Hopp til innhold

Fysisk styrke eller bare prat?

Politistudenter prioriterer maksimal styrketrening i økende grad gjennom udanningen. Dette til tross for at det daglige politiarbeidet stiller små krav til fysisk styrke. Pål Lagestad disputerer fredag 8. april.

Av: Karen Christensen, NIH

Doktorgradsstudie viser betydningen av at politiet møter publikum med en folkelig politistil.

Pål Lagestad vil fredag 8. april 2011 forsvare sin avhandling ”Fysisk styrke eller bare prat. Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for kultur og samfunn, Norges idrettshøgskole.

Det eksisterer mange myter i forhold politistudentenes trening og hvordan aktivitetsnivået tilsynelatende synker gjennom politiutdanningen. Det foreligger ikke forskning på hvilke treningsformer politistudentene velger, eller hvordan det fysiske aktivitetsnivået til politistudenter utvikler seg gjennom utdanningen.
 
Pål Lagestad viser at aktivitetsnivået blant politistudenter faktisk øker noe gjennom politiutdanningen, og at aktivitetsnivået blant norske politistudenter synes å være betydelig høyere enn blant sammenlignbare grupper.

I stand til å ta i et tak
Politistudenter av begge kjønn prioriterer maksimal styrketrening mer i slutten av politiutdanningen enn ved oppstart, mens utholdenhetstrening i mindre utstrekning prioriteres gjennom utdanningen. Dette til tross for at utholdenhet er den fysiske egenskapen som politistudentene opplever som mest betydningsfull i politiarbeid.
Respondentene argumenterer for at økt fokus på maksimal styrketrening kan skyldes at maksimal styrke, målt gjennom øvelsen benkpress, er en viktig indikator på operativ ferdighet og det å være i stand til ”å ta i et tak”.

Prestasjonen i benkpress viser seg å ha betydning når det gjelder opplevelsen av egne forutsetninger for å ordne opp i konfliktsituasjoner hvor det kreves bruk av fysiske ferdigheter.

I tillegg erfarte politistudenter av begge kjønn at det var forholdsvis lett å oppnå prestasjonsøkning i benkpress og at de foretrakk å trene maksimal styrketrening fremfor utholdenhetstrening. At benkpress er en eksamensøvelse ved Politihøgskolen kan medvirke til at studentene trener mer maksimal styrketrening enn de trolig ellers ville ha gjort.

Det handler om å bruke snakketøyet
Doktorgradsstudien viser at politiarbeid i veldig liten grad handler om fysisk maktbruk, bruk av fysisk styrke eller fysiske ferdigheter generelt. Politiarbeidet består av mye bilkjøring og stillesittende politiarbeid. Selv om fysiske ferdigheter ikke er sentralt i de fleste av politiets oppgaver, er imidlertid  fysisk styrke og arrestasjonsteknikk avgjørende i enkelte situasjoner som krever fysisk maktbruk.

Resultatene tyder på at ordenstjeneste primært handler om å prate med publikum. Kjønnsforskjellene kommer til uttrykk i politimenns og politikvinners fortellinger om egne og andre politifolks tilnærming til politiarbeid, hvor fysiske ferdigheter i særlig grad knyttes til menn, mens verbale ferdigheter knyttes til kvinner.

Tilbøyeligheten til å forestille seg kjønnenes egnethet som ulik på disse to områdene, øker gjennom politiutdanningen. Dette kan ha sammenheng med at politistudenter observerer politifolk som i stor utstrekning handler i tråd med disse tradisjonelle oppfatningene.

Autoritær vs. folkelig politistil
Doktorgradsstudien identifiserte to ulike politistiler; den autoritære og den folkelige. Disse fremstod som ytterligheter og motpoler i politiets tilnærming til publikum. Den folkelige politistilen var den flest politifolk trakk frem som særlig egnet i møte med publikum.

Den autoritære politistilen ble kjennetegnet ved en autoritær tilnærming til publikum, tilbøyelighet til å gå høyt ut, lite tilbøyelig til å investere tid i møte med publikum, mindre tilbøyelig til å vise ydmykhet, respekt og høflighet, og det å la seg provosere. Den folkelige politistilen ble kjennetegnet ved en forhandlende tilnærming, tilbøyelighet til å gå lavt ut, investere tid i møte med publikum, utvise ydmykhet, respekt og høflighet, og ikke la seg provosere.

De fleste politifolkene benyttet trekk fra en folkelig politistil i sin tilnærming til publikum. Analysene indikerer imidlertid at mens politimenn var mer tilbøyelige til å benytte en autoritær politistil, var politikvinner mer tilbøyelige til å benytte en folkelig politistil i møte med publikum.

I studien ble det benyttet spørreskjemaundersøkelser blant et kull på 360 politistudenter ved oppstart og avslutning av politiutdanningen. 12 politistudenter (seks kvinner og seks menn) ble observert i et feltarbeid i politiet sammen med politibetjenter de patruljerte med. Her ble det også foretatt uformelle samtaler. De samme 12 respondentene ble intervjuet i slutten av politiutdanningen

I studien ble det benyttet spørreskjemaundersøkelser blant et kull på 360 politistudenter ved oppstart og avslutning av politiutdanningen. 12 politistudenter (seks kvinner og seks menn) ble observert i et feltarbeid i politiet sammen med politibetjenter de patruljerte med. Her ble det også foretatt uformelle samtaler. De samme 12 respondentene ble intervjuet i slutten av politiutdanningen

Bedømmelseskomité
Leder: Professor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole
1. opponent: Professor Liv Finstad
2. opponent: Professor Paul Larsson

Program 8. april 2011
10.15 – 11.00 Prøveforelesning: Drøft dilemmaer i forhold til rollene som forsker og lærer ved Politihøgskolen ved feltarbeid i politiet.
13.00 – 16.00  Avhandlingsforedrag

Portrettbilde av Pål Lagestad Pål Lagestad er født i Bodø. Han har treårig faglærerutdanning i kroppsøving/idrett, hovedfag i kroppsøving fra HINTog hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Tromsø. Pål Lagestad er førstelektor ved Politihøgskolen, avdeling Bodø.

Lagestad startet doktorgradsarbeidet i 2005, og er blitt veiledet av professor Kari Fasting

 

Publisert: - Sist oppdatert: |