Hopp til innhold

Prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd

Her finner du en oversikt over forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd.

Bygge kompetanse for å beholde kompetanse / Fix the system and achieve unique institutional goals (FIKS)

Tina Luther Handegård (prosjektleder), Brita Bjørkelo, Liv Finstad (UiO / professor II, PHS), Nina Jon, Kathrine Berg og Knut Evensen

Målgruppen for FIKS-prosjektet er ansatte med førstestillingskompetanse, deres ledere og FoU-utvalget. Alle PHS-ansatte i stilling som førsteamanuensis har muligheten til å delta i kvalifiseringsgrupper mot et professorløp. Det er for tiden tre kvalifiseringsgrupper i tillegg til at PHS og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter(KRUS) har satt i gang et kvalifiseringsløp for førstelektorer mot dosent.

Hovedmål:

  • Øke antallet professorer ved PHS generelt, og antallet kvinnelige professorer spesielt. Minimum tre kvinnelige professorer i løpet av tre år.
  • På lang sikt: Styrke politivitenskap som faglig disiplin gjennom varig kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Kjønnslikestilling bidrar til å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Forskningsbasert kunnskap vil igjen bidra inn i PHS sitt unike ansvar for kunnskapsbasert ledelse i politiet.

Delmål:

  • Gjennomføre en forskningsbasert kartlegging og analyse av hva som hemmer og fremmer mulighetene for kvalifisering til faglige toppstillinger og forskningsledelse.
  • Utarbeide lokale kriterier for opprykk til professor.
  • Videreføre arbeidet med professorkvalifiseringsgrupper, ledet av ekstern professor. Fordele og tildele FoU-tid som tilgodeser prosjektets strategiske hovedmålsetting om minimum tre kvinnelige professorer.
  • Øke ledernes kunnskaper og ferdigheter i kunnskapsledelse.

Prosjektperioden går fra 1. april 2015 til 1. april 2018.

Publikasjoner og foredrag 2018:

  • Bjørkelo, B. & Finstad, L. (2018). Bygge kompetanse for å beholde kompetanse: Fix the system and achieve unique institutional goals. Sluttrapport for FIKS-prosjektet ved Politihøgskolen (PHS Forskning 2018:6). Oslo: Politihøgskolen.
  • Villman, E. & Bjørkelo, B. (2018). Intern FOU analyse: Delrapport i FIKS prosjektet. Oslo: Politihøgskolen.
  • Bjørkelo, B. (2018, mars). FIX’ing experiences: On temporary and sustainable effects of the FIX-project. FIX project, closing conference, Politihøgskolen, Oslo.

Computational Forensics for Large-Scale Fraud Detection (ArsForensica)

Katrin Franke (prosjektleder, NTNU i Gjøvik), Jul Fredrik Kaltenborn og Inger Marie Sunde 

Prosjektet finansierer i alt 7 stipendiater, bl.a. Jul Fredrik Kaltenborn fra PHS. Prosjektet undersøker bruken av forskjellige former for kunstig intelligens i analyse av stordata, med formål om å avdekke, forebygge og etterforske økonomisk kriminalitet. Kaltenborns prosjekt belyser rettslige aspekter ved slik utnyttelse av stordata. Han er tatt opp på ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet (UiO), og følger i tillegg prosjektopplegget som arrangeres av NTNU. Professor Inger Marie Sunde (PHS) er veileder og førsteamanuensis Maria Astrup Hjort (UiO) biveileder.

Prosjektet er finansiert av NFRs IKTPluss.

Politimetoder i endring/New trends in modern policing

Helene O. I. Gundhus (prosjektleder UiO / professor II, PHS), Paul Larsson, Johanne Yttri Dahl, Annette Vestby, Synnøve Økland Jahnsen og Heidi Fischer Bjelland

Formålet med prosjektet er å utforske den økende sammenflettingen av politimetoder som tas i bruk før lovbrudd oppstår (proaktivt politiarbeid) og polititiltak i etterkant av lovbrudd (reaktivt politiarbeid). Tradisjonelt har kriminalitetsforebygging og etterforskning vært atskilte politimetoder. I dag forventes det at politiet er i forkant og jobber både proaktivt og reaktivt mot en rekke lovbrudd – som økonomisk kriminalitet, arbeidsmarkedskriminalitet, vinningskriminalitet og menneskehandel. Dette krever at politiet får kunnskap om kriminalitet som planlegges og pågår. Det er i den forbindelse at etterretning, proaktiv etterforskning, kriminalitetsanalyser, overvåkning og provokasjon får sentral betydning. Prosjektet vil utforske dilemmaer og spørsmål som oppstår ut fra bruk av nye politimetoder, den nye rollen til politiet i samfunnet og utvisking av skiller mellom proaktive og reaktive politimetoder. Nærpolitireformens vekt på profesjonalisering, spesialisering, nye arbeidsmetoder, kunnskapsstyrte prosesser og etterretning undersøkes ut fra pågående prosjekter. Basert på velvalgte caser vil prosjektet utvikle kunnskap om lite utforskede sider ved politiarbeid, både internasjonalt og i Norge. Prosjektet vil dermed bidra til ny empirisk kunnskap og teoriutvikling, som er viktig for utdanningen av et høyt kvalifisert politi.

Seks underprosjekter:

1) Trender i politiets arbeid med mobil vinningskriminalitet
Johanne Yttri Dahl

Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan politiet arbeider med mobil vinningskriminalitet, og hvordan endringer i forholdet mellom politiets forebygging, etterretning og etterforskning kommer til syne på dette området.

2) Politiets metodebruk: Fra skjulte til dialogbaserte politistrategier
Paul Larsson

Prosjektet tar for seg politiets og Statens naturoppsyn (SNO) sin innsats på feltet illegal ulvejakt. Det bygger både på studier av caser og intervjuer av etterforskere i politiet lokalt, Økokrim og rovviltansvarlige i SNO. Hvordan etterforsker man «håpløse saker»? Med «håpløse saker» menes saker der man har få spor, tips av variabel kvalitet, avhør som ikke fungerer, mangel på lik og andre tekniske bevis. I disse sakene er publikum ofte lite hjelpsomme fordi de mener politiets innsats er en feilprioritering. Politiet selv er også delt i synet på hvor alvorlige disse lovbruddene er.

Publikasjoner og foredrag 2018:

  • Larsson, P. (2018). On the hunt: Aspects of the use of communicational control in Norway. I H. O. I. Gundhus, K.V. Rønn & N. R. Fyfe (Red.), Moral Issues in Intelligence-led Policing (s. 104–120). London: Routledge.
  • Larsson, P. (2018). Policing bikers: Confrontation or dialogue. Trends in Organized Crime, 22(5). https://doi.org/10.1007/s12117-018-9346-7
  • Larsson, P. (2018, august). On the hunt: Investigating illegal hunting by covert methods. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.

3) Organisert eller økonomisk kriminalitet?: Betydningen av politiets organisering og kompetanse
Annette Vestby

Hvordan ser kontrollapparatets institusjonelle konstruksjoner av organisert og økonomisk kriminalitet ut, og hvordan spiller disse inn i valg av saker og fremgangsmåter?

4) Facing Complexity: Police officers’ reasoning and response to human trafficking
Heidi Fischer Bjelland

Prosjektet undersøker politiets innsats på menneskehandelsfeltet. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan norsk politi møter det globale fenomenet ‘menneskehandel’, og hvilke utfordringer dette stadig foranderlige kriminalitetsfeltet stiller de lokale politiorganisasjonene overfor.

Heidi disputerte 25. januar 2019.

5) Politimetoder i endring: Politiets risikohåndtering og publikum
Helene O. I. Gundhus

Prosjektets overordnede problemstilling er å utforske hvordan utvisking av politimetodene forebygging, etterretning og etterforskning påvirker politiets risikohåndtering av ulike målgrupper. Gjennom ulike caser – fra empirisk undersøkelse av politifolks erfaringer med nærpolitireformen, bruk av etterretning i politiets kontroll av migrasjon til forebygging av ungdomskriminalitet – skal prosjektet belyse hvordan økende sammenfletting av politimetodene påvirker kunnskapsgrunnlag, prioriteringer og håndtering av ulike målgrupper for politiets arbeid. Dette undersøkes i lys av politireformens vekt på spesialisering, standardisering, digitalisering, etterretning og nye styringsstrukturer. Spørsmål som stilles er i hvilken grad nye rammebetingelser og målsettinger – spesielt politireformens vekt på målstyring, etterretning og spesialisering – bidrar til å endre politiets identitet og rolle i samfunnet. Prosjektet startet i 2017, og bygger på dokumentanalyse, intervjuer (individuelle og fokusgruppeintervjuer), observasjoner og spørreundersøkelse til alle politiutdannede og ledere i politidistriktene som ble sendt ut høsten 2018.

Publikasjoner og foredrag 2018:

  • Fyfe, N. R., Gundhus, H. O. I. & Rønn, K. V. (2018). Introduction. I H. O. I. Gundhus, K.V. Rønn & N. R. Fyfe (Red.), Moral Issues in Intelligence-led Policing (s. 1–22). London: Routledge.
  • Gundhus, H. O., Larsson, P., Sørli, V. L., Talberg, N. & Wathne, C. T. (2018). Nærpolitiidealet under press. I V. L. Sørli & P. Larsson (Red.), Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis (s. 341–365). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Gundhus, H., Talberg, N. & Wathne, C. T. (2018). Konturene av en ny politirolle: Politiansattes erfaringer med politireformen. I V. L. Sørli & P. Larsson (Red.), Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis (s. 199–222). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Gundhus, H. O. I. (2018). Reflexivity and theorizing: Conceptualizing the police role in migration control. I A. Fili, S. Jahnsen & R. Powell (Red.), Criminal justice research in an era of mass mobility (s. 173–185). London: Routledge.
  • Gundhus, H. O. I. (2018). Smart politiarbeid? Når skillene mellom etterretning, forebygging og etterforskning viskes ut. I A. Rønne & H. Stevnsborg (Red.), Ret SMART: Om smart teknologi og regulering (s. 145–170). København: Djøf Forlag.
  • Gundhus, H. O. I. (2018). Negotiating risks and threats: Securing the border through the lens of intelligence. I H. O. I. Gundhus, K.V. Rønn & N. R. Fyfe (Red.), Moral Issues in Intelligence-led Policing (s. 221–245). London: Routledge.
  • Gundhus, H. I. (2018, februar). Politimetoder i endring. Faglunsj, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo.
  • Gundhus, H. I. (2018, mars). Sorting out welfare: Crimmigration practices and abnormal justice in Norway. Tranformative borders and the politics of mobility in western liberal democraties, University of Leiden, Leiden.
  • Gundhus, H. I. (2018, mai). Politi, rett og samfunn: Nytt kunnskapsarbeid? Når etterretning, forebygging og etterforskning går i ett. Politi, rett, samfunn forskergruppe, Politihøgskolen, Oslo.
  • Gundhus, H. I. (2018, juni). Sorting out welfare: crimmigration practices and abnormal justice in Norway. Law and Society Conference, Toronto.
  • Gundhus, H. I. (2018, august). Management by concerns: Intelligence led policing and risks. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.
  • Gundhus, H. I. (2018, oktober). Reflexivity and theorizing: Conceptualizing the police role in migration control. Boklansering av Criminal justice research in an era of mass mobility, Universitetet i Oslo, Oslo.
  • Gundhus, H. I. (2018, oktober). Management by concerns: Intelligence led policing and risks. Lund University, Lund.
  • Gundhus, H. I. (2018, november). POP og etterretning. Foredrag for Politidirektoratets avdeling Forebygging og etterretning, Holmenkollen Park hotell, Oslo.
  • Gundhus, H. I. (2018, november). Politimetoder i endring. Presentasjon for Justisdepartementets Kriminalitetsforebyggende avdeling, Politihøgskolen, Oslo.

6) Theft and trafficking of art: A study on policing, prevention and security
Siv Rebekka Runhovde

Studien omhandler bekjempelse av kunst- og kulturminnekriminalitet i Norge, Frankrike og Italia, og søker å avdekke hva som kjennetegner kontrollvirksomheten i denne forbindelse, hvilke offentlige og private institusjoner som bidrar i kontrollen, samt i hvilken grad arbeidet kjennetegnes av en proaktiv versus reaktiv tilnærming. En av målsettingene er å drøfte hvordan norske myndigheter kan jobbe mer forebyggende på feltet.

Prosjektet er en 2-årig postdoc.

Foreløpige funn fra prosjektet ble presentert på to konferanser i 2018:

  • Runhovde, S. R. (2018, august). Cultural heritage crime: A study on policing, prevention and security. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.
  • Runhovde, S. R. (2018, november). Cultural heritage crime: A study on policing, prevention and security. ASC Conference, Atlanta.

Polisiær innsats mot illegal ulvejakt

Paul Larsson, Olve Krange (NINA) og Ketil Skogen (NINA)

Prosjektet tar for seg politiets og Statens naturoppsyn (SNO) sin innsats på feltet illegal ulvejakt. Det bygger både på studier av caser og intervjuer av etterforskere i politiet lokalt, Økokrim og rovviltansvarlige i SNO – 14 så langt. Hvordan etterforsker man «håpløse saker»? Med «håpløse saker» menes saker der man har få spor, tips av variabel kvalitet, avhør som ikke fungerer, mangel på lik og andre tekniske bevis. I disse sakene er publikum ofte lite hjelpsomme fordi de mener politiets innsats er feilprioritering. Politiet selv er også delt i synet på hvor alvorlige disse lovbruddene er.

Foredrag 2018:

  • Larsson, P. (2018, januar). Politiarbeid opp mot illegal ulvejakt. Konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn, Hamar.
  • Larsson, P. (2018, mars). Jakten på jegerne: Politiet og SNO sin innsats med å kontrollere illegal ulvejakt. Vargsymposiet, Vålådalen.
  • Larsson, P. (2018, august). On the hunt: Investigating illegal hunting by covert methods. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.
  • Larsson, P. (2018, september). Policing illegal hunting of wolves. Nordisk politiforskningsseminar, Umeå.

Security in Internet Governance and Networks: Analyzing the Law (SIGNAL)

Inger Marie Sunde

Prosjektet ledes av professor Lee Bygrave ved SERI (Det juridiske fakultet, UiO). Prosjektet har 3 stipendiater, hvorav Luca Tosoni skriver om personvern på feltet datakriminalitet. Tosoni er tatt opp ved doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet. Prosjektet er finansiert av NFRs IKTPluss.

Sist oppdatert: |