
  2. Existing discussions centre on the forensic soundness of LDF techniques. In particular, it is difficult to align LDF with the «ACPO Good Practice Guide for Digital Evidence» and the «G8 Proposed Principles For The Procedures Relating To Digital Evidence». This research seeks to provide a clear answer to how LDF can be performed in a forensically sound manner in line with law enforcement guidelines.
  3. Discussions around forensic soundness of the techniques, complexity and sophistication of the tools themselves make the area particularly rich in terms of further research. The research will also result in a substantial piece of software which will need to be thoroughly tested.

The project is funded by PHS through ordinary FoU-allocations.

Policing human trafficking: A mixed-methods study of the Norwegian Police’s fight against trafficking in human beings

Doktorgradsstipendiat Heidi Fischer Bjelland. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO.

Prosjektet undersøker politiets innsats på menneskehandelsfeltet. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan norsk politi møter det globale fenomenet ‘menneskehandel’, og hvilke utfordringer dette stadig foranderlige kriminalitetsfeltet stiller den lokale politiorganisasjonen overfor. Gjennom analyser av intervjudata og av politiets interne etterforsknings- og straffesaksdata, ser studien på praksiser knyttet til identifisering, etterforskning og saksutfall i anmeldte menneskehandelssaker. I tillegg ser studien på tverretatlige og tverrfaglige samarbeid på menneskehandelsfeltet og på de potensielle koordineringsutfordringene som oppstår i slike samarbeid.

Prosjektet er finansiert av PHD, JD og POD.

Publikasjoner i 2017:

Bjelland, H. F. & Vestby, A. (2017). ‘It’s about using the full sanction catalogue’: on boundary negotiations in a multi-agency organized crime investigation. Policing & society, 27(6), 655-670.

Bjelland, H. F. & Dahl, J. Y. (2017). Exploring Criminal Investigation Practices: The Benefits of Analysing Police-Generated Investigation Data. European Journal of Policing Studies, 5(2), 5-23.

Stoynova, N., Bezlov, T., Dahl, J. Y. & Bjelland, H. F. (2017). Cross-border organised crime: Bulgaria and Norway in the context of the migrant crisis. Sofia: Center for the Study of Democracy.

Møte med barn som lever med vold i hjemmet. Politiets erfaringer i ordensoppdrag – en fenomenologisk studie

Doktorgradsstipendiat Oddbjørg Edvardsen. Ph.d.-programmet i studier av profesjonspraksis, Nord universitet.

Prosjektet undersøker politibetjenters praksis i møte med barn som er utsatt for vold i hjemmet. Studien fokuserer spesielt på hva betjenter erfarer i sin praksis – både det som utfordrer og det som har vært til hjelp for barn som lever med vold og alvorlig omsorgssvikt. Studien vil kunne synliggjøre og løfte frem betydningsfulle kvaliteter ved politiets arbeid, og formålet er å tydeliggjøre og utvikle praksis ytterligere.

Politiets politikk. En analyse av norske politireformer 1682–1866

Doktorgradsstipendiat Birgitte Ellefsen. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), Det humanistisk fakultet, UiB.

Prosjektet omhandler den tidligste historiske utviklingen av fenomenet ‘politiets politikk’. Prosjektet tar for seg et utvalg politireformer i perioden 1682–1866, en periode som starter med etableringen av det første politimesterembetet i Danmark-Norge og som slutter med reformen i 1866 der politiet ble etablert som en offentlig institusjon som har i oppdrag å ivareta orden og sikkerhet og forebygge og etterforske kriminalitet. Problemstillingen er «Hva kjennetegner den tidligste formative utviklingen av politi i Norge, og hvilken relasjon var det mellom politi og politikk?». Problemstillingen undersøkes gjennom tekstanalyse av et større kildemateriale (lover og instrukser, stortingsforhandlinger, aviser, utredninger, politiske og vitenskapelige publikasjoner). Målet er å belyse politiets rolle i utviklingen av en liberal, demokratisk rettsstat, for med dette å synliggjøre sammenhengen mellom politi, stat og politikk.

Foredrag i 2017:

Ellefsen, B. (2017, februar). Tidenes politireform? Nærpolitireformen i et historisk perspektiv. Presentasjon på Politikere i utakt med folket?, Gardermoen.

Ellefsen, B. (2017, september). Nærpolitireformen i et historisk perspektiv. Presentasjon på Forum for samfunnsdebatt, Oslo.

Ellefsen, B. (2017, september). Nærpolitireformen i et historisk perspektiv. Presentasjon på Fagseminar Oslo statsadvokatembeter, Oslo.

Ellefsen, B. (2017, juni). Samfunnsoppdraget i et historisk perspektiv. Presentasjon på PHS’ forskningskonferanse 2017, Oslo.

Legitimacy and Trust: Police – Community Relations in Preventing and Countering Violent Extremism

Ph.d. candidate Ingvild Magnæs Gjelsvik. Department of Political Science, Faculty of Social Sciences, University of Oslo.

This ph.d. project explores the role of the police and community-oriented policing in relation to preventing and countering violent extremism. Historically, states have to a large degree reacted to terrorism and violent extremism with «hard power» responses such as intelligence, surveillance, punitive measures and militarized interventions. This project will shed light on the more «soft» policing methods aiming at building trust and increasing the cooperation between citizens and the police. This will be done by comparing community-oriented policing approaches across a variation of policing contexts and state building processes with empirical data gathered from Somalia, Kenya and Norway.

The project is partly funded by the Norwegian Police University College (PHS) and partly funded by the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) through the EU Horizon 2020 project «Community-Based Policing and Post-Conflict Police Reform» and the Training for Peace Programme.

Presentation 2017:

Gjelsvik, I. M. (2017, March). Community policing and violent extremism. Presentation at United Nations Police Officers Course (UNPOC), Nairobi.

Police detectives on the TOR-network (A Study on Tensions Between Privacy and Crime Fighting)

Doktorgradsstipendiat Jeanette Westlund Hegna. Det juridiske fakultet, UiO.

Hegnas doktorgradsprosjekt er en del av prosjektet «Police Detectives on the TOR-network (A Study on Tensions Between Privacy and Crime Fighting)» (heretter omtalt som forskningsprosjektet). Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom fire ulike universiteter i Storbritannia, Nederland, Sverige og Norge. TOR – akronym for The Onion Router – er et krypteringsverktøy som gjør at brukeren eller nettstedet kan skjule sin IP-adresse som ble utviklet av en frivillig organisasjon, som angir at formålet med krypteringen er å beskytte borgernes rett til privatliv og ytringsfrihet mot en stadig økende statlig overvåkning. Det har vist seg at TOR også benyttes i kriminelle sammenhenger, og det er politiets arbeid på TOR-nettet i denne forbindelse forskningsprosjektet har til hensikt å evaluere. Politiets tilstedeværelse omfatter både forebyggende virksomhet og etterforskning av konkrete straffetrusler.

For å kunne straffeforfølge en straffbar handling er det avgjørende å finne ut hvor handlingen har funnet sted og hvem som har utført handlingen. Anonymisering av IP-adresse og nettsted skaper særlige problemer knyttet til vurderingen av om handlingen har funnet sted innenfor eller utenfor norsk territorium og Norges territorielle jurisdiksjon. Formålet med forskningsprosjektet er å etablere ny kunnskap om politiets etterforskningsmetoder på TOR-nettet. I denne sammenheng vil Hegnas avhandling bestå av tre artikler som tar sikte på å vurdere følgende tre underproblemstillinger:

  • Hvordan benytter politiet dataavlesning når det etterforskes på TOR-nettet?
  • I hvilken grad setter reglene om jurisdiksjon begrensninger på politiets etterforskning på det anonyme TOR-nettet?
  • Hvordan håndteres reglene om jurisdiksjon på TOR-nettet i andre europeiske land, herunder Nederland, Storbritannia og Sverige?

Forskningsprosjektet er finansiert av NordForsk.

Foredrag i 2017:

Hegna, J. W. (2017, November). Police practices on the TOR-network. Presentation at Policing Crime on the Darkweb, University of Leeuvarden.

Hegna, J. W. (2017, November). Police practices on the TOR-network: Some legal questions to be addressed. Presented for representatives from the research project «PDTOR», University of Leeuvarden.

Grenseløs kriminalomsorg? Om fangebehandling, tverrprofesjonelt samarbeid og innsatte rusbrukeres brukermedvirkning i norske rusmestringsenheter

Doktorgradsstipendiat Janne H. I Helgesen. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, UiO.

Doktorgradsprosjektet utforsker hvordan den nye rus- og kriminalpolitikken nedfelles i praksis i norske fengsler.

De siste 20 årene er stadig flere rehabiliteringstiltak innført overfor rusbrukere i europeiske fengsler. Tiltakene er forklart med et behov for å gjøre noe med økt rusbruk og større helseproblemer hos innsatte, og for å møte et kriminalitetsproblem samtidig som man viser omsorg. Innsatte rusbrukere i norske fengsler har de siste tiårene fått økt rett til velferdstjenester, men til tross for dette ble det på begynnelsen av 2000-tallet slått fast at de hverken fikk den hjelpen de hadde behov for eller krav på. Dette bidro til at myndighetene ønsket å endre fengslenes ruspolitikk, og i perioden 2007–2013 opprettet 13 rusmestringsenheter i norske fengsler. Her skal innsatte rusbrukere få tilbud om behandling og rehabilitering som kan gi dem mestringserfaringer og ferdigheter slik at de får større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Rusmestringsenhetene har som mål å endre tidligere fangebehandling av innsatte rusbrukere, og nye organiserings- og samarbeidsformer er sentrale virkemidler. Dette antas å påvirke yrkesutøvelsen til fengselsbetjenter, miljøarbeidere og tilsatte i spesialisthelsetjenesten, samt innsattes opplevelse og utbytte av soningen.

Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap som kan brukes til å skape bedre samsvar mellom idealer og realiteter i rus- og kriminalpolitikken. Funnene diskuteres i lys av kriminalpolitiske diskurser, organisasjonsteori, teorier om fangebehandling, tverretatlig/tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning.

Prosjektet er finansiert av PHS.

Publikasjon og foredrag 2017: 

Helgesen, J. H. I. (2017). Ny fangebehandling i norske fengsler?: Om innsatte rusbrukeres opplevelser av selvbestemmelse og medvirkning. Tidsskrift for velferdsforskning, 20(2), 100-116.

Helgesen, J. H. I. (2017, oktober). En god rusmestringsenhet – hvordan får vi det til? Presentasjon på erfaringskonferanse for rusmestringsenheter, KRUS, Oslo.

Om terroristers målseleksjonsprosess og praksis

Doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby. UiS.

Prosjektet er en studie av hvilke mål terrorister slår til mot og faktorer som virker inn på slike aktørers valg av fysiske målobjekter i en operasjonell kontekst. Studien består av tre hoveddeler. Det presenteres en teoretisk og metodisk modell for tilnærming av den aktuelle spørsmålsstillingen. Med bakgrunn i denne tilnærmingsmåten gjøres det en analyse av Anders Behring Breivik og 22. juli-angrepene, med særlig vekt på planleggingsfasen og beslutninger relatert til aktuelle mål. Endelig gjøres det en analyse av målpreferanser til militante islamister som opererer i Vest-Europa.

Prosjektet er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ferdigstilles i 2018.

Publikasjoner 2017:

Hemmingby, C. (2017). Exploring the continuum of lethality: Militant islamists’ targeting preferences in Europe. Perspectives on Terrorism, 11(5), 25-41.

Hemmingby, C. (2017, 16. juni). Nord-Irland er fastkjørt. NRK Ytring.

Hemmingby, C. (2017, 17. november ). Bevæpningsdebatt på sidespor. Politiforum.

How do Norwegian police train and exercise coercive force?

Doktorgradsstipendiat Steinar Vee Henriksen. Ph.d.-program i risikostyring og samfunnssikkerhet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS.

Forskningsprosjektets overordnede målet er å frembringe ny og relevant kunnskap om norsk politis utøvelse av voldsmakt generelt og bruk av skytevåpen spesielt. Det er videre et mål at denne kunnskapen vil bidra til kompetanseheving i politiets operative utdannelser, og bidra til mer tilbakeholden bruk av makt gjennom relevant trening. Avhandlingen vil bli skrevet på engelsk for lettere å kunne dele informasjon med andre lands politistyrker. Problemstillingen er «How do Norwegian police train and exercise coercive force?». Prosjektet vil bestå av tre hoveddeler. Del en vil være en kartlegging av omfanget av politiets bruk av fysisk makt og maktmidler. Del to vil omhandle politiets bruk av skytevåpen, og siste del vil bestå av en komparativ undersøkelse mellom norsk politi og et sammenlignbart land sine utdannelser for å håndtere bevæpningsoppdrag.

Justis- og beredskapsdepartementet finansierer prosjektet.

Avhør av traumatiserte

Doktorgradsstipendiat Kristina Kepinska Jakobsen. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, UiO.

Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til en bedre forståelse av politiets fremgangsmåter i avhør av traumatiserte personer. Det fokuseres spesielt på hvordan politiet kan tilrettelegge og gjennomføre avhør på en måte som både tar hensyn til polisiære og juridiske krav, og til den som avhøres sin sinnstilstand.

Datamaterialet består av: (1) videoopptak av 20 fornærmede, (2) intervjuer med de 18 etterforskerne som har gjennomført avhørene av de fornærmede og (3) intervjuer med de 20 fornærmede.

Prosjektet er et delprosjekt av «Rettsprosessens innvirkning på Utøya-ungdommens psykiske helse», og er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), PHS og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, UiO. Prosjektet avsluttes våren 2019.

Analyse av databaserte politimetoder ved etterforskning av økonomisk kriminalitet i et rettssikkerhetsperspektiv

Doktorgradsstipendiat Jul Fredrik Kaltenborn. Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, UiO.

Formålet med prosjektet er å undersøke om gjeldende rett regulerer databaserte politimetoder på en måte som ivaretar borgernes fundamentale rettigheter og som sikrer effektiv etterforskning. Prosjektet baserer seg på rettsdogmatisk metode.

Prosjektet finansieres av NFR og er en del av et større forskningsprosjekt ledet av NTNU i Gjøvik.

Foredrag 2017:

Kaltenborn, J. F. (2017, January). Analysis of computer-based methods to detect and investigate economic crime from a rule of law perspective. Presented for NFR on their visit to Digital Forensics, NTNU i Gjøvik, Gjøvik.

Kaltenborn, J. F. (2017, February). The Rule of law and criminal procedure. Presentation at Gjøvik Testimon Seminar, NTNU i Gjøvik, Gjøvik.

Kaltenborn, J. F. (2017, juni). Stordata: Fordeler og ulemper på etterforskningsstadiet? Presentasjon på PHS’ forskningskonferanse, PHS, Oslo.

Dialog i politiet som forebyggende metode

Doktorgradsstipendiat Elisabeth Myhre Lie. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, UiO.

Tema for studien er dialog som metode i politiets forebyggende arbeid, og to modeller er gjenstand for nærmere undersøkelse: ‘bekymringssamtalen’ og ‘dialogpolitiets dialogmodell’. Begge modellene har dialog som hovedstrategi for å forebygge kriminalitet.

‘Bekymringssamtalen’ er en strukturert samtaleform som brukes i politiets samtaler med ungdom under 18 år som har begått lovbrudd. «Dialogpolitiet» er en spesialgruppe organisert under Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Dialogpolitiets mandat er å forebygge vold og skadeverk i forbindelse med demonstrasjoner og samtidig verne om ytringsfriheten. Tanken er å forebygge voldelige demonstrasjoner gjennom dialog og samarbeid med de som arrangerer demonstrasjoner.

‘Bekymringssamtalen’ og ‘dialogpolitiets dialogmodell’ skaper nye rammer for politirollen og politiets relasjon til publikum. I veilederen for ‘bekymringssamtalen’ tegnes det opp en politirolle der gjensidig dialog fremheves. Denne gjensidigheten gjelder også ‘dialogpolitiets dialogmodell’. Det nye idealet handler om at forebygging av kriminalitet ikke lenger bestemmes av politiet alene, men er resultat av en forhandling mellom politi og publikum – både om hva som er problemet og hva som er de rette løsningene. «Dialogen» skaper et felles prosjekt mellom politi og publikum. Siktemålet er å studere hvordan politiets rolleforståelse og yrkesidentitet blir påvirket av den nye politirollen, og hvordan publikum opplever politiets ønske om samarbeid gjennom dialog.

Kunnskap ved krise: Om operasjonssentralens dannelse og anvendelse av kunnskap i det hendelsesstyrte politiarbeidet (arbeidstittel)


Doktorgradsstipendiat Jenny Maria Lundgaard. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, UiO.

Dette prosjektet en er studie av kunnskapsdannelse og beslutningsprosesser ved politiets operasjonssentraler. Prosjektet tar utgangspunkt i operasjonssentralens rolle og mandat – både i det daglige operative politiarbeidet og som del av politiets beredskapssystemer. De mest sentrale spørsmålene i prosjektet er hva som former og betinger de fortolkninger, beslutninger og vurderinger som tas ved sentralen, hvilke roller teknologier og ulike relasjoner spiller i sentralens arbeid, samt hva slags kunnskap som produseres i det hendelsesstyrte politiarbeidet, og hvordan denne anvendes. Det metodiske grunnlaget for studien er etnografi og data fra feltarbeid ved operasjonssentraler i tre ulike distrikter i Norge. Prosjektet skal etter planen avsluttes høsten/vinteren 2018 og vil ferdigstilles i form av en monografi.

Foredrag i 2017:

Lundgaard, J. M. (2017, april). Uvisshetens puslespill: Kunnskapsarbeid og hendelsesstyrte praksiser ved politiets operasjonssentral. Presentasjon på Beredskapskonferansen, Høgskolen i Innlandet, Elverum.

Lundgaard, J. M. (2017, juni). Kunnskap ved krise: Om operasjonssentralens dannelse og anvendelse av kunnskap i det hendelsesstyrte politiarbeidet. Presentasjon på midtveisevaluering, Det juridiske fakultet, UiO, Oslo.

Lundgaard, J. M. (2017, november). Uvisshetens puslespill: Å gjøre vurderinger og ta beslutninger ved politiets operasjonssentral. Presentasjon på workshop for forskergruppen «Politimetoder i endring», PHS, Oslo.

Honest and deceptive alibi witnesses: The strategies they use and the consistency of their stories

Ph.d. candidate Marthe Lefsaker Sakrisvold. Department of Psychology, University of Gothenburg.

The aim of the project is to contribute to the literature on alibi witnesses. We examine statement consistency, as well as the strategies that alibi witnesses use to convince interviewers of their innocence.

Together with other projects lead by professor Pär Anders Granhag, this project is annually presented for the FBI unit «High-Value Detainee Interrogation Group».

Publication 2017:

Sakrisvold, M. L., Granhag, P. A. & Mac Giolla, E. (2017). Partners under pressure: Examining the consistency of true and false alibi statements. Behavioral sciences & the law, 35(1), 75-90.

Politimonopolets kjerne og yttergrense – privatisering og bruk av begrenset politimyndighet

Doktorgradsstipendiat Per Håkon Sand. Ph.d.-programmet i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, UiB.

Politimyndigheten, enhetspolitiet og den politiutdannede profesjonen blir i dag utfordret av private aktører utenfor politiet og sivilt personell med meddelt begrenset politimyndighet. En spissformulering er at politimonopolet viskes ut i ytterkanten av private aktører og uthules av personell med meddelt begrenset politimyndighet. Den overordnede problemstillingen er om ressursene i samfunnet innenfor de ulike fagområdene for politimonopolet utnyttes på en hensiktsmessig måte.

Prosjektet vil behandle spørsmålet i fire underkategorier: (1) Regler og praksis for politimonopolet og innenfor privat polisiær virksomhet, (2) Regler og praksis innenfor begrenset politimyndighet, (3) Komparative analyser av sammenlignbare land og (4) Vurderinger og muligheter for Norge fremover.

Prosjektet vil søke å klargjøre innholdet i de internrettslige hjemlene for politimonopolet og begrenset politimyndighet, og klarlegge rammene for ulik sivil polisiær virksomhet. Videre vil prosjektet gjennomføre undersøkelser av omfanget og typer av sivil polisiær virksomhet og begrenset politimyndighet i Norge. Undersøkelsene skal avklare om virksomhetene er innrettet i tråd med regelverket, og belyse omfanget av ressurser som finnes på de ulike områdene. Deretter vil prosjektet foreta komparative undersøkelser av sammenlignbare land, som vil inngå i en totalvurdering av muligheter og hensiktsmessige fremtidige løsninger i Norge.

Regelverket gjennomgås og drøftes ved bruk av rettsdogmatisk metode, og undersøkelsene gjennomføres ved bruk av kvantitativ metode. Avslutningsvis skal det foretas rettspolitiske vurderinger.

Forsvarets bistand til politiet: En studie av de rettslige rammebetingelsene for Forsvarets bistand til politiet, med hovedvekt på spørsmål knyttet til vilkårene for slik bistand

Doktorgradsstipendiat Kai Spurkland. Det juridisk fakultet, UiO.

Prosjektet omhandler de rettslige rammebetingelsene for Forsvarets operative bistand til politiet. Slik bistand til politiet har i perioder vært et meget omdiskutert tema, både politisk og rettslig; fra bondeopptøyer på 1800-tallet via Menstadslaget og andre arbeidskonflikter i mellomkrigstiden, til Altakonflikten i 1979–1981 og frem til diskusjonen om Forsvarets rolle i kjølvannet av 22. juli 2011 og andre terrorhendelser i nyere tid.

Den direkte reguleringen av spørsmålet i norsk rett er beskjeden. Det finnes én bestemmelse i Grunnloven (§ 101 tredje ledd) og en relativt ny bestemmelse i politiloven (§ 27a) som regulerer spørsmålet direkte. I tillegg finnes det en forskrift (bistandsinstruksen) som gir nærmere detaljer om enkelte sider av slik bistand. Mange spørsmål er ikke, eller utilfredsstillende, regulert i de ovennevnte bestemmelsene. Avhandlingen vil derfor søke å kartlegge hvilke andre bestemmelser, prinsipper og hensyn som blir bestemmende for i hvilken grad Forsvaret kan bistå politiet.

Avhandlingen vil behandle fire hovedproblemstillinger:

  • Hvilke politioppgaver kan utføres med bistand fra Forsvaret?
  • I hvilke situasjoner kan politiet søke bistand fra Forsvaret?
  • Hva slags bistand kan Forsvaret gi politiet?
  • Hvordan skal bistanden gjennomføres?

Avhandlingen vil først og fremst analysere dagens rettstilstand, men vil også berøre de rettspolitiske sidene ved slik bistand. Prosjektet er finansiert av Oslo politidistrikt og PHS.

Foredrag i 2017:

Spurkland, K. (2017, mai). Forsvarets bistand til politiet: Når kan de vanlige kravene til politiet fravikes? Presentasjon på Nordisk workshop i strafferett, Justissektorens kurs- og øvingssenter, Stavern.

Organisert eller økonomisk kriminalitet? Betydningen av politiets organisering og kompetanse

Doktorgradsstipendiat Annette Vestby. Institutt for Kriminologi og rettssosiologi, Det juridisk fakultet, UiO.

Hvordan ser kontrollapparatets institusjonelle konstruksjoner av organisert og økonomisk kriminalitet ut, og hvordan spiller disse inn i valg av saker og fremgangsmåter?

Empirisk og analytisk er ikke grensene mellom økonomisk og organisert kriminalitet krystallklare. Prosjektet utforsker polisiær virksomhet på områder som bærer i seg elementer fra begge disse lovbruddskategoriene. Hvilket preg setter kontrolletatenes problemforståelser på strategiene som velges og hvilke metoder som tas i bruk? Er det tegn til endringer i forholdet mellom polisiær virksomhet som finner sted før og etter at lovbrudd har funnet sted?

Det samles inn data gjennom deltakende observasjon, intervjuer og dokumentanalyse. Datainnsamlingen finner sted i utvalgte særorganer, politidistrikter og etater utenfor politiet.

Prosjektet er finansiert av NFR.

Publikasjoner og foredrag 2017:

Bjelland, H. F. & Vestby, A. (2017). ‘It’s about using the full sanction catalogue’: on boundary negotiations in a multi-agency organized crime investigation. Policing & society, 27(6), 655-670.

Bjelland, H. F. & Vestby, A. (2017, 23. november). Politiet løste ikke Lime-saken alene. Forskning.no.

Vestby, A. (2017, mars). Pågående forskning på etterretning. Gjesteforeleser på master i politivitenskap, PHS, Oslo.

Vestby, A. & Bjelland, H. F. (2017, May). Boundary negotiations in a multi-agency organized crime investigation. Presentation at International perspectives on organizational boundaries Workshop.

Vestby, A. & Bjelland, H. F. (2017, oktober). It's about using the full sanction catalogue. Presentasjon på Teoretiske perspektiver og analytiske rammeverk om policing, UiO.

«Å bli politi: Klasse, kultur, identitet»

Doktorgradsstipendiat Pål Winnæss. Institutt for Kriminologi og rettssosiologi, Det juridisk fakultet, UiO.

Prosjektet søker å finne svar på hva som former politistudentene og hvordan de former seg selv frem mot en yrkeskarriere som politi. Prosjektet har fokus på hvilke type studenter som velger å utdanne seg til politi, og identitetsarbeidet som gjøres i løpet av studietiden på PHS, i praksis i politiet og på fritiden – altså mellom studentene, studenter og lærere, i samhandling med praktiserende politi og i andre sosiale sammenhenger studentene inngår i.

Publikasjon 2017:

Winnæss, P. (2017). Profesjonsstudentblikk: Om hvordan politistudentene ser på utdanningen. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(4), 284-300.

Sist oppdatert: |