Hopp til innhold

Politiets strategier, praksis og metoder

Prosjektene som er tilknyttet dette området, analyserer den politifaglige tilnærmingen til praksisfeltet, fra generelle strategier til spesifikke arbeidsmetoder.

Politimetoder i endring/New Trends in Modern Policing

Helene O. I. GundhusPaul LarssonJohanne Yttri Dahl og Annette Vestby

Politihøgskolen er av Norges Forskningsråd bevilget forskningsmidler til prosjektet «Politimetoder i endring» under programmet «Strategiske høgskoleprosjekter» som skal pågå i 2015 - 2019. I prosjektet skal fem ulike caser knyttet til økonomisk kriminalitet, MC-kriminalitet og motorsykkelgjenger, volumkriminalitet og transnasjonalt politiarbeid kartlegges for å utforske trender i moderne politiarbeid. Prosjektet ledes av Helene O. I. Gundhus.

Formålet med prosjektet er å utforske den økende sammenflettingen av politimetoder som tas i bruk før lovbrudd oppstår (proaktivt politiarbeid), og polititiltak i etterkant av lovbruddet (reaktivt politiarbeid). Tradisjonelt har kriminalitetsforebygging og etterforskning vært atskilte politimetoder. I dag forventes det at politiet er i forkant og jobber både proaktivt og reaktivt mot en rekke lovbrudd, som organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og volumkriminalitet. Dette krever at politiet får kunnskap om kriminalitet som planlegges og pågår. Det er i den forbindelse at etterretning, proaktiv etterforskning, kriminalitetsanalyser, overvåkning og provokasjon får sentral betydning.

Prosjektet vil utforske dilemmaer og spørsmål som oppstår ut fra bruk av nye politimetoder, den nye rollen til politiet i samfunnet og utvisking av skiller mellom proaktive og reaktive politimetoder. Basert på velvalgte caser vil prosjektet utforske aspekter ved politiarbeid vi nå mangler kunnskap om, både internasjonalt og i Norge. Prosjektet vil dermed bidra til ny empirisk kunnskap og teoriutvikling, noe som er viktig for utdanningen av et høyt kvalifisert politi.

Politiets rolle og oppgaver i det digitaliserte samfunn

Inger Marie Sunde

Politiets rolle og oppgaver i det digitaliserte samfunn - «Digitalt politiarbeid» - er et satsingsområde for Politihøgskolen. Satsingen gjelde forskning, utdanning og utviklingsarbeid. Forskningen retter seg mot temaer i spenningsfeltet mellom forventningen om en rimelig grad av effektivitet i politiets forebyggende og etterforskende metoder, samtidig som metodene ikke må krenke grunnleggende rettigheter og må etterleve rettsstatkrav. Særlig utsatt er retten til privatliv, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og tanke- og trosfrihet.

Publikasjon/aktivitet i 2015:

  • Sunde, I. M. (2015). Databevis. I Bevis i straffesaker: Utvalgte emner. (s. 599-633). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Sunde, I.M. (2015). Forutseende politi. [Deltakelse i Teknologirådets ekspertpanel for rapporten]. [Oslo: Teknologirådet].

Etterforskningsledelse           

Jon-Andre Nilsen og Terje Aaserud

Et viktig og til dels avgjørende element i alle saker politiet etterforsker, er måten saken blir ledet på.

Etterforskningsledelse (e-ledelse) vektlegges derfor som et viktig satsningsområde når «kvalitet i etterforskningen» settes på dagsorden, både fra Riksadvokaten og i POD-regi. 

I vårt forskningsprosjekt har vi fokus på den politifaglige e-ledelsen, men dette må selvsagt sees i lys av samhandlingen med den påtalefaglige etterforskningsledelsen.

Prosjektet har som hensikt å undersøke e-ledelse som praksis, med fokus på kvalitet og utvikling. Vi ønsker å undersøke hva e-ledere gjør og hvilke rammebetingelser de er undergitt. På denne måten kan vi danne oss et bilde av kvaliteten i yrkesutøvelsen og om hvordan e-ledere kan drive og driver kvalitetsutvikling i praksishverdagen.

Sentrale problemstillinger i studien er:

  • Hva gjør e-ledere
  • Hvem er e-lederne?
  • Hva forventes av dem?
  • Hvordan lærer de av hverandre?

Prosjektet startet høsten 2015, feltarbeidet avsluttes høsten 2016 og arbeidet med publiseringer antas å starte opp i 2017-18. Utvalget består av sju e-ledere. Deltakerne er valgt ut av ledelsen i et politidistrikt ut fra at de allerede har eller er tiltenkt funksjonen som e-ledere i det «nye» politidistriktet.  Studien samler data gjennom intervjuer, observasjoner, tidsregistrering og fellessamlinger for kollegalæring. Vi vektlegger en hermeneutisk tilnærming og deler av prosjektet kan betegnes som aksjonsforskning. 

Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell

Tore Bjørgo

Dette bokprosjektet tar utgangpunkt i en generell modell med ni kriminalitetsforebyggende mekanismer: bygge moralske barrierer, redusere rekruttering, avskrekking, avverging, inkapasitering, beskytte sårbare mål, redusere utbytte, redusere skade og rehabilitering. Studien anvender denne modellen på helt forskjellige former for kriminalitet, som terrorisme, innbrudd i bolig, promillekjøring, kriminelle ungdomsgjenger og organisert kriminalitet. Selv om de forebyggende mekanismene er de samme, er det svært ulike virkemidler som kan benyttes for å aktivere for eksempel avverging for disse ulike kriminalitetsformene.

Prosjektet bygger videre på boken «Strategies for Preventing Terrorism», som ble utgitt på Palgrave Macmillan i 2013, hvor modellen anvendes på én av de ovennevnte kriminalitetsformene. I den nye boken anvender Bjørgo den samme teoretiske modellen på en rekke andre kriminalitetsformer. Norsk utgave ble utgitt på Universitetsforlaget i 2015, mens en noe utvidet engelsk utgave blir utgittt på Palgrave Macmillan i 2016.

Publikasjon i 2015:

  • Bjørgo, T. (2015). Forebygging av kriminalitet. Oslo: Universitetsforlaget.

Les mer om den helhetlige modellen

Refleksjon og erfaringslæring i politiutdanningen

Joshua Phelps og Jon Strype

Prosjektet «Refleksjon og erfaringslæring» i politiutdanningen studerer faktorer som fremmer og hemmer erfaringslæring og refleksjon i politiutdanningen. Prosjektet består av flere delstudier. Blant annet belyser prosjektet effekten av bruk av kroppsbærende kamera i erfaringslæring i forbindelse med praktiske øvelser i utdanningen. Dessuten belyses sosialpsykologiske faktorers betydning for læring og læringsutbytte. Studien gjennomføres i samarbeid med forskere fra London School of Economics and Political Science.

Profiling the Effective Detective

Doktorgradsstipendiat Ivar A. Fahsing

Prosjektet vil undersøke hvordan ulike situasjonelle og individuelle faktorer kan påvirke kritiske beslutninger i etterforskning av alvorlig kriminalitet, og hvordan man kan utvikle mer robuste og effektive etterforskningsledere. Prosjektet har en sammenlignende eksperimentell metodikk og er forankret ved Göteborgs universitet.

Publikasjoner/foredrag i 2015:

  • Fahsing, I. A. & Ask, K. (2015). The Making of an expert detective: The Role of experience in English and Norwegian police officers’ investigative decision making. Psychology, Crime and Law, 22(3), 203-223.
  • Fahsing, I. A. (2015, oktober). In search of a detective personality. The 11th meeting of the Nordic Network for Research on Psychology and Law, Reykjavik.

Kvalitet i etterforskningen

Et tredelt forskningsprosjekt med selvstendige bidrag fra Tor-Geir Myhrer, Johannes Knutsson og Trond Myklebust i samarbeid med Arbeids- og organisasjonspsykologi, UiO. Prosjektet ser på ulike sider av politidistriktenes straffesaksbehandling.

Professor Johannes Knutsson analyserer saksgjennomstrømningen og måltall basert på registreringer i STRASAK, og om det på dette grunnlaget kan identifiseres forhold som bedrer kvaliteten på etterforskningen. Hans rapport Måling av effektivitet i etterforskning: Delrapport i «Etterforskningsprosjektet ble utgitt i serien PHS Forskning i 2013.

Politiinspektør Trond Myklebust har i alle politidistriktene gjennomført strukturerte intervjuer med politimester/kriminalsjef, leder for etterforskningsavdelingen, og en erfaren politietterforsker. Intervjuene har dreid seg om hva de som anser som hhv. styrker (Strength), svakheter (Weakness), muligheter (Opportunities) og trusler (Threats) ved distriktenes etterforskningsvirksomhet, som bakgrunn for en såkalt «SWOT-analyse». I alt 90 polititjenestepersoner, 27 fagansatte ved PHS, og samtlige ansatte ved ØKOKRIM er intervjuet. Det samlede datamaterialet består av over 150 timer med intervjuer som gir mer enn 25 000 enkeltstående utsagn om etterforskning, samt 150 spørreskjema om organisasjonskultur. Alt er analysert opp mot psykologiske teorier og metoder.

Leveranser på prosjektet i 2015 er: 15 masteroppgaver i arbeids- og organisasjonspsykologi. 21 inviterte konferansebidrag, 16 presentasjoner i ytre etat og særorgan, samt bidrag i rapporter.

Tredje del, som forestås av professor Tor-Geir Myhrer, er knyttet til den påtalemessige ledelse og behandling på etterforskningsstadiet. Det foretas en nærmere analyse av hvilke komponenter kvalitet i etterforskningen består av, og med særlig vekt på hvilket ansvar den påtaleansvarlige i den enkelte sak har for kvaliteten. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse rettet til politidistriktenes politiadvokater med utvidet påtalekompetanse etter straffeprosessloven § 67 2. ledd bokstav b-d, jf. 3. ledd 2. pkt. Siktemålet med undersøkelsen er blant annet å få statistiske data over hvor ofte det utøves påtalemessig ledelse av etterforskningen, hva den består i, og eventuelt hva som er årsaken til at den lokale påtalemyndigheten ikke griper inn i etterforskningen.

Publikasjon i 2015:

  • Myhrer, T.-G. (2015). Kvalitet i etterforskningen: Særlig om påtaleansvarliges rolle og betydning: Delrapport i «Etterforskningsprosjektet». (PHS Forskning 2015: 1). Oslo: Politihøgskolen.

Kartlegging og registrering av tilrettelagte avhør (tidligere dommeravhør)

Trond Myklebust

Årlig kartlegging av politiets praksis knyttet til gjennomføring av tilrettelagte avhør. Denne kartleggingen har blitt gjennomført siden oppstarten av ordningen med utenomrettslige dommeravhør av barn i 1994. Datamaterialet gir en kvantitativ oversikt over de dommeravhørene som gjennomføres, og brukes i en rekke analyser, oversiktsrapporter og publiserte fagartikler.

Nasjonalt er dette den eneste oversikten i sitt slag, og den årlige kartleggingen vil fortsette.

Publikasjon i 2015:

  • La Rooy, D. J., Brubacher, S. P., Aromäki-Stratos, A., Cyr, M., Hershkowitz, I., Korkman, J., Myklebust, T., Naka, M., Peixoto, C. E., Roberts, K. P., Stewart, H. & Lamb, M. E. (2015). The NICHD protocol: A review of an internationally-used evidence-based tool for training child forensic interviewers. Journal of criminological research, policy and practice, 1(2), 76-89.

Politiet i endring

Trond Myklebust

Forskningsavdelingen ved Politihøgskolen og faggruppen for arbeids- og organisasjons-psykologi ved Psykologisk institutt (PSI), Universitetet i Oslo har over flere år hatt et formelt samarbeid.

Ved inngangen til sammenslåingen til nye politidistrikt gjennomføres en kartlegging og spørreundersøkelse blant samtlige ansatte i en rekke politidistrikt. Undersøkelsen fokuserer på de organisatoriske sidene ved politiet og faktorer som man fra arbeids- og organisasjonsforskning har funnet viktige for hvordan utvikling, endring og læring kommer til uttrykk. I de ulike politidistriktene kartlegger en oppfatninger blant polititjenestepersoner, jurister og sivilt ansatte innen en rekke temaer.  De påfølgende analysene søker å se hvordan de ulike temaene påvirker forhold som motivasjon, endringsvilje, og stress. Resultatene vil på den ene siden belyse hvordan vi kan forstå den norske politiorganisasjonen i møte med de utfordringene den møter, samtidig som dataene gir et systematisk bilde av de konkrete distriktene som deltar.

Prosjektet sees på som så interessant at Psykologisk institutt, UiO, fullfinansierer en stipendiat på prosjektet.

Politiavhør i et internasjonalt perspektiv

Trond Myklebust

Gjennom fagnettverket The Investigative Inteviewing Research Group er Trond Myklebust, sammen med tre utenlandske kollegaer redaktør og medforfatter for tre bøker om avhør. Forfatterne er alle internasjonalt fremtredende praktikere eller akademikere innenfor sine ulike spesialområder. Fagbøkene vil presentere oppdatert oversikt og bidra til å bygge bro mellom fagene rettspsykologi, -lingvistikk, og etterforskning, med klare anbefalinger om «best praksis». Arbeid med bokprosjektene har pågått i 2015, og bøkene utgis i 2016.

Bruk av sikkerhetssamtalen

Trond Myklebust

Dette prosjektet ser nærmere på bruk av «sikkerhetssamtalen» som verktøy i de nasjonale klareringsmyndighetenes arbeid med klarering av personer i henhold til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Prosjektet ledes av Trond Myklebust, som også veileder en av masterstudentene i politivitenskap på dette datamaterialet.

Geografisk analyse av kriminalitet i Oslo - og effekter av politiets målrettede innsats

Silje Bringsrud Fekjær, Torbjørn Skardhamar, SSB, Torkild Hove Lyngstad, UiO og Willy Pedersen, UiO

PHS deltar i prosjektet Spatial distributions of crime in Oslo - local effects of interventions, finansiert av Forskningsrådet. Formålet er å undersøke sammenhengen mellom politiets innsats og kriminalitetsutviklingen ut fra et geografisk perspektiv. Ut fra nye analyseteknikker av spatiale data og informasjon fra politiets registre kan en få viktig informasjon om effektene av politiets tiltak, blant annet den nye innsatsen mot overskjenking og utelivsvold. Har SALUTT-prosjektet i Oslo redusert volden, eller flyttet den? En målsetting for prosjektet er å bidra til økt kunnskap om kriminalitet og politiets innsats, og slik forbedre politiets arbeidsmetoder.

Presentasjon i 2015:

  • Skardhamar, T., Fekjær, S. B. & Pedersen, W. (2015, september). Effects of a multi-component responsible beverage programme service (RBS) on violent assaults in Oslo. European Society of Criminology annual conference, Porto.

Politiet som lærende organisasjon

Linda Hoel og Brita Bjørkelo

Formålet med studien er å undersøke hva som skjer med Spesialenhetens administrative vurderinger i politidistriktene. Undersøkelsen omfatter intervjuer med politimestre om konkrete hendelser i deres politidistrikt og som ble anmeldt til Spesialenheten og hvor Spesialenheten etter etterforskning av saken kom frem til at intet straffbart var skjedd. Dog mente de at saken var kritikkverdig og ba om en administrativ vurdering av hendelsen med tanke på forbedring av praksis og rutiner.

Hvitvasking: Regulering og kontroll

Doktorgradsstipendiat Karsten Ingvaldsen

Det overordnede temaet for prosjektet har sitt utgangspunkt i hvitvaskingsloven, sist endret 15. april 2009. Nærmere bestemt undersøker prosjektet, både empirisk og teoretisk, ulike dimensjoner ved det kontrollregimet som er utviklet i Norge med sikte på å fremme lovens målsetting om å bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Dette inkluderer først og fremst politiets, Økokrims og enkelte rapporteringspliktiges kontrollpraksiser.

Mapping the efficacy of human intelligence gathering techniques

Pär Anders Granhag

Today there is vast research on how to interview witnesses and suspects, and how to interview to detect deception. However, research on how to most effectively elicit human intelligence (HUMINT) is almost nonexistent. The present project sets off to test the comparative effectiveness of different HUMINT gathering techniques, with a particular focus on the so-called Scharff technique. A further aim was to suggest a novel set of measure to be used for assessing the efficacy of HUMINT gathering techniques. The project is financially supported by the High-Value Detainee Interrogation Group (HIG), which is a unit within the FBI.

Publikasjoner i 2015:

  • Shaw, D.J., Vrij, A., Leal, S., Mann, S., Hillman, J., Granhag, P.A. & Fisher, R.P. (2015). Mimicry and investigative interviewing: Using deliberate mimicry to elicit information and cues to deceit. Journal of Investigative Psychology and Offender Profiling, 12, 217-230. doi: 10.1002/jip.1438
  • Granhag, P.A., Oleszkiewicz, S., Strömwall, L.A. & Kleinman, S, M. (2015). Eliciting intelligence with the Scharff technique: Interviewing more and less cooperative and capable sources. Psychology, Public Policy & Law, 21(1), 100-110.

The Strategic Use of Evidence (SUE) technique and how to elicit admission from (guilty) suspects

Pär Anders Granhag

Research on interviewing suspects has by tradition been occupied by false confessions, interview tactics that should be avoided, and factors that may put the innocent at risk. While such research is of utmost importance, it should be complemented by research that deals with how to obtain true confessions and admissions from guilty suspects. The current project draws on knowledge on suspects’ counter-interrogation tactics and how these can be affected by interviewing in a strategic (yet ethically sound) manner. A part of this project is supported by the Erasmus Mundus Joint Doctoral program, ‘The House of Legal Psychology’.

Publikasjoner i 2015:

  • Granhag, P.A., Rangmar, J. & Strömwall, L.A. (2015). Small cells of suspects: Eliciting cues to deception by strategic interviewing. Journal of Investigative Psychology and Offender Profiling, 12(2), 127-141.
  • Tekin, S., Granhag, P.A., Strömwall, L.A., Mac Giolla, E., Vrij, A. & Hartwig, M. (2015). Interviewing strategically to elicit admissions from guilty suspects. Law and Human Behavior, 39(3), 244-252. doi: 10.1037/lhb0000131
  • Granhag, P.A., & Hartwig, M (2015). The Strategic Use of Evidence (SUE) technique: A conceptual overview. I P.A. Granhag,  A. Vrij, & B. Verschuere (Eds). Deception detection: New challenges and cognitive approaches (s. 231-252). Chichester: Wiley Blackwell.
  • Granhag, P.A., Hartwig, M., Mac Giolla, E. & Clemens, F. (2015). Suspects’ verbal counter-interrogation strategies: Towards an integrative model. I P.A. Granhag,  A. Vrij, & B. Verschuere (Eds). Deception detection: New challenges and cognitive approaches (s. 293-313). Chichester: Wiley Blackwell.
  • Luke, T., Hartwig, M., Shamash, B. & Granhag, P.A. (2015). Countermeasures against the Strategic Use of Evidence technique: Effects on suspects’ strategies. Journal of Investigative Psychology and Offender Profiling. doi: 10.1002/jip.1448

Discriminating between true and false intentions

Pär Anders Granhag

Almost all research on how to detect deception in legal settings deals with past actions. The current project takes a different route by focusing on how to interview to reliably discriminate between a person who expresses a true intention and a person who lies about his or her intentions (masking criminal intent by using a cover story). The outcome of the project is of relevance to security, intelligence and law enforcement settings. This project, which was closed during 2015, was financially supported by the High-Value Detainee Interrogation Group (HIG, FBI).

Publikasjoner i 2015:

  • Mac Giolla, E. & Granhag, P.A. (2015). Detecting false intent among small cells of suspects: Single vs. repeated interviews. Journal of Investigative Psychology and Offender Profiling, 12, 142-157.
  • Sooniste, T., Granhag, P.A., Strömwall, L.A., & Vrij, A. (2015). True and false intentions: Using the Cognitive Interview to magnify the differences. Scandinavian Journal of Psychology, 56(4), 371-378. doi: 10.1111/sjop.12216
  • Mac Giolla, E., Granhag, P.A., & Vrij, A. (2015). Discriminating between true and false intentions. I P.A. Granhag, A. Vrij, & B. Verschuere (Eds). Deception detection: New challenges and cognitive approaches (s. 155-174). Chichester: Wiley Blackwell. 

Investigative interviewing of traumatised interviewees

Doktorgradsstipendiat Patrick Risan

Prosjektet ser på avhørene av overlevende etter Utøya. Gjennom intervjuer av 21 etterforskere som jobbet på Utøya-saken, var målsettingen å undersøke hvilke forhold som kan lede til at etterforskeren etablerer og opprettholder kontakt og kommunikasjon med traumatiserte personer i avhør, og hvilke utfordringer som her kan oppstå.

Avhør av traumatiserte

Doktorgradsstipendiat Kristina Kepinska Jakobsen

Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til en bedre forståelse av politiets fremgangsmåter i avhør av traumatiserte personer. Det fokuseres spesielt på hvordan politiet kan tilrettelegge og gjennomføre avhør på en måte som både tar hensyn til de polisiære og juridiske krav, og til den som avhøres sin sinnstilstand.

Datamaterialet består av: (1) videoopptak av 20 fornærmede, (2) intervjuer med de 18 etterforskerne som har gjennomført avhørene av de fornærmede og( 3) intervjuer med de 20 fornærmede.        

Prosjektet er et delprosjekt av «Rettsprosessens innvirkning på Utøya-ungdommens psykiske helse» og er et samarbeidsprosjekt mellom NKVTS, Politihøgskolen og  Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, UiO.

Kontroll og etterforskning av transnasjonal miljøkriminalitet

Doktorgradsstipendiat Siv Runhovde

Doktorgradsprosjektet er en kvalitativ studie av norske kontrollmyndigheters innsats mot ulovlig innførsel og utførsel av utrydningstruede dyre- og plantearter. Fokuset ligger på kontrollvirksomhet som foregår i grensenære områder, og politi og tollvesen er de mest sentrale aktørene i studien. Prosjektet tar sikte på å undersøke i hvilken grad tjenestepersonenes bevissthet og kunnskap om feltet har betydning for avdekking av saker, i hvilken grad organisatoriske faktorer i politiet og tollvesenet har betydning for innsatsen, samt diskutere hvordan man best mulig kan regulere slik kriminalitet innenfor dagens lovgivning.

Publikasjon i 2015:

  • Runhovde, S. (2015). Seizures of inconvenience?: Policy, discretion and accidental discoveries in policing the illegal wildlife trade at the Norwegian border. Crime, law and social change, 64(2), 177-192. doi: 10.1007/s10611-015-9596-0

Forsvarets bistand til politiet: En studie av de rettslige rammebetingelsene for Forsvarets bistand til politiet, med hovedvekt på spørsmål knyttet til vilkårene for slik bistand

Doktorgradsstipendiat Kai Spurkland

Målet for avhandlingen er å foreta en rettsdogmatisk analyse av de rettslige rammebetingelsene for Forsvarets bistand til politiet. Hovedvekten vil bli lagt på problemstillinger knyttet til vilkårene for at slik bistand kan ytes. Dette reiser rettslige spørsmål på flere nivåer. Grovt sett kan problemstillingene deles i tre grupper - uten vanntette skott i mellom.

Den første gruppen av problemstillinger er spørsmål på et konstitusjonelt og folkerettslig nivå. Denne gruppen omfatter problemstillinger knyttet til hvilke krav Grunnloven § 99 annet ledd stiller til den nasjonale reguleringen av bistand fra Forsvaret til politiet: Er det krav om hjemmel i formell lov? Hvilke former for bistand omfattes i så fall av lovkravet? Setter Grunnloven noen begrensninger for hva som kan reguleres i lov? Setter Grunnloven krav til den nærmere utformingen av loven? Tilsvarende problemstillinger oppstår i forhold til folkeretten.

Den andre gruppen av problemstillinger knytter seg til vilkårene for at Forsvaret skal kunne gi bistand. Her er det tre hovedproblemstillinger: Hvilke politioppgaver kan utføres med bistand fra Forsvaret? I hvilke situasjoner kan politiet søke bistand fra Forsvaret? Hva slags bistand kan Forsvaret gi politiet?

Den tredje gruppen av problemstillinger er spørsmål knyttet til den praktiske gjennomføringen av Forsvarets bistand til politiet, herunder spørsmål om begrenset politimyndighet til forsvarspersonell, spørsmål om bevæpning, spørsmål om instruksjonsmyndighet og kontroll, spørsmål om Forsvaret kan sette betingelser for bistand, spørsmål om informasjonsutveksling, spørsmål om beslutningsprosedyrer og spørsmål om planverk, opplæring og øvelser.

«Politi og skjønn» – en studie av politiets skjønnsutøvelse i ordenstjeneste, sett i lys av rettslige rammer

Doktorgradsstipendiat Hild Rønning

Formålet med doktorgradsprosjektet er å undersøke hvordan skjønnsutøvelsen til et utvalg politibetjenter i ordenstjeneste forholder seg til de rettslige rammene som gjelder for denne. Fokus er spesielt rettet mot politibetjentenes vurderinger av hvorvidt de skal gripe inn i en situasjon, med hvilket middel det gripes inn, og hvorvidt antatte straffbare forhold straffeforfølges. Det ses også på hvordan faktum utredes, samt hvordan nevnte beslutninger dokumenteres og kvalitetssikres. Studien omfatter således faktumskjønn, lovbundet skjønn og diskresjonært skjønn. Prosjektet gjennomføres ved hjelp av observasjoner, intervjuer, dokumentstudier og rettsdogmatisk metode.

Den Digitale Timen

Inger Marie Sunde

Den Digitale Timen (DDT) er et forskningsdrevet tiltak for å bidra til politifaglig utvikling i det digitaliserte samfunnet. DDT gjennomføres 3-4 ganger per semester som et seminar for Politihøgskolens ansatte, studenter og etatskolleger. Formålet er å belyse utviklingen i digital kommunikasjonsteknologi, sosiale medier osv., og bevisstgjøre muligheter og utfordringer i alle deler av politiets arbeid. DDT ledes av en programkomite: Inger Marie Sunde (komiteens leder), Nina Sunde, Christine Nordsletten, Fredrik Jul Kaltenborn, Leif Erik Andreassen, Geir Andresen, Nils Petter Michalsen og Trude Sundby. 

Sist oppdatert: |