Hopp til innhold

PHS kommenterer 22/7 rapporten

HØRING - NOU 2012:14 - RAPPORT FRA 22. JULI-KOMMISJONEN. Kommisjonsrapporten trekker fram mange viktige læringspunkter på flere nivåer i samfunnet. Flere punkter er direkte knyttet til videreutvikling av politiet, og Politihøgskolen vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. Noe iverksettes umiddelbart. Det er spesielt viktige at politiet tar innover seg hovedfunnene for å sikre en ærlig og målbevisst oppfølgning.

Det vises til invitasjon til høring datert 17. august 2012 med en høringsfrist 7. september. Høringsbrevet ble mottatt fra Politidirektoratet 3.september. Fristen er etter vårt syn for kort på kanskje den viktigste meldingen for norsk politi på flere tiår. Det er ekstra beklagelig når høringen heller ikke legger opp til at det innen en første og kort frist kan gis noen overordnede merknader med mulighet til å komme tilbake med mer utfyllende merknader. En så kort høringsfrist legger klare begrensninger på mulighetene til å gi gode og utfyllende innspill.

NOU 2012:14 er en svært omfattende og grundig dokumentasjon og analyse av samfunnets håndtering av hendelsene 22. juli. Samtidig er rapporten kanskje den mest grundige analyse av deler av politiets operative virksomhet noen gang. Kommisjonen har innhentet og analysert et svært omfattende materiale fra hele politiet, ikke kun de direkte berørte enheter. Dette gir et unikt materiale som gir grunnlag for gode videre analyser, samtidig som det legger til rette for iverksetting av umiddelbare tiltak. Vi vil gi kommisjonen stor annerkjennelse for å være meget direkte og tydelig i sine konklusjoner og anbefalinger. Det legger et godt grunnlag for en målrettet oppfølgning.

Politihøgskolen har i sin oppfølgning valgt å fokusere på hovedkonklusjonene i rapporten uten å gå inn på alle detaljene. Det er avgjørende viktig at samfunnet tar innover seg hovedfunnene for å sikre en ærlig og målbevisst oppfølgning. Dette gjelder spesielt politiet. Vi er kjent med at kommisjonen har innhentet og analysert et imponerende materiale før de har trukket sine konklusjoner og gitt sine anbefalinger. En diskusjon av enkeltdetaljer i rapporten kan lett flytte fokus bort fra hovedfunnene, som synes å være robuste og velfunderte.

Kommisjonens hovedkonklusjon om å styrke grunnleggende holdninger og kultur til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT utnyttelse og resultatorientert lederskap er rettet mot ledere på alle nivåer i forvaltningen. Konklusjonen treffer også alle enheter og nivåer i politiet. Det blir viktig for politiet fremover å bevisst treffe tiltak som kan bidra til en kultur og holdningsendring. I dette arbeidet vil det kreves stor takhøyde i justissektoren i diskusjon om valg av tiltak, virkemidler og effekt av disse. Åpen meningsbrytning på tvers av enheter, nivåer og fagmiljøer vil kunne gi positive bidrag til gode og forpliktende veivalg. En mer åpen og mer utfordrende debatt om veivalg, virkemidler og prioriteringer mellom det politiske nivå og forvaltningens ulike ledd vil også bidra til større åpenhet om og engasjement i samfunnet om viktige beslutninger. Naturligvis forutsettes det at debatten går i forkant av at beslutninger fattes. Justissektorens ulike enheter og miljøer har her et betydelig ubenyttet potensiale – også Politihøgskolen.

På grunn av den meget korte høringsfristen vil Politihøgskolen kun kort peke på noen hovedlinjer i Politihøgskolens oppfølgning fremover. 

Kommisjonsrapporten trekker frem mange viktige læringspunkter på flere nivåer i samfunnet. Flere punkter er direkte knyttet til videreutvikling av politiet, og Politihøgskolen vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Politihøgskolen har bedt alle ledere og fagansatte studere rapporten for å analysere konsekvenser på kort og lang sikt for høgskolens utdanningstilbud og rammefaktorer. Det er bedt om å ha særlig fokus på ledelse, kultur og holdninger. Nedenfor presenteres noen foreløpige punkter som iverksettes umiddelbart: 

  • I studieåret 2012/13 revideres Rammeplanen for bachelorutdanningen i politistudier. 22. juli- rapporten vil være sentral i dette arbeidet.
  • Det gjennomføres 4 stabskurs inneværende høst og 8 i 2013. Ved utgangen av 2013 har alle politidistrikter gjennomført stabskurs. Samtidig utvikles en ny modell som sikrer at alle politidistrikt få tilbud om stabs- og ledertrening i regi av Politihøgskolen hvert år. 
  • Antall IP3 kurs utvides allerede i inneværende år med 72 plasser, slik at distriktene sikres tilfredsstillende antall godkjente tjenestepersoner i kategori 3.

Rapporten vil bli pensum i flere av videreutdanningene. Flere av læringspunktene i rapporten vil vektlegges i revidering av studietilbudene. Dette gjelder de fleste fagområder, men særlig fagområdene ledelse, forebyggende politiarbeid og operative oppgaver. Dette er et større arbeid som høgskolen har igangsatt, og som vil pågå i fagmiljøene i løpet av dette studieåret. Treningsopplegg og rammene rundt skyting pågår gjennomgås også. Politihøgskolen har inngått et formalisert samarbeid med Forsvarets høgskole og vil utvikle dette videre for å bidra til økt samarbeidskompetanse mellom politi og Forsvar.  

Rapporten synliggjør behovet for kunnskap og analytisk kompetanse på alle nivå i politiet. Videreutvikling og utbygging av mastertilbudet ved Politihøgskolen vil være et viktig virkemiddel for å gjøre politiet i stand til å løse de stadig mer krevende oppgaver politiet møter. Rapporten viser at det kreves avansert kunnskap for å løse de utfordringer politiet står overfor. For å opprettholde befolkningens tillit må politiet være i stand til å arbeide kunnskapsbasert, til å forebygge målrettet, reagere raskere og oppklare mer.

Rapporten synliggjør at det er et stort behov for systematisk kunnskap om politiet og om styring av politiet. Det er i dag for lite kunnskap om effekten av tiltak som iverksettes fra departement og ned til den enkelte enhet i politiet, eksempelvis om effekten av strukturendringer (eksempelvis sammenslåing av politidistrikter og driftsenheter mv), handlingsplaner og av Riksadvokatens årlige prioriteringsskriv og rundskriv. Det er videre for lite kunnskap om effekten av utdanning og trening. Rapporten tydeliggjør behovet for effektforsking og evaluering på flere av disse områdene. Videre synliggjøres behovet for mer kunnskap om politiets beredskapssystemer, hvordan forebygge og bekjempe terrorisme, politikultur, politiledelse, nyere politimetoder mm. Politihøgskolen vil understreke at det i tiden fremover er et stort behov for prioritering av forskning innenfor dette fagfeltet. Dessverre har justissektoren i en årrekke brukt minst ressurser på forskning sammenlignet med de øvrige sektorene. Det er uheldig. I et langsiktig perspektiv er det helt nødvendig å få større kunnskap som kan bidra til bedre kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen. Fremtidige reformer bør i større grad være kunnskapsbaserte og ha fokus på økt kvalitet i alle ledd av politiets virksomhet.

“Kommisjonen mener Politi-Norge har flere fundamentale og gjennomgripende endringsbehov” (NOU 2012:14 s 337 høyre spalte). Flere av forslagene peker direkte på behov for økt kunnskap, bedre ferdigheter og endrede holdninger. Kunnskaps- og kompetansebygging krever i dag store investeringer hvert år, og de vil øke de neste årene. Politihøgskolen erfarer at den strategiske kompetansestyringen i politiet ikke er tilfredsstillende. Dette er en betydelig utfordring som krever strakstiltak for å sikre at ny kunnskap treffer enheter og personer som har et behov og som tar i bruk ervervet kompetanse. Dagens manglende strategiske styring medfører etter vårt syn en sløsing med ressurser og innebærer også unødvendig tjenestefravær i politiet. Politihøgskolen har begrenset både fysisk og økonomisk kapasitet som må brukes på en best mulig måte.

Politihøgskolen har allerede i dag betydelige kapasitetsutfordringer både i å gjennomføre utdanning av det rekordhøye antall bachelorstudenter, samtidig som behovene for, og etterspørselen etter, videreutdanning øker. For å utvikle innhold i utdanningene og utnytte andre utdanningsinstitusjoners kompetanse og kapasitet, vurderes økt samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner.

Samtidig vurderes også alternative finansieringsmodeller for deler av videreutdanningen. Politiet mangler nøkkelkompetanse på enkelte områder hvor det er ønskelig med en annen basisutdannelse – som for eksempel innen analyse og IKT. Politihøgskolen vurderer å åpne noen studier for personer som allerede har en høy basiskompetanse innen ønskede områder, og som ønsker å kvalifisere seg for senere jobb i politiet. I dag er det et krav at søkerne er ansatt i politiet eller i noen utvalgte samarbeidende institusjoner. Åpning av utvalgte studier og avsetting av et begrenset antall studieplasser for nye søkergrupper har flere fordeler. Politiet får tilgang til høy kompetanse på ønskede områder som er operative fra dag en. Samtidig slipper politiet å bære omkostningene med både fravær og direkte utgifter i forbindelse med at de nyansatte gjennomfører en tilpasset utdanning ved Politihøgskolen. 

Politihøgskolen ser frem til videre arbeid i tråd med læringspunktene. 

Publisert: - Sist oppdatert: |