Hopp til innhold

Hvordan forebygge mer og bedre?

Rektor Håkon Skulstad har skrive eit innlegg i siste nummer av Lensmannsbladet - Politilederen.

Kriminalitetsforebygging skal være politiets hovedstrategi for å skape større trygghet og mindre kriminalitet. Tar politiet dette på alvor?

Politiet skal bidra til trygghet og mindre kriminalitet i samfunnet. I Prop. 1 S (2011-2012) (s 11) slås det fast at politiets hovedstrategi er å forebygge – ”Å forebygge kriminelle handlinger sikrer færre ugjerninger, ofre, overgripere og pårørende, og vil alltid være mer verdifullt enn å straffe i etterkant”. I regjeringens strategi for forebygging (2009) stilles spørsmålet ”hvorfor satse på forebygging?”. Svaret som gis er enkelt og tydelig – ”Alt for mye av samfunnets innsats dreier seg om å bøte på skader og problemer som allerede har inntruffet. Vi må forebygge mer for å reparere mindre.”

I Justisdepartementets handlingsplan “Gode krefter” (2009) vises det til Soria Moria-erklæringen hvor regjeringen lover “å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.For å forebygge best mulig, kreves det handling særlig på tre områder: tidlig intervensjon, styrket kunnskapsforankring og styrket samarbeid”. Dette fremholdes som grunnsteinene i handlingsplanen.

Forebygging handler om å hindre at noen begår straffbare handlinger (proaktive tiltak) for første gang, eller at de gjør nye straffbare handlinger. Det innebærer at det kan være aktuelt å forebygge med bruk av både proaktive og reaktive strategier (oppklaring og iretteføring av begått kriminalitet).

Professorene Tore Bjørgo og Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen har gjort en studie for å utvikle en helhetlig modell for forebygging av terrorisme og annen kriminalitet (PHS Forskning 2011:1). De fremhever betydningen av et godt samspill mellom ulike forebyggingsstrategier og aktører, og at det finnes verktøy som utfyller og kompletterer hverandre. “…hvis det eneste verktøyet du har i verktøykassen er en hammer, så ser alt ut som spiker” (Tor-Geir Myhrer, s. 75))

Det er viktig å fremheve at det foretas mye forbilledlig forebyggende virksomhet i norsk politi og påtalemyndighet. Mange enkeltpersoner får velfortjent ros og blir løftet frem for en utrettelig innsats over tid – og som blir lagt merke til. Noen politidistrikter har også kommet så langt at forebygging er løftet opp på virksomhetsnivå. Men jeg tror de er unntakene. Norsk politi har en lang tradisjon for at viktige områder bæres frem av ildsjeler. Spørsmålet blir om det er tilstrekkelig når politiets hovedstrategi – å forebygge – skal ivaretas?

Kriminalitetsforebygging er et lederansvar. Forebygging må på lik linje med andre overordnede strategier forankres i virksomhetens strategiske arbeid og gå som en rød tråd gjennom all aktivitet. Forebygging er for viktig til at tilfeldige enkeltpersoners engasjement skal være bestemmende. Det kan heller ikke være slik at forebygging kun er en aktivitet som blir utført dersom det er tid eller penger til overs når alle andre oppgaver er løst. Jevnlig hører vi politifolk fortelle at det forebyggende arbeidet blir nedprioritert på grunn av ressursmangel. Dette er en indikasjon på at forebygging ikke gis tilstrekkelig prioritet.

Som leder disponerer du en rekke verktøy for å sikre gjennomføring av prioriterte oppgaver. For å sjekke ut om det er en systematisk fokus på forebygging kan noen kontrollspørsmål stilles:

• Finner vi igjen spor av kriminalitetsforebygging som hovedstrategi i politiets strategiplaner, eller som tiltak i samfunns- og kriminalitetsanalyser, eller i virksomhetsplaner og lokale tiltaksplaner og analyser?

• Kan vi spore strategien i budsjettdisponeringen – valget mellom operative eller reakative tiltak, og i kjøp av utstyr (investeringer)?
• Prioriteres forebygging ved rekruttering og videreutvikling av kompetanse (strategisk kompetanseplan)?
• Brukes lønnspolitikken som virkemiddel for å løfte frem arbeidet med forebygging?

• Gir fokus på kriminalitetsforebygging føringer for de organisatoriske valgene distriktene gjør?

• Hva veier tyngst i disponeringen av operative mannskaper – forebyggende eller reactive tiltak - når tjenestelister lages og vaktlag settes sammen?
• Hva veier tyngst i operative (både ordens- og etterforskningsmessige) løsningsstrategier av konkrete problemer?
• Utnyttes handlingsrommet i påtalemyndighetens etterforskningsledelse og bruk av ulike straffealternativ?

I dag er det en betydelig utfordring at det ikke er utviklet tilstrekkelige målemuligheter eller at det fastsettes resultatmål for forebygging. Jeg tror det er nødvendig for å få økt fokus. Nye IKT verktøy er under utvikling – ivaretar de utfordringene for å legge til rette for måling av forebyggende virksomhet? Det er nødvendig å kunne foreta registrering både i politioperative systemer og i BL eller tilsvarende systemer.

Jeg har valgt å peke på noen viktige styringsredskaper i verktøykassen til lederne. På andre områder brukes styringsverktøyene aktivt for å sikre fokus på prioriterte oppgaver. Noen distrikter bruker ledelsesverktøyene aktivt og systematisk også på forebyggingsområdet, andre sporadisk, og dessverre alt for mange bruker de for lite. Dette er en lederutfordring og et lederansvar !

Politihøgskolen har et ansvar i å bringe forebygging mer inn I utdanning av nåværende og fremtidige politiledere (toppledere, mellomledere, operative og etterforskningsledere mv) innen politi- og påtalemyndighet. Det ansvaret skal vi ta.

Jeg ønsker lykke til med virksomhetsplanleggingen for 2012!

Innlegget kan òg lesast i PDF-utgåva av Lensmannsbladet - Politilederen (s. 24).

Publisert: - Sist oppdatert: |