Hopp til innhold

Politiet som samfunnsinstitusjon

Prosjektene som er tilknyttet dette området, tar for seg politiets samhandling, roller og funksjoner i forhold til ulike deler av befolkningen og til andre samfunnsinstitusjoner.

FIKS-prosjektet (Bygge kompetanse for å beholde kompetanse / Fix the system and achieve unique institutional goals)

Tina Luther Handegård (prosjektleder), Brita Bjørkelo, ,, og er prosjekteier.

Formålet med prosjektet er å øke kjønnsbalansen i toppstillinger i forskning ved PHS, eksempelvis professor. Prosjektet retter seg mot ansatte i førstestillinger, deres ledere og FoU-utvalget - og omfatter interne og eksterne tiltak. Prosjektet er NFR-finansiert og løper fra 2015 til 2018.

De fire overordnede målsettingene for prosjektet er:

  • Øke antallet professorer generelt og antallet kvinnelige professorer spesielt 
  • Gjennomføre en forskningsbasert kartlegging og analyse av hva som hemmer og fremmer mulighetene for kvalifisering til faglige toppstillinger og forskningsledelse 
  • Gjennom tiltak for varig kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse skapes det mulighet for å styrke politivitenskap som faglig disiplin for å møte det unike nasjonale ansvaret PHS har. Premisset er at kjønnslikestilling bidrar til å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning
  • Forskningsbasert kunnskap vil igjen bidra inn i PHS sitt unike nasjonale ansvar for kunnskapsbasert ledelse i politiet, kunnskapsstyrt politiarbeid og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag

Følg med på arbeidet med FIKS-prosjektet

Politi og publikum

Marit Egge, Jon Strype og Gunnar Thomassen

Prosjektet startet opp med en todelt målsetting. For det første å undersøke hvordan folks holdninger til politiet ble påvirket av politiets innsats i forbindelse med terrorhandlingene i 2011, og dernest å undersøke selve tillitsbegrepet mer inngående. Etter oppstart i 2011 er det samlet inn data gjennom til sammen fem spørreundersøkelser. I tillegg har det vært to begrensede datainnsamlinger knyttet til undersøkelsens nøkkelspørsmål, den siste i desember 2014. Dette har gitt mulighet for å bygge opp en base med data om forholdet mellom politi og publikum over tid, noe som er særlig interessant fordi det sammenfaller med store endringsprosesser i etaten.Undersøkelsen er designet slik at det er mulig å gjøre sammenligninger med politiets innbyggerundersøkelser og undersøkelsene av holdninger til politiet i European Social Survey 2010. Prosjektet fortsetter i 2016.

Publikasjon i 2015:

  • Thomassen, G., Strype, J. og Egge, M. (2015, februar). Trust in the aftermath of terror. [Blogginnlegg]. OUPblog: Oxford University Press'sAcademic Insights for the Thinking World.

Diskursen om det gode politi. En analyse av det norske politiets idégrunnlag i perioden 1814 - 1940

Doktorgradsstipendiat Birgitte Ellefsen

Dette prosjektet handler om den historiske utviklingen av politi som begrep og institusjon. Prosjektets studieobjekt er norske politireformer i perioden 1682 til 1940, og problemstillingen er å undersøke hvordan politi har blitt begrepet (fattet, forstått og forestilt). Problemstillingen undersøkes gjennom tekstanalyse av et større kildemateriale (Lover og instrukser, Stortingsforhandlinger, Justisdepartementets arkiv, aviser, politiske skrifter og politiforeningenes arkiver). Målet er å rekonstruere politibegrepets mangfold av betydninger og bruksmåter til ulike historiske tider, for på denne måten å synliggjøre hva politi har betydd i fortiden og hvilke begrensninger og muligheter som ligger nedfelt i politihistorien. I en samtid der politiet reformeres og hvor myndighetenes fokus hovedsakelig er fremtidsrettet, bidrar dette prosjektet med kunnskap og oppmerksomhet om betydningen av den fortid som ligger nedfelt i politi som begrep og institusjon.

Publikasjoner i 2015:

  • Ellefsen, B. (2015). The Making of a new police: An analysis of the Norwegian police discourse 1814-1866 (s. 105-118). I  R. Granér & O. Kronkvist (Red.) The Past, the present and the future of police research: Proceedings from the fifth Nordic Police Research seminar. Växjö: Linnéuniversitetet.
  • Ellefsen, B. (2015). Nærpolitireformen - en språkreform? Politiforum. 

Utførende redskap, forvaltningsbyråkrat eller samfunnsoppdrager? Idealer og realiteter om norske politi- og lensmannsbetjenter som rettshåndhevere (foreløpig tittel)

Doktorgradsstipendiat Geir Heivoll

Helt siden politi- og lensmannsetaten ble en statlig forvaltningsorganisasjon, og politi- og lensmannsbetjenter offentlige tjenestemenn og -kvinner, har politiet ikke bare vært gitt i oppgave å forebygge, avverge og stanse straffbare handlinger, men også å forfølge personer som likevel begår slike handlinger: politiet har vært gitt i oppgave å fungere som rettshåndhevere. I praksis har ordenspolitiet stått for en vesentlig del av denne rettshåndhevelsen. Samtidig har det like lenge hersket betydelig grad av uklarhet rundt hvilke normative forventninger samfunnet har til ordenspolitiet som rettshåndhevere, og hvorvidt ordenspolitiet innfrir disse forventningene.

I dette prosjektet undersøkes de normative forventningene til ordenspolitiet og ordenspolitiets betjenter som rettshåndhevere nærmere, slik de har vokst frem fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag, samt forholdet mellom de ideale normative forventningene og de normer og verdier som preger betjentenes rettshåndhevelse i praksis. Prosjektet er tverrvitenskapelig, og basert på historievitenskapelige, rettsvitenskapelige og samfunnsvitenskapelig kvalitative metoder. Formålet med prosjektet er å gi et bidrag til en bedre politivitenskaplig forståelse av disse spørsmålene, i spenningsfeltet mellom juridiske, samfunnsfaglige og etiske perspektiver.

Fengsel eller frihet. Om grensen mellom ubetinget fengsel og mildere reaksjoner

Doktorgradsstipendiat Morten Holmboe

Ph.d.-avhandling om reaksjonsfastsettelse i grenselandet mellom fengsel og mildere reaksjoner. Prosjektet ble påbegynt i 2011, og avhandlingen ble levert i 2015. Avhandlingen ble forsvart ved Universitetet i Oslo i februar 2016.

Sentrale punkter i avhandlingen er hvordan straff begrunnes av lovgiveren og av domstolene, om bruk av såkalt restorative justice (gjenopprettende prosess) i rettspleien, og om konsekvensene av reaksjonsvalget senere (politiattester, tap av førerett, tap av rett til arv og forsikringsytelser o.s.v). 

Politimonopolets (politimyndighetens) kjerne og yttergrense - Privatisering og bruk av begrenset politimyndighet (foreløpig tittel)

Doktorgradsstipendiat Per Håkon Sand

Politimyndigheten, enhetspolitiet og den politiutdannede profesjonen blir i dag utfordret av private aktører utenfor politiet og sivilt personell med meddelt begrenset politimyndighet. En spissformulering er at politimonopolet viskes ut av private aktører i ytterkant og uthules av personell med meddelt begrenset politimyndighet. Den overordnede problemstillingen er om ressursene i samfunnet innenfor de ulike fagområdene for politimonopolet utnyttes på en hensiktsmessig måte.

Prosjektet vil behandle spørsmålet i fire underkategorier: (1) Regler og praksis for politimonopolet og innenfor privat polisiær virksomhet, (2) Regler og praksis innenfor begrenset politimyndighet, (3) Komparative analyser av sammenlignbare land og (4) Vurderinger og muligheter for Norge fremover.

Prosjektet vil søke å klargjøre innholdet i de internrettslige hjemlene for politimonopolet og begrenset politimyndighet, og klarlegge rammene for ulik sivil polisiær virksomhet. Videre vil prosjektet gjennomføre undersøkelser av omfanget og typer av sivil polisiær virksomhet og begrenset politimyndighet i Norge. Undersøkelsene skal avklare om virksomhetene er innrettet i tråd med regelverket, og belyse omfanget av ressurser som finnes på de ulike områdene. Deretter vil prosjektet foreta komparative undersøkelser av sammenlignbare land, som vil inngå i en totalvurdering av muligheter og hensiktsmessige fremtidige løsninger i Norge.

Regelverket gjennomgås og drøftes ved bruk av rettsdogmatisk metode, og undersøkelsene gjennomføres ved bruk av kvantitativ metode. Avslutningsvis skal det foretas rettspolitiske vurderinger.

Sist oppdatert: |