Hopp til innhold

Nye forskningsbehov etter 22. juli

Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen tror at terrorhandlingene vil prege agendaen for fremtidig sikkerhetsetterforskning.

Bjørgo uttaler til Norges Forskningsråd at akutte kriser og dramatiske hendelser som terrorangrepene 22. juli, avdekker behov for ny forskning som kan gi kunnskapsgrunnlag for å forebygge og håndtere likende hendelser i fremtiden.

- Dersom Forskningsrådet i samarbeid med relevante departementer vil starte opp et nytt forskningsprogram, bør det konsentrere seg om ny kunnskap om ekstremisme og samfunnets respons.

Bjørgo forteller videre at det fortsatt er behov for mer kunnskap om radikaliseringsprosessene hvor enkeltpersoner og grupper beveger seg i retning av å støtte eller delta i ekstreme voldshandlinger. Han påpeker at fenomener som soloterrorisme og militant-aktivisme på internett også aktualiseres etter terrorhandlingene. 

Lite forskningsmateriale  - De taktiske og operative dimensjonene ved terrorvirksomhet er understudert. Det gjelder planlegging, målutvelgelse og hvordan terrorister søker å unngå å bli oppdaget. For å belyse samfunnets repons, er krisehåndtering og beredskap svært aktuelle temaer, sier Bjørgo.  

Publikumsrolle i kriser har blitt aktualisert etter 22. juli, påpeker Bjørgo og fortsetter:

- Hvordan kan sørge ritualer og ulike typer manifestasjoner bidra til å lege samfunnets traumer og redusere faren for hevnaksjoner og polarisering etter en terrorhendelse?

- En rekke sider ved politiets arbeid med å forebygge og håndtere terrorhendelsene og andre kriser er viktige forskningstemaer.

I dag, onsdag 5. oktober arrangerer Forskningsrådet et møte hvor representanter fra forskning og forvaltning vil diskutere trusler, risiko og sikkerhet relatert til kunnskapsbehovet etter terrorhandlingene. 

For å lese den opprinnelige artikkelen fra Norges Forskningsråd klikk her.

Publisert: - Sist oppdatert: |