Hopp til innhold

Politiet surfer på andres tillit

Nordmenn har stor tillit til politiet. Men det er ikke utelukkende politiets egen fortjeneste.

Den norske befolkningens tillit til politiet er høy, og den har vært stabil over tid.

Kunnskap om hvorfor tilliten til politiet generelt sett er høy og hva som eventuelt påvirker befolkningens tillit er imidlertid mangelfull.

Et grunnfjell av tillit

– Politiet lever i stor grad på den alminnelige tilliten folk har til staten, sier forsker Siv Runhovde ved Politihøgskolen.

– Den høye tilliten til politiet henger sammen med grunnleggende politiske og sosiale trekk ved det norske samfunnet, og politiet ”surfer” på et grunnfjell av tillit som de ikke utelukkende har skapt selv, sier hun.

Tilliten til politiet må derfor ses i sammenheng med den alminnelige tilliten befolkningen har til offentlige myndigheter generelt, mener forskere ved Politihøgskolen.

– Det er derfor tvilsomt at politiet uten videre kan ta æren for den tillit de

FORSKER: Siv Runhovde

nyter i den norske befolkningen, kun på grunnlag av egen innsats, sier Runhovde.

Hun er redaktør for en kommende artikkelsamling der 10 forskere spør hva tilliten til politiet kan hevdes å være et uttrykk for, og hva som påvirker tilliten.

De stiller også spørsmål rundt i hvilken grad det kan vektlegges at man har tillit til politiet når det i virkeligheten finnes få alternativer.

Enkelthendelser

Politiets evne til å påvirke tilliten begrenses dermed av ytre forhold, men forskerne understreker at politiets egne handlinger likevel ikke er uvesentlige.

Internasjonal forskning antyder at det å bli tatt på alvor og behandlet rettferdig er viktigere for politiets tillit og legitimitet i befolkningen enn selve resultatet av møtet eller anmeldelsen.

Politiet i Norge utgjør en viktig del av en velfungerende rettsstat, og publikum skal møtes av tjenestepersoner som opptrer på vegne av staten og uttrykker politiets overordnede verdier.

– Hver enkelt politibetjent blir en representant for hele institusjonen, og det gjør at tilliten til politiet antakelig er sårbar for eventuelle overtredelser begått av den enkelte, uttaler Runhovde.

– Det er derfor all grunn til å holde fokus på hvordan man kan opprettholde eller påvirke tilliten i positiv retning. Det er viktig å reflektere over betydningen av negative enkelthendelser i og rundt politiet, sier Runhovde.

Hva er alternativet?

Forskerne diskuterer også hvorvidt det å ha tillit til politiet er et reelt valg eller ikke.

Den private sikkerhetsindustrien tilbyr riktignok en rekke trygghetsrelaterte og kriminalitetsforebyggende tjenester, men politiet har monopol på voldsanmeldelser og konflikthåndtering i alvorlige kriminalsaker.

I mange situasjoner står man ikke fritt til å kontakte alternative etater dersom politiet har vist seg lite tillitsverdige. Å vise tillit til politiet er således ikke gjenstand for valg.

– I den grad man presenterer befolkningens høye tillit som mål på godt politiarbeid, må det tas med i betraktningen at folk sjelden har andre kontroll- eller hjelpeinstanser å velge blant, avslutter Runhovde.

Bakgrunn:

Artikkelsamlingen vil bli utgitt høsten 2010. Forfatterne er Marit Egge, Jaishankar Ganapathy, Solgunn Eidheim, Helene Ingebrigtsen Gundhus, Nicolay Johansen, Paul Larsson, Tor-Geir Myhrer, Jon Strype , Gunnar Thomassen og Siv Runhovde. 

Publisert: - Sist oppdatert: |