Hopp til innhold

Prosjekter finansiert av Politihøgskolen og samarbeidspartnere

Disse prosjektene er finansiert av Politihøgskolen og samarbeidspartnere.

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Brita Bjørkelo, Ingrid Helleve (UiB) og Aslaug Grov Almås (Høgskulen på Vestlandet)

Prosjektet er den norske delen av et internasjonalt samarbeidsprosjekt initiert av førsteamanuensis Brita Bjørkelo og universitetslektorZoe Morris ved Monash University (Melbourne, Australia). Alle prosjektmedlemmene er tidligere medlemmer av forskningsgruppen «Digitale Læringsfellesskap», som har hovedsete på Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, UiB.
De overordnede forskningsspørsmålene er hvordan lærerstudenter opplever de etiske aspektene ved bruk av Facebook, og hvordan lærerstudenter håndterer bruk av privat informasjon gjennom sosiale nettverk i sin profesjonelle utvikling som kommende lærere?

Prosjektet har også målsetting om å sammenligne norske lærerstudenters erfaringer med lignende studentgrupper sine erfaringer fra Australia, noe som bl.a. ble tematisert i Morris sin doktorgradsavhandling.

Foredrag 2018:

  • Almås, A. G., Helleve, I. & Bjørkelo, B. (2018, mars). Becoming a teacher in the digital area. NERA 2018, Oslo.

How to discriminate between true and false alibis

Pär Anders Granhag (Göteborgs universitet / professor II, PHS) og Marthe Lefsaker Sakrisvold

Alibi is an understudied topic within legal psychology. In this project we focus on alibi discrimination – our ability to separate between truthful and fabricated alibis. Furthermore, the meagre research that exists has focused on alibis provided by single suspects, while ignoring the situation arising when examining two or more suspects. The project revolves around identifying the differences in the counter-interrogation strategies adopted by small groups of liars and truth-tellers. The project draws on the existing alibi research, research on deception detection, the theory of self-regulation and fundamental principles of human memory.

The project is funded by the University of Gothenburg and the Norwegian Police University College (PHS).

Publikasjon 2018:

Lessons from crime prevention in preventing extremism (PVE) by police

Tore Bjørgo (C-REX / professor II, PHS)

Prosjektet skal munne ut i et RAN Issue Paper for Radicalisation Awareness Network’s arbeidsgruppe for politi (RAN POL), som skrives med policy-makere og praktikere/eksperter i politiet som målgruppe. Prosjektet tar for seg hvordan innsikter fra generell kriminalitetsforebygging kan anvendes i forebygging av voldelig ekstremisme, og er i stor grad strukturert rundt de ni forebyggende mekanismene som Bjørgo har utviklet i tidligere arbeider om forebygging generelt og terrorisme spesielt. Prosjektet avsluttes i januar 2019.

Mangfold i utdanning og etat    

Brita Bjørkelo, Hege Høivik Bye (UiB), Marit Egge, Jai Ganapathy og Mariann Stærkebye Leirvik (OsloMet)

Prosjektet tar for seg mangfold i utdanning og etat og består av tre delprosjekter. Del 1 fokuserer på studiemiljø og mangfold (Egge/Ganapathy), del 2 ser på etnisk mangfold i ordenstjenesten (Leirvik), og del 3 retter fokus mot mangfold, arbeidsmiljø og karriereutvikling blant ansatte i norsk politi (Bjørkelo/Bye). Datainnsamlingene (kvalitativt/kvantitativt/feltstudier) er avsluttet. En felles oversiktsartikkel samt delpublikasjoner fra underprosjektene er under arbeid.

Prosjektet er finansiert av PHS og UiB.

Publikasjon og foredrag 2018:

  • Leirvik, M. S., Bjørkelo, B., Abraham, S. & Ganapathy, J. (2018). Profesjonelt politiarbeid ved bruk av «Stopp-og-sjekk»: Hva er det og hva krever det? Politiforum, 109(4), 36–37.
  • Bjørkelo, B. & Bye, H. H. (2018, juni). Does it matter who blows the whistle? Diversity and Whistleblowing in the Norwegian Police. Paper presented at The 9th Nordic Work Life Conference, Oslo. 

Med flere tanker i hodet samtidig: Politiets forebyggende arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

 Ingvild Magnæs Gjelsvik og Tore Bjørgo (C-REX /professor II, PHS)

Prosjektet skal resultere i et bokkapittel som tar for seg politiets rolle, og hvilke virkemidler de har til rådighet i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Først gis en beskrivelse av utviklingen og organisering av politiets arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme de siste årene, deretter ser vi på det proaktive arbeidet hvor dialog er hyppig brukt som første reaksjon i forbindelse med bekymring. Ved brudd på straffeloven blir reaktive virkemidler iverksatt og vi går nærmere inn på den forebyggende effekten disse kan ha. Til sist diskuteres ulike gråsoner og dilemmaer politiet står overfor i forbindelse med proaktive og reaktive tiltak oppimot ekstreme grupper og individer, og avveiinger som må tas i den forbindelse. Kapitlet er en del av en antologi om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge som vil utgis av Gyldendal Akademisk i 2019.

Personlighet, stresspåvirkning, informasjonsinnhenting og situasjonsbevissthet i politiets operative simulatortrening

Asle M. Sandvik, Espen S. Gjevestad, Einar Aabrekk, Peter Øhman og Per-Ludvik Kjendlie

Dette er et samarbeidsprosjekt med Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen og Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om personlighet og dens betydning for opplevelse av stress, evne til informasjonsinnhenting og danning av situasjonsbevissthet under operative situasjoner i politiet. Hvordan fysisk form kan påvirke stressmestring, persepsjon og situasjonsbevissthet er også noe som ønskes undersøkt i forbindelse med prosjektet.     

Prosjektperioden er 2016 til 2020.

Foredrag 2018:

  • Sandvik, A. M., Gjevestad, E. S., Aabrekk, E., Øhman, P., Kjendlie, P. L., Hystad, S. W., Bartone, P. T., Hansen, A. L. & Johnsen, B. H. (2018, oktober). Physical fitness and psychological hardiness as predictors of autonomic self-regulation during stress: A Norwegian police simulator training study. Paper presented at the 44th Annual Conference for the Society for Police and Criminal Psychology, Florida.

Politiledelse før og nå: Et spørsmål om ledelse, holdninger og kultur?

Brita Bjørkelo (prosjektleder) og Cathrine Filstad (BI / professor II, PHS)     

Bakgrunnen for prosjektet er at PHS etter 22.7.2011 startet et arbeid med mål om å øke kunnskapsdelingen mellom deler av etaten. Det å dele og analysere tidligere oppgaver innlevert av deltakere på PHS’ lederutdanninger inngår som en del av dette arbeidet. Vitenskapelig assistent Benedikte Årseth (BI/PHS; mastergrad i ledelse og organisasjonspsykologi) har bistått, Doktorgradsstipendiat Emma Villman (Universitetet i Helsinki) har innhentet samtykker og skannet alle tidligere lederoppgavene som er beholdt etter at de gikk ut av PHS-bibliotekets samling våren 2015. Det jobbes nå med å laste disse opp i fagportalen KO:DE.

Politiet som organisasjon

 Trond Myklebust (prosjektleder) og Cato Bjørkli (UiO)

I samarbeid med Faggruppen i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Psykologisk institutt (UiO) har PHS’ forskningsavdelingen initiert prosjektet «Politiet som organisasjon» (2016–2020). Prosjektet vil belyse hvilke organisatoriske og psykologiske faktorer som hemmer og fremmer endring i politiet med politireformen som den sentrale konteksten for dette. Prosjektets overordnede mål er å gi ny kunnskap om endring i polisiære organisasjoner og skape et kunnskapsgrunnlag for norsk politi som organisasjon. I 2017–2018 skrev fem masterstudenter fra PSI sine avhandlinger som en del av dette prosjektet.

Prosjektet er finansiert av POD, UiO og PHS.

Foredrag 2018:

  • Myklebust, T. (2018, juli). An empirical evaluation of the investigative process in the Norwegian Police. The international Investigative Interviewing Research Group Annual Conference, Porto.

Sheep in wolf’s clothes? The taming of the Soldiers of Odin in Norway  

Tore Bjørgo (C-REX / professor II, PHS) og Ingvild Magnæs Gjelsvik

In many parts of the world vigilante groups patrol the streets. These groups often claim that the police are either unable or unwilling to do what is needed to provide security for native citizens against alleged threats posed by criminal migrants, legitimising their activities by saying they will help the police in keeping the streets safe. The group «Soldiers of Odin» is the fastest growing movement of this kind. The book chapter «Sheep in wolf’s clothes? The taming of the Soldiers of Odin in Norway» describes and discusses the rise and fall of the Norwegian Soldiers of Odin. The chapter is a part of the book Vigilantism against Migrants and Minorities edited by Tore Bjørgo and Miroslav Mareš (Masaryk University, Brno) that will be published by Routledge summer 2019.

Å lære yrket: Effekter av å være i praksis

Andreas Kotsadam (Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning) (prosjektleder), Marie-Louise Damen, Mette Løvgren (OsloMet) og Stian Vatnedal (JD)

PHS utdanner politigeneralister. Tidligere var politiutdanning i Norge en etatsutdanning, men fra 1992 har det vært en treårige høyskoleutdanning. Fra 2004 har studiet vært akkreditert med en bachelorgrad. I 2017 var studentene ved PHS landets mest fornøyde ifølge Studiebarometeret til NOKUT, for tredje år på rad.  Mens første og tredje studieår av politiutdanningen gjennomføres ved en av PHS’ tre lokasjoner, er politistudentene det andre studieåret (B2) utplassert ved en politistasjon eller lensmannskontor. I B2 praktiserer studentene politiyrket med en veileder som er tilsatt på politistasjonen eller lensmannskontoret.

I dette prosjektet undersøkes hvilke effekter praksissteder har på studentenes holdninger og læringsutbytte. Påvirker karakteristika ved veileder og eventuelle andre særtrekk ved den enkelte opplæringsenheten studentenes holdninger? Når det gjelder effekter på studentene, er det særlig holdninger og læringsutbytte som skal undersøkes. Dette gjøres ved hjelp av spørreskjema til studentene. Holdningene som skal undersøkes er holdninger til kvinner som kollegaer og overordnede, og holdninger til mangfold i publikum. Dette er holdninger av særlig interesse i dagens samfunn ettersom jevnere kjønnsbalanse er et politisk og faglig mål for profesjonene og samfunnets demografiske sammensetning endres med migrasjon- og flyktningstrømmer til Norge. På ulike måter er disse områdene viktige for politiet, ikke minst fordi økt mangfold innenfor politiet er ønskelig og fordi politiet er en sentral aktør samfunnsmessig og politisk. PHS får ved hjelp av denne undersøkelsen verdifull informasjon om hvordan praksisstudiet kan organiseres på beste måte.

For å undersøke effekter av praksis på studentenes holdninger og vurderinger, vil studentene besvare spørreskjemaer ved flere tidspunkter. Studentene som nå går første studieår vil bli bedt om å besvare spørreskjemaet både før og etter praksis.

Prosjektperioden er 2018 til 2022. Prosjektet finansieres av Frischsenteret og PHS. 

Sist oppdatert: |