Hopp til innhold

Master i politivitenskap

Politioverbetjent Trond Kyrre Simensen (39) er en av tre ansatte ved Politihøgskolen som tar en master i politivitenskap ved siden av jobben. – Det er verdt slitet, sier han.


MASTERSTUDENT: Politioverbetjent Trond Kyrre Simensen.

Til tross for at han balanserer jobben som lærer i Rapport – og etterforskningslærer for B1-studentene og har en liten sønn på 12 uker hjemme, stortrives Simensen med å ta en master i politivitenskap.

- Det går faktisk bra. Man skulle kanskje tro at man ikke kan gjøre begge deler, men det går faktisk. Iallfall for oss som får avsatt tid på jobben til å gjøre det, sier Simensen som har vært ansatt ved skolen i over to år.

I januar begynte han på masterstudiet, et studium som normalt går over tre år og som gir 120 studiepoeng.

Studiet har vært under planlegging i nærmere ti år, og skolen kunne ta i mot sine første studenter i 2006.

- Studiet er slik at det er delt inn i fire moduler. Første modulen som vi hadde eksamen i i vår, kaltes da innføring i politivitenskap, sier Simensen.

- Det er et overblikk over hva som er forsket på tidligere når det gjelder politiet, som for eksempel det mest kjente som er Liv Finstads Politiblikket, som var en del av det vi gikk gjennom, i tillegg til en del forskning fra utlandet. Men det er ikke så mye forskning på norsk politi, så der er Liv Finstad kanskje den viktigste bidragsyteren, sier han.

Simensen forteller om en modul med masse teori og mye engelsk pensum.

- Det var veldig spennende og veldig relevant for oss som er politifolk og det var lett å sette seg inn i pensum fordi det var gjenkjennbart. Her hadde vi mange forskjellige forelesere, men det var professor Paul Larsson som var modulansvarlig. Foreleserne var fra Politihøgskolen, men også fra svensk politihøgskole, vi hadde en dansk foreleser, Liv Finstad var innom, pluss forelesere fra Kripos og ellers i politiet, sier han.

Mindre relevant

Modul II, som Simensen er inne i nå, er vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk. Han mener at modulen er litt mindre relevant i forhold til yrket.

Hvorfor det?

- Fordi det er helt utafor det vi driver med i politiet, sier han.

Er ikke det litt misvisende når det faktisk undervises i blant annet etikk ved PHS?

- Jo, men det var første kullet i fjor som fikk en liten innføring i det. Vi som er ”gamle” har ingen erfaring fra disse emnene i det hele tatt. Relevansen til yrket er ikke helt enkel å se, men relevansen i forhold til masteroppgaven som på en måte er sluttproduktet i utdanningen, den er absolutt til stede, sier han.

Men fagene har allikevel en relevans for studentene i dag?

- Ja, det syns jeg. Vi får da politifolk som på sikt kan undervise i metodedelen på bachelorutdanninga, hvilket kanskje kan gjøre relevansen til politifaget bedre, sier han. 

Modulansvarlig på modul II er Bjørn Barland.

- Han har hatt undervisningen i kvalitativ metode og i vitenskapsteorien, mens Silje Fekjær har kvantitativ metode. Marianne Sætre skal også komme innom og undervise i politistatistikk og kvantitativ metode i politiet, sier han.

Totalt 20 studenter

Masterstudiet består i dag av rundt 20 studenter, og tre stykker er fra Politihøgskolen. I tillegg er det to stykker som tar modul II.

- Det går faktisk an å ta kun en modul fra masterstudiet. Det går iallfall på den metodemodulen som vi er i nå, og det har vært sendt ut en invitasjon til alle lærerne om at de kunne ta denne. Dette av to grunner – man skal kunne undervise i metode på bachelor, i tillegg skal studentene skrive bacheloroppgaven, som i siste instans medfører at noen av lærerne må rette også metodedelen av den, sier Simensen.

Han forteller videre at tredje modulen begynner allerede i november.

- Det er en fordypningsmodul hvor man kan velge blant tre fordypningsemner. Det er politi i lokalsamfunnet, terrorisme og organisert kriminalitet og internasjonalt politisamarbeid, sier han.

- Det er her man får den nye faglige innsikten, vil jeg si. Her er det både forelesninger teori og oppgaveløsning med en avsluttende hjemmeeksamen med påfølgende muntlig, sier han.

Fjerde modul er skriving av masteroppgaven.

Har du bestemt deg for tema?

- Jeg er i nærheten av et tema – jeg har lyst til å se på beslutningsprosessene i politiet. Hvor er det det stopper? Det er ofte sånn at topplederne vet veldig godt hva de vil, mellomlederne vet også hva de vil, og førstebetjentene vet hva som er bestemt. Men det er ikke det som er bestemt som gjøres ute i gata. Så ett eller annet sted på den veien så må jo informasjonen forsvinne eller motivasjonen for å gjøre det forsvinne. Så det har jeg litt lyst til å prøve å grave litt i, hva er det som gjør at det som er bestemt ikke gjøres? Jeg har snakket litt med noen om det, og det er flere som syns det er et interessant tema, sier han.

- Jeg kjenner jo til politiorganisasjonen, men temaet kan sikkert overføres til andre typer organisasjoner senere. Jeg har jo en hypotese om hvor jeg tror problemet ligger, men det skal jeg ikke snakke om, sier han humoristisk.

Så hvordan skal du bruke masterutdanningen i fremtiden?

- Ja, det er en utfordring. I etaten som sådan, er det per nå sånn som jeg opplever det, veldig få stillinger som er tilrettelagt for masterstudentene. Og det er jo sannsynligvis fordi det er så få som er uteksaminert allerede, så det er på en måte ikke blitt marked for oss enda. Det er litt synd, og jeg håper at politimesterne rundt omkring ser den verdien som vi har ved at vi har lært oss til hvordan vi skal finne ut av ting, og hvordan man skal gå løs på et problem og hvordan man skal tenke litt vitenskapelig rundt problemene vi har, sier han.

- Det er nok ikke slik at alle beslutninger som blir tatt tas på like godt beslutningsgrunnlag, fordi veldig mange politifolk som jobber med kriminalstatistikk ikke har den analytiske utdanningen. Det er ikke dermed sagt at det er dårlige beslutninger, men beslutningsgrunnlaget kunne kanskje vært bedre. Og der vil vi som er masterstudenter kunne være med på å gjøre det bedre, tror jeg, sier Simensen.

Han forteller videre at han ser for seg en karriere her på skolen enda noen år fremover.

- Jeg kommer fra Majorstua politistasjon.  Jeg var der før jeg begynte her, og har da drevet med kriminalitetsanalyse på forebyggende avsnitt. Og det var litt av bakgrunnen for valg av mulig tema for masteroppgave og for at jeg i det hele tatt begynte på masterstudiet, fordi jeg syns det er interessant. Så jeg har nok lyst i fremtiden til å gjøre noe innenfor forebyggende-faget her ved skolen, sier han.

Var det å ta en master i politivitenskap en av de tingene som trigget deg til å komme hit til Politihøgskolen?

- Kanskje ikke en av de tingene som trigget meg til å komme hit, men absolutt noe jeg tenkte på før jeg begynte, ja, sier han.

Fikk sjokk

Selv om det så langt har gått bra på masterstudiet innrømmer Simensen at det er tøft å være student igjen etter 15 år i yrkeslivet.

- Jeg tror nok noen av oss politifolka som er der ikke helt vet hva vi har bestemt oss for, det må jeg nesten si. Jeg fikk litt sjokk på hvor stort pensum er og hva som kreves, men vi er heldige vi som jobber her på skolen, hvor vi får avsatt tid til å kunne jobbe med studier i arbeidstida, sier han.

Hvordan ser så en vanlig arbeidsdag ut for deg med både undervisning og egenstudier?

- Det er nesten ikke mulig å beskrive en vanlig arbeidsdag, for den kan være alt fra helt undervisningsfri hvor jeg bare kan jobbe med studier, eventuelt at jeg må planlegge neste undervisning, eller det kan være en dag som er helt fylt opp med undervisning hele dagen. Så det er veldig opp og ned. Men jeg har fått tilrettelagt slik at jeg bare har to klasser, og så har jeg 30 % FoU-midler til å drive med studier, sier han.

Er du à jour med studiene så langt?

- Vi har en oppgave som skal leveres 15. september, og den har jeg akkurat begynt på. Så spør meg om noen dager, ler Simensen.

- Det er både i vitenskapsteori og kvantitativ metode og det er litt tung materie å komme seg inn i, men jeg tror nok vi kan si at jeg er innenfor foreløpig, sier han.

Dette er en obligatorisk innleveringsoppgave som studentene må få godkjent på for å kunne gå opp til eksamen, og den skal være på ti sider.

- Vi hadde tilsvarende i modul I og det er også en i modul III, sier han.

Positiv

Hva sitter du igjen med så langt i studiene?

- Jeg sitter iallfall igjen med at jeg syns det er verdt slitet, fordi det er interessant. Første modulen var som sagt veldig interessant faglig, med masse godt pensumstoff som var morsomt å lese. Modulen nå er litt tyngre faglig, fordi det er helt nytt, men de forelesningene vi har hatt gjør at stoffet blir givende, så det er bra forelesere stort sett. Jeg gleder meg til fordypningsmodulen, hvor jeg har valgt politiet i lokalsamfunnet. Det blir veldig spennende tror jeg, sier han.

- Jeg ser bare positivt egentlig på å gå på studiet.  Det tror jeg først og fremst er fordi at vi som går her på skolen har det nok mye lettere på masterstudiet enn det de har ute i etaten. Jeg hører de sliter med å få permisjon til å komme på samlinger, og får ikke avsatt tid til å skrive oppgaver. Det er veldig synd, for jeg tror at dette er noe som alle politidistrikter trenger. Det trenger ikke være en overflod av oss, men det må være noen som tør å utfordre seg selv enda litt mer faglig, sier han.

Så selv om forholdene ligger til rette så er ikke masterstudiet for alle?

- Nei, jeg syns ikke det. Det er uttalt fra skolen at man ønsker seg masterutdannede lærere, og min personlige mening er at man trenger ikke være masterutdannet for å være en god lærer ved PHS i politifag først og fremst, for der er realkompetanse og erfaring vel så viktig. Men at de som har lyst får muligheten, syns jeg er veldig positivt. Men vi må passe oss litt for ikke og bare bli akademikere, for vi trenger praktikerne også. Det er fort gjort å gå seg litt bort i bøkene hvis vi bare får masterutdannede politifolk. Vi trenger også de som har fersk erfaring utenfra, avslutter han.


Vil du lese mer om karrieremulighetene i politiet og masterutdanningen i politivitenskap? Se våre hjemmesider på http://www.phs.no/no/Studietilbud/Master/

Publisert: - Sist oppdatert: |