Hopp til innhold

Ikke god nok kunnskap om arrestasjonsteknikk

Magasinet Norsk Politi presenterte i marsnummeret en undersøkelse gjort av Politihøgskolen som viser manglende kunnskaper i AT-faget. Nær 60 prosent av norske politibetjenter ville ha strøket i arrestasjonsteknikk dersom de gikk opp til eksamen nå.

I februar kom rapporten som omhandler politiets bruk av fysisk makt i forbindelse med arrestasjon. Utgangspunktet er Obiora-saken fra 2006, som endte med et dødsfall direkte knyttet til en pågripelse. I etterkant fikk politiet massiv kritikk for manglende kunnskap om mageleie og risikoen denne arrestasjonsteknikken medfører for liv og helse.

Politidirektoratet ga derfor Politihøgskolen oppdraget med å kartlegge og teste innsatspersonellets kunnskaper og ferdigheter i pågripelses- og kontrollteknikker.

Testet på laveste nivå

Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av et spørreskjema som ble sendt til drøye 4700 tjenestemenn og -kvinner i operativ tjeneste. I tillegg gjennomførte 199 personer en ferdighetstest.

- Politibetjentene ble testet på det laveste nivået som forventes på eksamen på Politihøgskolen. Det dreier seg om nedleggelsesteknikk framover og bakover, og hvor den som pågripes står stille. Det er et underkrav i forhold til virkeligheten, hvor man er stresset, den som pågripes gjør motstand og det kanskje er både mørkt og glatt. Likevel var altså resultatet at 6 av 10 ville ha strøket på eksamen i arrestasjonsteknikk, sier Anders Lohne Lie, som selv underviser i faget.

Han har hatt ett års permisjon fra undervisningen for å jobbe med forskningsprosjektet, som er et tett samarbeid mellom bacheloravdelingen og forskningsavdelingen ved Politihøgskolen.

Trening én gang hver måned

I prosjektet inngikk også en vurdering av helse- og skaderisikoen knyttet til bruk av fysisk makt.

– En lege oppnevnt av Den norske legeforening gjorde en grundig medisinsk evaluering av pensumet i arrestasjonsteknikk. Det ble konkludert med at teknikkene er hensiktsmessige når de brukes riktig og opplæringen er god nok, men det ble samtidig understreket at teknikkene krever jevnlig trening, forteller Lohne Lie.

92 prosent av de spurte polititjenestemennene opplever ferdigheter i arrestasjonsteknikk som viktige. Til tross for dette trener de lite og har for dårlige ferdigheter.

- I spørreundersøkelsen fikk betjentene spørsmål om mulighetene for trening i arrestasjonsteknikk.   65 prosent svarte at de trener på arrestasjonsteknikk 1-3 ganger i året. Dette tilsvarer den pålagte årlige treningen som er regulert gjennom temalistene for operativ trening. Den som trener mer, gjør det bedre.  Vi fant et skjæringspunkt ved én gang per måned. Da består alle. Det gir en indikasjon på hvor mye trening det er behov for, sier forskeren.

Anbefaler godkjenningsprøve

Lohne Lie mener det mest effektive tiltaket vil være å innføre en årlig godkjenningsprøve, på lik linje med den årlige skytegodkjenningen. Dette vil kreve flere godkjente instruktører i politidistriktene og tilrettelegging for trening på tjenestestedet. Det er Politidirektoratet som må ta dette videre.

- Politiet er det organet som skal utøve makt, da er det viktig at de gjør det på en ordentlig måte. Ved å ha et minimumskrav får vi med dem som ikke trener når det er frivillig, påpeker Lohne Lie. Han kan også vise til positive funn i undersøkelsen.

- Vi ser en nedgang i bruk av halsgrep, som ble forbudt å bruke i i pågripelsessituasjoner i 1992.
50 prosent av dem som svarte på undersøkelsen har brukt dette grepet, men bruken avtar. Spesielt ser vi en markant nedgang blant betjentene som gikk ut etter 2006, da Obiora-saken fant sted, oppsummerer Lohne Lie.

Funn i undersøkelsen

- 4742 politibetjenter i alle aldergrupper fikk tilsendt et spørreskjema. 2860, eller 60,3 prosent, svarte.

- 215 personer fra seks politidistrikter ble testet i pågripelsesteknikk, som de er pålagt å bruke.
59 % ville ha strøket til eksamen.

- 56 % av innsatspersonellet behersker ikke kontrollteknikken sideleie, som ble innført etter Obiora-saken.

- 92 prosent av de spurte polititjenestemennene opplever ferdigheter i arrestasjonsteknikk som viktige.

- 94 prosent oppgir at de har lite eller ingen mulighet til organisert trening med instruktør på eget tjenestested.

- 61 prosent svarer at det ikke er lagt til rette for egentrening i arrestasjonsteknikk i arbeidstiden. 31 prosent svarer at det er litt lagt til rette.

Dette er Obiora-saken

7. september 2006 oppsøkte Eugene Ejike Obiora Østbyen servicekontor i Trondheim for å klage på et avslag om sosialhjelp. Han ble oppfattet som truende, politiet ble tilkalt og Obiora ble bedt om å forlate lokalet. Han nektet, ble lagt i bakken og iført håndjern. Under pågripelsen fikk Obiora pustevansker og mistet bevisstheten. Han ble lagt i politibilen og kjørt til sykehus, fortsatt iført håndjern. Her ble han erklært død etter flere gjenopplivingsforsøk. Et nakkegrep og plassering i mageleie står sentralt i beskrivelsen av faremomentene i aksjonen. Obduksjonsrapporten konkluderte med sirkulasjonsstans, sannsynligvis ved, eller før, ankomst til sykehuset.
Kilde: www.regjeringen.no

Skal studere rapporten nøye

- Dette er nyttig forskning, sier sjefinspektør Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet. Han ser frem til å gå grundig gjennom rapporten og vurdere om det bør iverksettes flere tiltak enn de som allerede er kommet i kjølvannet av Obiora-saken.

- Så vidt meg bekjent er dette den første undersøkelsen med arrestasjonsteknikk som tema, sier Mjølhus som har ansvaret for politiberedskap og krisehåndtering. Han forteller at Politidirektoratet og Politihøgskolen har hatt sterk fokus på kompetanseheving innen arrestasjonsteknikk i flere år, og etter Obiora-saken spesielt. I 2007 ble det innført at alle studenter ved Politihøgskolen må avlegge og bestå eksamen i arrestasjonsteknikk før de kan uteksamineres. Samme år ble det utgitt en lærebok som er tilgjengelig for alle i etaten, og som skal brukes både i organisert opplæring og til egenstudier.

- Alle har et ansvar, både politimestere og tjenestemenn. Denne boka er et viktig hjelpemiddel, sier Mjølhus.

Vies spesiell oppmerksomhet

Alt operativt mannskap trener arrestasjonsteknikk i minimum seks timer hvert år, som en del av det obligatoriske opplæringsprogrammet. I 2007 fikk politimestrene i oppdrag å sørge for at de har nok instruktører innen arrestasjonsteknikk, og ca 40 nye instruktører fordelt på hele landet, ble utdannet på Politihøgskolen.

Siden 2008 er det bestemt at arrestasjonsteknikk skal vies spesiell oppmerksomhet i den årlige treningen.

- I tillegg til de timene som er satt av til arrestasjonsteknikk, er det noen timer i det årlige opplæringsprogrammet som politidistriktene kan disponere fritt. Disse timene kan for eksempel benyttes til trening i arrestasjonsteknikk dersom det er behov for det, påpeker Mjølhus.  

Publisert: - Sist oppdatert: |