Hopp til innhold

Årsintervju med sjef for Politihøgskolen

SER FREMOVER: Skulstad har vært sjef for PHS i ganske nøyaktig ett år.
SER FREMOVER: Skulstad har vært sjef for PHS i ganske nøyaktig ett år.
«Det tar tre minutter å lære å sette på håndjern, men det tar minst tre år å lære seg vurderingen om du skal gjøre det»

Håkon Skulstad (49) tok over som sjef for Politihøgskolen (PHS) i mars 2011. Ett år senere har han videreutviklet og tydeliggjort sine målsettinger:

- Politihøgskolen skal løfte frem forebygging og kompetanse som viktige strategiske virkemiddel mot kriminalitet og for økt trygghet i samfunnet. Politiet skal sammen med andre aktører arbeide for å hindre kriminalitet – for første gang. Og vi skal hindre at det skjer på nytt. Forebygging er mye, og inkluderer også god etterforskning, påtale og straff. Klarer vi å redusere mengden kriminalitet blir det et tryggere samfunn, hvor politiet kan bruke enda mer ressurser på å avdekke alvorlig kriminalitet som ikke er så lett synlig, sier Håkon Skulstad.

Utfordrer politiet
Han ønsker at PHS skal gå i tet for å oppnå dette, blant annet ved å utfordre lederne i etaten, og gjennom å videreutvikle innholdet i utdanningen.

- Vi skal forebygge mer og bedre. Alle politiledere som utdannes ved PHS i fremtiden skal kjenne til forebygging i et strategisk perspektiv og innholdet i forebyggings «verktøykassen» og de mulighetene som finnes. Statusen for forebyggende arbeid har vært for lav, og argumentet med at forebygging ikke kan måles bør ikke gjelde til evig tid. Vi kan måle innsats og vi kan sammenholde innsats og tiltak med kriminalitetsutvikling og trygghet lokalt og sentralt. Vi må tenke nytt og vi må øke bevisstheten gjennom å utdanne bedre innen forebygging. Det er vi i gang med, og vi vil utfordre tankesettet i norsk politi på i hvilke saker og situasjoner det er mulig å tenke forebygging, sier PHS-sjefen.

Tre år med håndjern
Skulstad er også opptatt av at kompetanse og kompetanseutvikling blir i fokus de kommende årene.

- Vi må bli flinkere til systematisk å lære av de gode eksemplene, både nasjonalt og internasjonalt, og formidle dem til etaten gjennom utdanningstilbudene våre. Vi ønsker et kunnskapsbasert politi, som ikke arbeider etter ”tilfeldigheter” og det som måtte dukke opp. Vi må i alle ledd levere et arbeid av høy kvalitet, som inngir tillit. Utdanningene våre skal integrere teori og praksis på en måte som gjør kunnskapen enda mer profesjonsrettet.

- Vi må fange opp trender, nye metoder, gode og mindre gode eksempler – vi må være lærende. Dette er avgjørende, for å forhindre og oppklare kriminalitet, men også for rettssikkerheten. Politiet skal levere godt håndverk – i tråd med samfunnets forventninger og krav.

Han har lite til overs for tilbakevendende forslag om å korte ned og forenkle politiutdanningen.

- Sett opp mot kriminalitetsutfordringene og samfunnets krav til oss, blir det et feilspor å kreve en kortere grunnutdanning i politiet fordi vi i en periode har hatt knapphet på ansatte med politifaglig utdanning. Vi utdanner nå flere til bachelorgrad enn noen gang og effekten kommer. Kravet om snarveier til politiutdanning er feil medisin for å møte utfordringene fremover, vi trenger høyt kvalifiserte tjenestemenn og –kvinner. Sagt på en annen måte: De tar tre minutter å lære seg å sette på håndjern, men det tar minst tre år å lære seg vurderingen om du skal gjøre det.

- Dessuten, PHS gir allerede i dag kortere funksjonsrettede utdanninger som arrestforvarere, transportører og grensekontrollører som frigjør polititjenestemenn til å utføre sine kjerneoppgaver. I tillegg blir innslaget av annen kompetanse i etaten stadig større – for eksempel datakompetanse, analysekompetanse for å nevne noen. Vi må skille mellom utdanningen av politigeneralister, grunnutdanningen for å bli politi og funksjonsrettede utdanninger for å bli satt i stand til å løse avgrensede oppgaver som inngår i politiets oppgaveportefølje.

Beredskap og krisehåndtering
Et annet område som opptar Håkon Skulstad sterkt er beredskap og krisehåndtering, noe som ble dramatisk aktualisert under og etter hendelsene 22. juli i fjor.

- Den tragiske ettermiddagen og kvelden 22. juli i fjor rystet oss alle. Jeg vil ikke her gå inn på alle evalueringer og vurderinger av hendelsene, dette kommer i tur og orden. Allerede før sommeren var vi på plass med et forbedret system for vår egen beredskap på PHS. Dette fikk vi bruk for i våre bidrag inn mot hendelsene 22. juli. Vi viste også handlekraft ved å ta inn størstedelen av Justisdepartementet i våre lokaler på Majorstua, i en kaotisk situasjon.

- Når vi opplevde at det uvirkelige ble virkelig, så er det en understrekning av at kriseberedskap, som også handler om forebygging, er avgjørende for vår evne til å takle kritiske situasjoner. Her har PHS en viktig oppgave, i forhold til egen virksomhet og som kompetanseformidler og utvikler ut mot etaten og samfunnet.

- Spesielt vil jeg fremheve professor Tore Bjørgo fra vår forskningsavdeling som høstet stor anerkjennelse for sine stødige vurderinger i timene etter bomben i Regjeringskvartalet. Han bidro til å holde roen og verdigheten oppe i det norske samfunnet, et godt eksempel på hvordan kompetanse og personlig egnethet kan være et bidrag fra PHS, sier Skulstad.

Rekordopptak av studenter
Fra høsten 2012 vil det gå 720 politistudenter på hvert trinn på PHS. Antallet studenter er nær doblet på få år. Så langt har PHS hatt god tilgang på kvalifiserte søkere.

- Jeg er stolt over hvordan PHS på kort tid har maktet å tilrettelegge for den økte aktiviteten og samtidig opprettholde god faglig kvalitet i alle ledd. Året som har gått har imponert meg, vi har mange dyktige og dedikerte medarbeidere som yter det lille ekstra over tid. Det er motiverende å være lagleder for PHS-laget.

- Våre fire læresteder, Bodø, Kongsvinger, Stavern og Majorstua i Oslo har på rekordtid maktet å samhandle og tilrettelegge for en stor økning i aktiviteten. Nå vil jeg argumentere offentlig, som jeg allerede har gjort, for at studentene raskest mulig må få komme ut i jobb. Dette er god samfunnsøkonomi: Ansett studenter i stedet for å tilby økt arbeidsbelastning for øvrige ansatte, og så håper jeg at våre politiske myndigheter fortsetter satsingen på politiet, samfunnet ønsker det - og trenger det.

Etter- og videreutdanning
Årlig får ca 1300 ansatte i etaten etter- og videreutdanning gjennom PHS. PHS er stolt av sine masterstudenter. Nå ønsker Skulstad mer fleksible og effektive læringsløsninger som blant annet nettbaserte løsninger velkommen, noe som gjør at PHS kan utdanne flere, samtidig som etaten og studentene sparer tid og penger.

- Vi må hele tiden utvikle og forbedre oss, bruke ny teknologi og jobbe smartere. Kvaliteten skal vi ikke kompromisse med. I tett dialog med etaten leter vi også etter nye utdanningsløp, som da vi startet funksjonsrettet ledelse for innsatsledere og operasjonsledere. Vi kjører stabskurs, og trapper ytterligere opp etter 22. juli. Dette løfter etaten, sammen med utdanninger som kriseledelse og ny og forbedret utdanning om etterforskning, for å nevne noe.

Synligere og viktigere
Ett av de strategiske områdene som PHS vil arbeide inn mot i årene som kommer er at skolen tar mål av seg til å bli en synligere og viktigere aktør i offentligheten.

- Vi har kompetanse og kunnskap og mange dyktige ansatte. Dette vises i våre faglige programmer og i vår forskning. Vi leverer viktige bidrag inn mot ny og forsterket kunnskap, som er relevant for etaten og for samfunnet. Vi vil forsøke å synliggjøre våre fagmiljøer og vår forskning i enda større grad. Da må vi også legge til rette for mer profesjonell intern og ekstern kommunikasjon. Dette satser vi på nå, noe som er en forutsetning for å spille en synligere og viktigere rolle. Vi ønsker å sette dagsorden gjennom å levere god kunnskap, gjennom å stille de gode spørsmålene i den løpende debatten og for eksempel gjennom temavalg og vinklinger på forskningskonferanser.

Sosiale medier
PHS er i gang med en utvidet tilnærming til sosiale medier. Dette er initiert av sjefen for PHS.

- Sosiale medier forandrer hvordan mennesker samhandler, påvirker og fører dialog. Dette er svært interessant for PHS, på flere måter. Jeg har derfor bedt om at det tenkes målrettet rundt dette, og vi samler nå fagmiljøer og ansatte på PHS for å stille de riktige spørsmålene og se mulighetene de sosiale mediene gir oss og politiet. Da er vi der vi skal være, offensivt til stede der hvor det ligger nye muligheter både for PHS og for etaten, avslutter Håkon Skulstad.

Årsintervjuet er en del av årsmeldingen for 2011.

Publisert: - Sist oppdatert: |