Hopp til innhold

Pågående doktorgradsprosjekter

Oversikt over pågående doktorgradsprosjekter.

Creation and Evaluation of LDF Testbed Software (CELTS)

Ph.d. candidate Ulf Bergum. Canterbury Christ Church University, Canterbury, England

Research questions:

  • Is there a method of evaluating the effect of LDF tools on system RAM?
  • Is it possible to recreate the state of RAM prior to a LDF examination?
  • Is there a method to compare the performance of LDF tools in terms of accuracy and memory footprint?

Importance:

  1.  LDF research is important due to the increasing use of encryption and cloud technologies. This means that traditional forensic techniques are no longer fit-for-purpose. This work seeks to explore the forensic deployment of LDF.
  2. Existing discussions centre on the forensic soundness of LDF techniques. In particular, it is difficult to align LDF with the «ACPO Good Practice Guide for Digital Evidence» and the «G8 Proposed Principles For The Procedures Relating To Digital Evidence». This research seeks to provide a clear answer to how LDF can be performed in a forensically sound manner in line with law enforcement guidelines.
  3. Discussions around forensic soundness of the techniques, complexity and sophistication of the LDF tools themselves make the area particularly rich in terms of further research. The research will also result in a substantial piece of software which will need to be thoroughly tested.

Facing Complexity: Police officers’ reasoning and response to human trafficking

Doktorgradsstipendiat Heidi Fischer Bjelland. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO. 

Prosjektet undersøker politiets innsats på menneskehandelsfeltet. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan norsk politi møter det globale fenomenet ‘menneskehandel’, og hvilke utfordringer dette stadig foranderlige kriminalitetsfeltet stiller den lokale politiorganisasjonen overfor. Gjennom analyser av intervjudata og av politiets interne etterforsknings- og straffesaksdata, ser studien på praksiser knyttet til identifisering, etterforskning og saksutfall i anmeldte menneskehandelssaker. I tillegg ser studien på tverretatlige og tverrfaglige samarbeid på menneskehandelsfeltet og de potensielle koordineringsutfordringene som oppstår i slike samarbeid. 

Prosjektet er finansiert av PHS, JD og POD. Bjelland disputerte januar 2019.

 Publikasjon 2018:

Møte med barn som lever med vold i hjemmet. Politiets erfaringer i ordensoppdrag – en fenomenologisk studie

Doktorgradsstipendiat Oddbjørg Edvardsen. Ph.d.-programmet i studier av profesjonspraksis, Nord universitet.

Prosjektet undersøker politibetjenters praksis i møte med barn som er utsatt for vold i hjemmet. Studien fokuserer spesielt på hva betjenter erfarer i sin praksis – både det som utfordrer og det som har vært til hjelp for barn som lever med vold og alvorlig omsorgssvikt. Studien vil kunne synliggjøre og løfte frem betydningsfulle kvaliteter ved politiets arbeid, og formålet er å tydeliggjøre og utvikle praksis ytterligere.

Foredrag 2018:

  • Edvardsen, O. (2018, september). Vold mot barn, og hvordan barnehagelærere kan møte barn i slike situasjoner. Foredrag på Avdeling for lærerutdanning, Barnehagelærerutdanningen, Nord universitetet, Bodø.

Politiens politikk og politikkens politi: Norske politireformer i perioden 1682-1866

Doktorgradsstipendiat Hjørdis Birgitte Ellefsen. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), Det humanistiske fakultet, UiB.

Prosjektet handler om politi og politikk. De historiske forutsetningene for politiets moderne samfunnsoppdrag studeres gjennom å analysere hvordan politiet ble debattert og reformert i perioden 1682–1866, en periode der staten endret styringsform fra et absolutistisk enevelde til et konstitusjonelt monarki preget av rettsstatlige, demokratiske og liberale prinsipper. Prosjektet tar for seg et utvalg politireformer fra det første politimesterembetet i ble etablert i Danmark-Norge i 1682 til reformen i 1866 der politiet ble en spesialisert institusjon som skulle ivareta orden og sikkerhet samt forebygge og etterforske kriminalitet. Problemstillingen er «Hva kjennetegner den tidligste formative utviklingen av politi i Norge, og hvilken relasjon var det mellom politi og politikk?». Problemstillingen undersøkes gjennom tekstanalyse av et større kildemateriale (lover og instrukser, stortingsforhandlinger, aviser, utredninger, politiske og vitenskapelige publikasjoner).

Avhandlingen ble levert for bedømmelse juli 2018, og Ellefsen disputerte den 7. desember 2018.

Publikasjoner og foredrag 2018:

  • Ellefsen, H. B. (2018). Politiens politikk og politikkens politi: Norske politireformer i perioden 1682-1866 (Doktoravhandling).
  • Ellefsen, H. B. (2018). Tidenes politireform? I V. L. Sørli & P. Larsson (Red.), Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis (s. 37–55). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Ellefsen, H. B. (2018, april). Nærpolitireformen i et historisk perspektiv. Stor-Elvdalseminaret, Lokalsamfunnsforeningen, Stor-Elvdal.
  • Ellefsen, H. B. (2018, oktober). Voldsmonopolet i et historisk perspektiv. Debattmøte, Norsk kriminalistforening, Oslo.
  • Ellefsen, H. B. (2018, november). Politiutdanningens historie. Medlemsmøte, Norsk politihistorisk selskap – NPHS, Oslo.

Legitimacy and Trust: Police–Community Relations in Preventing Violent Extremism

Ph.d. candidate Ingvild Magnæs Gjelsvik. Department of Political Science, Faculty of Social Sciences, University of Oslo.

This ph.d. project explores the role of the police and local policing / community oriented policing in relation to preventing violent extremism. Historically, states have to a large degree reacted to terrorism and violent extremism with «hard power» responses such as intelligence, surveillance, punitive measures and militarized interventions. This project sheds light on the more «soft» policing methods aiming at building trust and increasing the cooperation between citizens and the police.
The project is funded by PHS and NUPI.

Police Detectives on the TOR-network: A Study on Tensions Between Privacy and Crime Fighting

Doktorgradsstipendiat Jeanette Westlund Hegna. Det juridiske fakultet, UiO.

Temaet for doktorgradsprosjektet er virtuell jurisdiksjon på anonyme nettverk. Hegna ser på de folkerettslige rammene for virtuell jurisdiksjon ved etterforskning på TOR-nettverket. Hovedproblemstillingen er hvilken folkerettslig adgang politiet har til å etterforske kriminelle handlinger begått på anonyme nettverk og om folkerettens tradisjonelle forståelse av suverenitet og territorium kan opprettholdes under etterforskning på TOR-nettverket når politiet ikke har konkrete holdepunkter for hvor et nettsted er lokalisert?

En sentral målsetting i doktorgradsprosjektet er, ved bruk av juridisk metode, å analysere og identifisere de folkerettslige reglene for virtuell jurisdiksjon og politiets prosessuelle rett til å drive etterforskning på anonyme nettverk.

Foredrag 2018:

  • Hegna, J. W. (2018, desember). Etterforskning på internett og virtuell jurisdiksjon. Foredrag på seminar i Nedre Romerike Tingrett.

Grenseløs kriminalomsorg? Om fangebehandling, tverrprofesjonelt samarbeid og innsatte rusbrukeres brukermedvirkning i norske rusmestringsenheter

Doktorgradsstipendiat Janne H. I. Helgesen. IKRS, Det juridiske fakultet, UiO.

Doktorgradsprosjektet utforsker hvordan den nye rus- og kriminalpolitikken nedfelles i praksis i norske fengsler. De siste 20 årene er stadig flere rehabiliteringstiltak innført overfor rusbrukere i europeiske fengsler. Tiltakene er forklart med et behov for å gjøre noe med økt rusbruk og større helseproblemer hos innsatte, og for å møte et kriminalitetsproblem samtidig som man viser omsorg. Innsatte rusbrukere i norske fengsler har de siste tiårene fått økt rett til velferdstjenester, men til tross for dette ble det på begynnelsen av 2000-tallet slått fast at de hverken fikk den hjelpen de hadde behov for eller krav på. Dette bidro til at myndighetene ønsket å endre fengslenes ruspolitikk, og i perioden 2007–2013 ble det opprettet 13 rusmestringsenheter i norske fengsler. Her skal innsatte rusbrukere få tilbud om behandling og rehabilitering som kan gi dem mestringserfaringer og ferdigheter slik at de får større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Rusmestringsenhetene har som mål å endre tidligere fangebehandling av innsatte rusbrukere, og nye organiserings- og samarbeidsformer er sentrale virkemidler. Dette antas å påvirke yrkesutøvelsen til fengselsbetjenter, miljøarbeidere og tilsatte i spesialisthelsetjenesten, samt innsattes opplevelse og utbytte av soningen.

Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap som kan brukes til å skape bedre samsvar mellom idealer og realiteter i rus- og kriminalpolitikken. Funnene fra intervjuer og observasjoner diskuteres i lys av kriminalpolitiske diskurser, organisasjonsteori, teorier om fangebehandling, tverretatlig/tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning.

Publikasjon 2018:

Terrorists and Targets

Doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby. UiS.

Prosjektet er en studie av hvilke mål terrorister slår til mot og faktorer som virker inn på slike aktørers valg av fysiske målobjekter i en operasjonell kontekst.
Studien består av tre hoveddeler. I den første delen presenteres en teoretisk og metodisk modell for tilnærming av den aktuelle spørsmålsstillingen. Med bakgrunn i denne tilnærmingsmåten gjøres det i den andre en analyse av Anders Behring Breivik og 22. juli-angrepene, med særlig vekt på planleggingsfasen og beslutninger relatert til aktuelle mål. Endelig gjøres det en analyse av målpreferanser til militante islamister som opererer i Vest-Europa i den tredje delen.
Prosjektet er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ferdigstilles i 2019.

How do Norwegian police train and exercise coercive force?

Doktorgradsstipendiat Steinar Vee Henriksen. Ph.d.-program i risikostyring og samfunnssikkerhet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS.

Forskningsprosjektets overordnede mål er å frembringe ny og relevant kunnskap om norsk politis utøvelse av makt generelt og bruk av skytevåpen spesielt. Det er videre et mål at denne kunnskapen vil bidra til kompetanseheving i politiets operative utdannelser og mer tilbakeholden bruk av makt gjennom relevant trening.
Avhandlingen vil bli skrevet på engelsk for lettere å kunne dele informasjon med andre lands politistyrker. Problemstillingen er «How do Norwegian police train and exercise coercive force?». Prosjektet vil bestå av tre hoveddeler. Del en vil være en kartlegging av omfanget av politiets bruk av fysisk makt og maktmidler. Del to vil omhandle politiets bruk av skytevåpen, og siste del vil bestå av en komparativ undersøkelse mellom den grunnleggende skytevåpenopplæringen i Norge og New Zealand. Prosjektet er finansiert av JD.

Foredrag 2018:

  • Henriksen, S. V. (2018, april). Politiets konflikthåndtering. Seminar for Høyesterett, Oslo.

Avhør av traumatiserte

Doktorgradsstipendiat Kristina Kepinska Jakobsen. IKRS, Det juridiske fakultet, UiO. 

Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av politiets fremgangsmåter i avhør av traumatiserte personer. Det fokuseres spesielt på hvordan politiet kan tilrettelegge og gjennomføre avhør på en måte som både tar hensyn til polisiære og juridiske krav, og til den som avhøres sin sinnstilstand. Datamaterialet består av: (1) videoopptak av 20 fornærmede, (2) intervjuer med de 18 etterforskerne som har gjennomført avhørene av de fornærmede og (3) intervjuer med de 20 fornærmede.

Prosjektet er et delprosjekt av «Rettsprosessens innvirkning på Utøya-ungdommens psykiske helse», og er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), PHS og IKRS (UiO). Prosjektet avsluttes våren 2019.

Publikasjon 2018:

Analyse av teknologinøytralitet som utgangspunkt for strafferettspleien

Doktorgradsstipendiat Jul Fredrik Kaltenborn. Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, UiO.

Utgangspunktet om at lovgivningen skal være teknologinøytral understrekes ved innføringen av strafferettslige og straffeprosessuelle bestemmelser. Prosjektet analyserer hva det vil si at bestemmelsene er teknologinøytrale og fordeler og ulemper med å regulerer strafferettspleien på denne måten. Prosjektet finansieres av NFR og er en del av et større forskningsprosjekt ledet av NTNU i Gjøvik.

Foredrag 2018:

  • Kaltenborn, J. F. (2018, august). Teknologinøytralitet som mål i straffeprosesslovgivningen. Det 14. nordiske prosessrettsmøtet, Tromsø. 

Dialog i politiet som forebyggende metode

Doktorgradsstipendiat Elisabeth Myhre Lie. IKRS, Det juridiske fakultet, UiO.

Tema for studien er dialog som metode i politiets forebyggende arbeid, og to modeller er gjenstand for nærmere undersøkelse: ‘bekymringssamtalen’ og ‘dialogpolitiets dialogmodell’. Begge modellene har dialog som hovedstrategi for å forebygge kriminalitet. ‘Bekymringssamtalen’ er en strukturert samtaleform som brukes i politiets samtaler med ungdom under 18 år som har begått lovbrudd. «Dialogpolitiet» er en spesialgruppe organisert under Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Dialogpolitiets mandat er å forebygge vold og skadeverk i forbindelse med demonstrasjoner og samtidig verne om ytringsfriheten. Tanken er å forebygge voldelige demonstrasjoner gjennom dialog og samarbeid med de som arrangerer demonstrasjoner.

‘Bekymringssamtalen’ og ‘dialogpolitiets dialogmodell’ skaper nye rammer for politirollen og politiets relasjon til publikum. I veilederen for ‘bekymringssamtalen’ tegnes det opp en politirolle der gjensidig dialog fremheves. Denne gjensidigheten gjelder også ‘dialogpolitiets dialogmodell’. Det nye idealet handler om at forebygging av kriminalitet ikke lenger bestemmes av politiet alene, men er resultat av en forhandling mellom politi og publikum – både om hva som er problemet og hva som er de rette løsningene. «Dialogen» skaper et felles prosjekt mellom politi og publikum. Prosjektets siktemål er å studere hvordan politiets rolleforståelse og yrkesidentitet blir påvirket av denne nye politirollen, og hvordan publikum opplever politiets ønske om samarbeid gjennom dialog.

Kunnskap ved krise: Om operasjonssentralens dannelse og anvendelse av kunnskap i det hendelsesstyrte politiarbeidet (arbeidstittel)

Doktorgradsstipendiat Jenny Maria Lundgaard. IKRS, Det juridiske fakultet, UiO.

Prosjektet er en studie av kunnskapsdannelse og beslutningsprosesser ved politiets operasjonssentraler. Det metodiske grunnlaget for studien er etnografi og data fra feltarbeid ved flere norske og skotske operasjonssentraler der man ser på sentralenes rolle og mandat både i det daglige operative politiarbeidet og som del av politiets beredskapssystemer. De mest sentrale spørsmålene i prosjektet er hva som former og betinger de fortolkninger, beslutninger og vurderinger som tas ved sentralene, hvilke roller teknologier og ulike relasjoner spiller i sentralenes arbeid, samt hva slags kunnskap som produseres i det hendelsesstyrte politiarbeidet, og hvordan denne anvendes. Prosjektet avsluttes våren 2019 og ferdigstilles i form av en monografi. 

Foredrag 2018:

  • Lundgaard, J. M. (2018, januar). Fragments of presence: doing ethnography in the control rooms of the police. Being There: Ethnography and the Study of Policing [konferanse], University of Liverpool, Liverpool.
  • Lundgaard, J. M. (2018, juni). Hver dag, og når som helst: Politiets operasjonssentral og beredskapsdiskursen. PHS’ forskningskonferanse, Oslo.
  • Lundgaard, J. M. (2018, september). Police control room practices in a time of preparedness. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.

Honest and deceptive alibi witnesses: The strategies they use and the consistency of their stories

Ph.d. candidate Marthe Lefsaker Sakrisvold. Department of Psychology, University of Gothenburg.

The aim of the project is to contribute to the literature on alibis. More specifically, the aim is two-pronged. First, based on a cognitive perspective on deception detection, the aim is to further our understanding of the strategies used by suspects providing honest or deceptive alibis corroborated by witnesses. Second, the aim is to take advantage of this knowledge and work on strategic interviewing methods that might improve veracity judgements in a case-by-case basis.

Foredrag 2018:

  • Lefsaker, M., Mac Giolla, E., Luke, T. J. & Granhag, P. A. (2018, juni). Honest and deceptive alibi statements: The effect of weak vs. memory-enhancing interview techniques. Annual Conference of the European Association of Psychology and Law, Turku.
  • Lefsaker, M., Mac Giolla, E., Luke, T. J. & Granhag, P. A. (2018, juli). Examining the use of weak vs. memory-enhancing interview techniques with honest and deceptive alibi witnesses. The iIIRG 11th Annual Conference 2018, Porto.

Politimonopolets kjerne og yttergrense – privatisering og bruk av begrenset politimyndighet

Doktorgradsstipendiat Per Håkon Sand. Ph.d.-programmet i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, UiB.

Politimyndigheten, enhetspolitiet og den politiutdannede profesjonen blir i dag utfordret av private aktører utenfor politiet og sivilt personell med meddelt begrenset politimyndighet. En spissformulering er at politimonopolet viskes ut i ytterkanten av private aktører og uthules av personell med meddelt begrenset politimyndighet.
Prosjektets overordnede problemstillingen er om ressursene i samfunnet innenfor de ulike fagområdene for politimonopolet utnyttes på en hensiktsmessig måte.

Prosjektet vil behandle spørsmålet i fire underkategorier: (1) Regler og praksis for politimonopolet og innenfor privat polisiær virksomhet, (2) Regler og praksis innenfor begrenset politimyndighet, (3) Komparative analyser av sammenlignbare land og (4) Vurderinger og muligheter for Norge fremover. Prosjektet vil søke å klargjøre innholdet i de internrettslige hjemlene for politimonopolet og begrenset politimyndighet, og klarlegge rammene for ulik sivil polisiær virksomhet. Videre vil prosjektet gjennomføre undersøkelser av omfanget og typer av sivil polisiær virksomhet og begrenset politimyndighet i Norge. Undersøkelsene skal avklare om virksomhetene er innrettet i tråd med regelverket, og belyse omfanget av ressurser som finnes på de ulike områdene. Deretter vil prosjektet foreta komparative undersøkelser av sammenlignbare land, som vil inngå i en totalvurdering av muligheter og hensiktsmessige fremtidige løsninger i Norge. Regelverket gjennomgås og drøftes ved bruk av rettsdogmatisk metode, og undersøkelsene gjennomføres ved bruk av kvantitativ metode. Avslutningsvis skal det foretas rettspolitiske vurderinger.

Forsvarets bistand til politiet: En studie av de rettslige rammebetingelsene for Forsvarets bistand til politiet, med hovedvekt på spørsmål knyttet til vilkårene for slik bistand 

Doktorgradsstipendiat Kai Spurkland. Det juridisk fakultet, UiO.

Prosjektet omhandler de rettslige rammebetingelsene for Forsvarets operative bistand til politiet. Slik bistand til politiet har i perioder vært et meget omdiskutert tema, både politisk og rettslig; fra bondeopptøyer på 1800-tallet via Menstadslaget og andre arbeidskonflikter i mellomkrigstiden, til Altakonflikten i 1979–1981 og frem til diskusjonen om Forsvarets rolle i kjølvannet av 22. juli 2011 og andre terrorhendelser i nyere tid. Den direkte reguleringen av spørsmålet i norsk rett er beskjeden. Det finnes én bestemmelse i Grunnloven (§ 101 tredje ledd) og en relativt ny bestemmelse i politiloven (§ 27a) som regulerer spørsmålet direkte. I tillegg finnes det en forskrift (bistandsinstruksen) som gir nærmere detaljer om enkelte sider av slik bistand. Mange spørsmål er ikke, eller utilfredsstillende, regulert i de ovennevnte bestemmelsene. Avhandlingen vil derfor søke å kartlegge hvilke andre bestemmelser, prinsipper og hensyn som blir bestemmende for i hvilken grad Forsvaret kan bistå politiet.

Avhandlingen behandler fire hovedproblemstillinger:

  • Hvilke politioppgaver kan utføres med bistand fra Forsvaret?
  • I hvilke situasjoner kan politiet søke bistand fra Forsvaret?
  • Hva slags bistand kan Forsvaret gi politiet?
  • Hvordan skal bistanden gjennomføres?

Avhandlingen vil først og fremst analysere dagens rettstilstand, men vil også berøre de rettspolitiske sidene ved slik bistand. Prosjektet er finansiert av Oslo politidistrikt og PHS.

Tankesett og beslutningsdyktighet i politioperasjoner

Doktorgradsstipendiat Kristin Stenshol. Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB.

Prosjektet ser på potensielle sammenhenger mellom tankesett og beslutninger tatt i politioperative situasjoner. Prosjektet er tredelt: Første del undersøker tankevirksomhet i forbindelse med operativ virksomhet for politistudenter. Andre del tar for seg sammenhenger mellom tanker og beslutninger i operativ virksomhet. Planen for siste del av studien er å benytte funn fra del en og to til å teste ut et opplegg for mental trening for den aktuelle gruppen.

The digital forensic detectives role in construction of digital evidence

Doktorgradsstipendiat Nina Sunde. IKRS, Det juridisk fakultet, UiO.

Digital forensics is a branch within forensic science. The research within this scholarly tradition has over many years been aimed at the development of procedures, tools and technologies. The digital forensic detectives’ (DFD) role has not been devoted significant attention from researchers. This project will build on social science, decision-making psychology, and digital forensic science. The project will seek to advance the theoretical understanding on how digital evidence is constructed, and how the human and non-human entities influence the end result. Key subjects in this respect will be how objectivity and reliability is understood among the DFDs in Norway.

Based on this knowledge, the project aims at describing the normative challenges with transparency concerning the objectivity of the DFD and the reliability of the digital evidence at stake. This will form a new basis for further discussions and research, empirical as well as normative.

The research question is:

  • To what degree may an understanding of the DFDs role in how the digital evidence is constructed within a criminal investigation enable mitigation of errors and protection of the rule of law?

Organisert eller økonomisk kriminalitet? Betydningen av politiets organisering og kompetanse 

Doktorgradsstipendiat Annette Vestby. IKRS, Det juridisk fakultet, UiO.

Hvordan ser kontrollapparatets institusjonelle konstruksjoner av organisert og økonomisk kriminalitet ut, og hvordan spiller disse inn i valg av saker og fremgangsmåter?

Empirisk og analytisk er ikke grensene mellom økonomisk og organisert kriminalitet krystallklare. Prosjektet utforsker polisiær virksomhet på områder som bærer i seg elementer fra begge disse lovbruddskategoriene. Hvilket preg setter kontrolletatenes problemforståelser på strategiene som velges og hvilke metoder som tas i bruk? Er det tegn til endringer i forholdet mellom polisiær virksomhet som finner sted før og etter at lovbrudd har funnet sted? Det samles inn data gjennom deltakende observasjon, intervjuer og dokumentanalyse. Datainnsamlingen finner sted i utvalgte særorganer, politidistrikter og etater utenfor politiet. Prosjektet er finansiert av NFR.

Publikasjoner og foredrag 2018:

  • Vestby, A. (2018). Policy-making without politics: Overstating objectivity in intelligence-led policing. I H. O. I. Gundhus, K. V. Rønn & N. R. Fyfe (Red.), Moral issues in intelligence-led policing (s. 265–282). London: Routledge.
  • Vestby, A. & Vestby, J. (2018, august). Machine learning and the police: Asking the right questions. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.
  • Vestby, A. & Vestby, J. (2018, juni). Machine learning and the police: Asking the right questions. Young Nordic Police Research Network Seminar, Oslo.

Å bli politi: Klasse, kultur, identitet (arbeidstittel)

Doktorgradsstipendiat Pål Winnæss. IKRS, Det juridisk fakultet, UiO. 

Prosjektet søker å finne svar på hva som former politistudentene og hvordan de former seg selv frem mot en yrkeskarriere som politi. Prosjektet har fokus på hvilke type studenter som velger å utdanne seg til politi, og identitetsarbeidet som gjøres i løpet av studietiden på PHS, i praksis i politiet og på fritiden – altså studentene imellom, mellom studenter og lærere, i samhandling med praktiserende politi og i andre sosiale sammenhenger studentene inngår i. 

Presentasjon 2018:

  • Winnæss, P. & Damen, M.-L. (2018, august). Learning to become a police: Understanding learning and job preferences of Norwegian police students in a comparative perspective. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.
Sist oppdatert: |