Hopp til innhold

Historie

Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten.

Den statlige politiutdanningen feirer 100 års jubileum i 2020, men politi- og lensmannsetaten har en langt eldre historie. Lensmannsordningen er eldst og kan spores tilbake til 1200-tallet, mens politi først ble innført som regelverk av den dansk-norske kongemakten på 1500-tallet. Under enevoldsstaten (1660-1814) ble det etablert politimesterembeter i Trondheim (1686), Bergen (1692), Kristiania (1745) og Kristiansand (1767), og politimestrene ansatte et lite antall betjenter som skulle bistå dem med å utøve embetets plikter.

Først i andre halvdel av 1800-tallet ble politiet en profesjonell hierarkisk organisasjon bestående av konstabler som gikk ordenspatrulje i byens gater og politibetjenter som etterforsket straffbare forhold. Med dette oppsto et behov for et bedre kvalifisert personell, og politiet i Kristiania tilbød korte kurs til nyansatte konstabler fra 1898. Politiet fagorganiserte seg i 1906, og Norsk Politiforbund kjempet for etablering av en statlig politiutdanning. Kravet fikk støtte fra politilovutvalget i 1912, som påpekte at etablering av en statlig politiutdanning var nødvendig for å sikre en bedre kvalitet på politiets oppgaveutførelse og derigjennom heve politiets anseelse i befolkningen.

I 1919 fattet Stortinget vedtak om å finansiere en statlig politiutdanning, og den 10. januar 1920 møtte 24 menn opp i Schwensensgate 6, i andre etasje i det bygget som tidligere hadde huset St. Hanshaugen skole. Der ønsket skolens bestyrer, politiinspektør Ola Kvalsund fra Stavanger dem velkommen som de første elevene ved Statens Politiskole.

Første kull statens politiskole

Det første kullet ved Statens Politiskole, januar 1920.

De 24 politielevene var i alderen 25 til 43 år, og hadde fra tre til 17 års arbeidserfaring som lensmenn, politibetjenter og konstabler. De hadde fått innvilget 3 måneder permisjon med lønn fra kommunen de var ansatt i, og staten dekket utgifter til kost og losji i de tre månedene som utdanningen pågikk. Elevene skulle ha 36 timer undervisning per uke i temaene lovkunnskap, forvaltningslære, etterforskning, rapportskriving, signalement- og identifisering, førstehjelp, gymnastikk, boksing og selvforsvar.

Boksetrening statens politiskole 1920

Boksetrening på Statens Politiskole, januar 1920.

I 1928 ble utdanningen utvidet til 6 måneder, og utdanningen beholdt hovedsakelig samme innretning de etterfølgende tiårene. I okkupasjonsårene 1940-1945 ble politiutdanningen nazifisert, og da okkupasjonen var over byttet skolen navn til Politiskolen og flyttet inn i Gardekasernes gamle lokaler på Majorstuen, der den fortsatt holder hus i dag.

Politiskolen ca. 1960

Oppstilling utenfor Politiskolen på Majorstuen, ca. 1960.

Fra etatsskole til høgskole

Politiskolen var en etatsskole, og politiutdanningen ble fra 1951 utvidet til ett års aspiranttid i et politidistrikt etterfulgt av  ett år undervisning på Politiskolen. Utdanningstilbudet var i prinsippet åpent for kvinner fra første stund, men i praksis ble de første kvinnelige aspirantene (7 personer) tatt opp som aspiranter i 1959, og fikk et likestilt utdanningstilbud i 1972.

I 1990 ble det nedsatt et utvalg som skulle utarbeide planverk for overgang fra etatsskole  til en høgskole for politiutdanning. Den 26. mars 1992 vedtok Justisdepartementet Studieplan for politiets grunnutdanning, og det første kullet begynte sin 3-årige høgskoleutdanning ved Politihøgskolen samme høst.  Første og tredje studieår skulle gjennomføres ved Politihøgskolen, mens andre studieår skulle være (og er fortsatt) et praksisstudium i politidistriktene. Politiskolens siste kull ble uteksaminert våren 1993, og etatsutdanningens epoke var dermed over.
I 2003 startet arbeidet med å få Politihøgskolen delvis innlemmet under lov om universiteter og høgskoler, og den 18. juni 2004 trådte Forskrift om delvis innlemming av Politihøgskolen under Lov om universiteter og høgskoler i kraft.

Kvalitetsarbeidet endres

Forskriften ga Politihøgskolen status og plikter på linje med andre universiteter og høgskoler, og innebar blant annet et større omstillingsarbeid for å levere i samsvar med lovens regler om akkreditering og evaluering. Høsten 2005 evaluerte NOKUT Politihøgskolens system for kvalitetssikring, og godkjente det 27. februar 2006. Siden det har kvalitetssikringssystemet blitt godkjent ved gjennomførte tilsyn. Også politistudentenes rettigheter og plikter ble endret. Politistudenter fikk ikke lenger lønn under utdanning men fikk rett til å søke studielån som andre studenter, og de som gjennomførte 180 studiepoeng oppnådde bachelorgrad. 

En desentralisert høgskole

Den økende etterspørselen etter utdanningstilbud og forskning, og et politisk krav om rekruttering fra hele landet, har medført at Politihøgskolen i dag er en desentralisert organisasjon med fire studiesteder. Antallet studenter som årlig startet sin grunnutdanning på Politihøgskolen økte fra 384 i 1996 til 720 i 2011-2017, da studenttallet var på sitt høyeste. I revidert statsbudsjett våren 2018 besluttet regjeringen at opptaket skulle reduseres, og høsten 2018 var det 554 studenter som fikk tilbud om utdanning. Våren 2019 er det 1994 bachelorstudenter og cirka 3000 studenter på Etter og videreutdanning og masterutdanningene ved Politihøgskolen.

Politihøgskolens bygningsmasse på Majorstuen i Oslo har blitt utvidet i fire byggetrinn som en konsekvens av et økt antall studenter og ansatte samt endrede krav til fasiliteter.  I tillegg til den opprinnelige Gardekasernen, som fortsatt er i bruk, fikk man i 1979 et tilbygg (byggetrinn 2) som ga elever og ansatte mulighet til tilrettelagt undervisning i auditorier og øvingsrom. Overgangen fra etats- til høgskoleutdanning og behovet for politiforskning medførte behov for enda et nybygg  som ble tatt i bruk høsten 1996 (byggetrinn 3).

I 1997 ble det etablert en avdeling i Bodø som driver grunnutdanning for til sammen 288 bachelorstudenter. Politihøgskolen driver også utdanningssentre i Stavern og på Kongsvinger, der det tilbys etter- og videreutdanninger innenfor de politioperative delene av politiets virksomhetsfelt. Fra og med august 2009 til og med juni 2018 tilbød Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger også bachelorutdanning for 144 førsteårsstudenter, et tilbud som ble avsluttet juli 2018. Fra august 2010 kunne også utdanningssenteret i Stavern tilby bachelorutdanning for 168 førsteårs- studenter, og fra august 2012 kunne disse også gjennomføre sitt tredje studieår i Stavern. Alle studiesteder tilbyr en lik bachelorutdanning, noe som fordrer tett samarbeid på tvers av alle studiesteder.

Sist oppdatert: |