Hopp til innhold

Ny undervisningsplan gir bedre politi

Studentene som til sommeren går ut av Politihøgskolen, er første kull som har gjennomført ny rammeplan hvor tverrfaglighet er nøkkelordet.

ÅSTEDSLEILIGHET: Tredjeårsstudenter tolker og sikrer spor som en del av en tverrfaglig etterforskningsøvelse med saksfelt vold i nære relasjoner.

ÅSTEDSLEILIGHET: Tredjeårsstudenter tolker og sikrer spor som en del av en tverrfaglig etterforskningsøvelse med saksfelt vold i nære relasjoner.

- Hensikten med den nye rammeplanen er å integrere kunnskap fra mange fag gjennom tverrfaglige læringsaktiviteter der det profesjonsspesifikke står sentralt, sier ass. rektor Nina Skarpenes.

Til sommeren har årets tredjeårsstudenter gjennomført alle tre år innenfor ny rammeplan.

Basert på moduler
Alle studieår er delt inn i fem hovedområder: Politi og samfunn, metode, operative oppgaver, forebyggende oppgaver og etterforskning. I hvert av hovedområdene ligger ulike fagemner som naturlig har tilknytning til hverandre. Tidligere ble det operert med enkeltstående fag som kunne strekke seg over ett eller flere semestre, mens fagemnene nå er samlet i moduler som strekker seg over åtte uker. Undervisningen består i stor grad av tverrfaglige forelesninger og øvelser, med innslag av enkeltstående timer.

- Vi har fått til mye bra med ny rammeplan, og nåværende tredjeårsstudenter har syntes det har vært positivt å være første kull som går opp den nye stien. Likevel er dette første gjennomføring, så justeringer er en naturlig del av videreutviklingen. Vi følger opp med studentevalueringer og planlegger en større evaluering blant fagpersonalet etter studieårets slutt, slik at vi får godt grunnlag for justeringer, forteller Skarpenes.

Skarpenes uttaler at en modul av åtte uker kontra et fag over ett eller flere semestre, har medført at Politihøgskolen har blitt mer bevisst på prioriteringen av hva som er det viktigste innholdet innen hvert hovedområde.

- Fordelen med modulene er at studentene får mulighet til å arbeide konsentrert om et emne i åtte uker, i stede for å hoppe fra fag til fag i løpet av en dag. Etter åtte uker skal de dokumentere læringen ved en eller flere eksamener, før de går over til et nytt hovedområde.

Utdanne etterforskeren
Ett av de to første hovedområdene tredjeårsstudentene skal i gjennom er etterforskning. Rapport- og etterforskningslære, kriminalteknikk, strafferett og straffeprosess og psykologi er emnene som inngår i etterforskningsmodulen.

- Med den nye rammeplanen ønsker vi å utdanne etterforskeren, ikke juristen eller psykologen, sier studieleder for etterforskning Terje Garnås Kristiansen.

Kristiansen påpeker at fordelen med dagens rammeplan er at studentene via det tverrfaglige studiet skal opparbeide seg en helhetlig forståelse av etterforskerens rolle og oppgaver sett i lys av de aktuelle fag som ligger i modulen.

Politioverbetjent Ole Thomas Bjerknes var med på å utarbeide ny rammeplan og er i dag koordinator for hovedområdet etterforskning. Han forteller at det i tredje studieår er større fokus på at studentene skal kunne forstå, utøve og evaluere aktuelle politioppgaver.

- Til forskjell fra første året hvor den grunnleggende faglige teorien blir belyst, er det i tredje studieår lagt opp til at studentene i større grad skal bruke teorien fra alle studieår for å løse politioppgaven. Gjennom undervisning, for eksempel etterforskningsøvelser, skal de utføre etterforsking ved å benytte blant annet jus og psykologi.

- En velbrukt pedagogisk læresetning er: Det du hører – glemmer du, det du ser – husker du, mens det du gjør – forstår du. Prinsippene ved denne setningen er hovedkjernen ved valg av undervisningsform i modulen, legger Bjerknes til.

I følge Kristiansen har studentene lenge ønsket å ha konsentrerte perioder med undervisning innenfor ett bestemt område. Han forteller videre at større grad av tverrfaglige praktiske øvelser har virket positivt på studentene.

- Vi ser at studentene opplever øvelsene som veldig virkelighetsnære, og de stuper inn i det med stor grad av alvor.

Øvelse: Vold i nære relasjonerSKAPER OVERSIKT: En av studentene lager et sporkart.
Som en del av undervisningen innenfor etterforskning, gjennomgår studentene flere øvelser som kobler sammen fagene innenfor hovedområdet.

Tidligere denne måneden gjennomgikk studentene en øvelse med saksfelt vold i nære relasjoner. I denne øvelsen ble fagemnene kriminalteknikk og strafferett og straffeprosess knyttet sammen.

Øvelsen var basert på en melding hvor melderen var redd for at kvinnen som bodde i leiligheten ved siden av holdt på å bli slått i hjel av sin mann.

Første del av øvelsen gikk ut på å gruppevis forta en visuell  åstedsundersøkelse av leilighet 303 i Sorgenfrigata 2, en øvingsleilighet ved Politihøgskolen.

SPOR: Studentene vurderer sporenes relvans.- Den krimtekniske delen av øvelsen handlet om å lære å tolke og sikre spor. Studentene skulle sikre de spor som de fant relevante for videre saksetterforskning og avhør av fornærmede. I saker som omhandler vold i nære relasjoner er det ofte ord mot ord, og da kan en kriminaltekniskundersøkelse være med på å bygge opp under forklaringene, sier kriminalteknisklærer Harald Udnæseth. Han legger til at situasjoner som omhandler vold i nære relasjoner er noe studentene vil støte mye på i arbeidet som politi.

Et tverrfaglig undervisningsopplegg gjør at de fagansatte i større grad må skaffe seg innsikt i andres fagområder og er villige til å samarbeide seg i mellom.

- Sett fra mitt ståsted har kriminalteknikk hatt et veldig positivt samarbeid med jussgruppen i forbindelse med øvelsen om vold i nære relasjoner. Jeg ser ikke bort fra at samarbeidet om en slik øvelse også kunne ha innbefattet rapport- og etterforskningslære og psykologi. Øvelsen har fungert bra og jeg har stor sans for den, forteller Udnæseth.

Positiv til ny rammeplan
Tredjeårsstudentene Katrine Engeseth (27) og Christian Alsaker (25) er positive til det nye undervisningsopplegget.

- Jeg synes det er betryggende å få prøve meg på tverrfaglige etterforskningsøvelser innenfor skolens vegger. Dette skyldes at jeg i praksisåret ikke arbeidet så mye med etterforskning, så øvelsene innen dette hovedområdet gir meg innsikt i hva slags kunnskap som sitter og hva jeg må lese mer på. Samtlige av de tverrfaglige øvelsene gjør at man virkelig må konsentrere seg om å sette ulik fagkunnskap ut i praksis. Jeg tror vi blir bedre politigeneralister av denne type undervisning, uttaler Engeseth. 

- Etter ett år på gata som ordenspoliti i praksisåret, har jeg skjønt at det ikke er mulig å bli en god politimann kun gjennom å kunne teorien i hvert enkelt fag. For å få en helhetlig forståelse for hvordan alle fag og politiyrket henger sammen, er det viktig at vi får prøve ut ulike deler av teorien gjennom tverrfaglige øvelser. De tverrfaglige øvelsene gjør også at vi får knagger å henge de ulike delene av teorien på, sier Alsaker. 

Blir bevisst på egen kunnskap AVHØR: Politistudent Alsaker foretar et forhør av fornærmede.
Del to av etterforskningsøvelsen innebar at én av studentene i gruppen ble plukket ut til å gjennomføre et avhør av fornærmede i saken. Resten av gruppen fikk stille oppfølgingsspørsmål til fornærmede underveis. Politistudent Alsaker ble i hans gruppe pekt ut til å foreta avhøret av den fornærmede.

- Det jeg synes var svært nyttig med å foreta avhøret, var at jeg fikk tilbakemelding og ble bevisst på ting som må forbedres og ting som var bra.

Han forteller videre at han har prøvd seg på flere avhør av ekte gjerningsmenn da han forrige studieår var ute i praksis. Alsaker påpeker med et smil at det å foreta et avhør som del av undervisningen var mer nervepirrende enn ute i praksis.

- Hvorfor jeg opplevde at det var mer nervepirrende denne gangen, kan ha sammenheng med at medstudenter og juslærer var tilstede samt at jeg fortløpende ble evaluert mens avhøret pågikk.

Øvelsen er knyttet opp til arbeidskrav som leveres skriftlig og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Publisert: - Sist oppdatert: |