Hopp til innhold

Evaluering fra Politihøgskolen: DNA-reformen venter på politiet

Omslag på rapporten
EVALUERING AV DNA-REFORMEN: Rapporten «Fra spor til dom» foreligger nå. Foto: Greater Manchester Police
DNA-reformen i 2008 skapte forventninger om at politiet skulle oppklare flere saker, spesielt innenfor vinningskriminalitet. Forskning viser nå at DNA-reformen har et stort uforløst potensial.

Vinningssaker med DNA-bevis har langt høyere oppklaringsprosent enn andre saker, men de utgjør en så liten andel av alle saker at den generelle oppklaringsprosenten ikke blir påvirket.

Johanne Yttri Dahl

FORSKER: Førsteamanuensis Johanne Yttri Dahl ved Politihøgskolen.

På oppdrag fra Politidirektoratet har forskerne Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell ved Politihøgskolen gjennomført en evaluering av reformen. Rapporten «Fra spor til dom» foreligger nå, og den ser på bruken av DNA i etterforskning samt holdninger til DNA i politi, påtalemyndighet og domstolene.  

Forskerne har spesielt sett på politiets bruk av DNA-reformens betydning for vinningskriminalitet. Et hovedfunn i rapporten er at i saker hvor politiet har et DNA-spor øker oppklaringsprosenten betraktelig, men at politiet fortsatt i liten grad benytter seg av DNA-spor i vinningssaker.  

- Noe forenklet kan man vel si at politiet har bedre muligheter enn før for å oppklare mer av vinningskriminaliteten, men at potensialet så langt ikke er tatt ut, sier førsteamanuensis Johanne Yttri Dahl.

Heidi Mørk Lomell

FORSKER: Heidi Mørk Lomell er nå professor ved Universitetet i Oslo.

Liten effekt på vinning
I kun fire prosent av de utvalgte vinningssakene som rapporten har kartlagt ble det anmodet om DNA-analyse. Oppklaringsprosenten i sakene med DNA-spor er imidlertid på hele 44 prosent, mens den generelle oppklaringsprosenten for de samme lovbruddstypene er på ni prosent. I saker hvor politiet i tillegg får treff mot DNA-registrene øker oppklaringsprosentene ytterligere, eksempelvis er oppklaringsprosenten på hele 81 prosent når politiet får et treff mellom spor og identitetsregisteret.

Siden DNA benyttes sjelden påvirker disse høye oppklaringsprosentene i svært liten grad den totale oppklaringsprosenten for vinningssaker. Vinning utgjør den største andelen av anmeldt kriminalitet, 57 prosent, med nær 155.000 anmeldte saker i hele landet 2013. Den samlede oppklaringsprosenten for vinning var på 15 prosent. Les mer om straffesakstallene på politi.no.

- Det hører med at det i mange vinningssaker ikke er spor, eller er vanskelig å finne spor. Men vår undersøkelse viser at DNA gir effekt, og også at det etterlyses mer opplæring og kunnskap om bruken av DNA. Det mangler også rutiner, oversikt og tilbakemeldinger på det konkrete arbeidet med innsamlet materiale.

Gevinster venter
Sentral finansiering av DNA-analyser har vært og er en del av ordningen i DNA-reformen.  Dette for å hindre at økonomien i politidistriktene avgjør om politiet samler og sikrer biologiske spor fra åstedene. Antallet profiler i registrene er økt kraftig fra 2008.  

- Særlig vil vi anbefale at politiet setter inn flere ressurser på åstedsundersøkelse og sporsikring i vinningssaker. Dette er ofte en arbeidsoppgave som «generalisten» i politiet – først og fremst ordenspatruljene - i dag utfører. De bør få mer opplæring, men kanskje først og fremst bedre oppfølging og tilbakemelding på det viktige arbeidet de gjør for etterforskning og oppklaring av vinningssaker, sier Johanne Yttri Dahl.

Rapporten påpeker også at politiet sender inn såkalte referanseprøver i svært få vinningssaker, og anbefaler at dette innskjerpes, slik at DNA-profiler fra fornærmede og/eller vitner ikke havner i registeret.

- Det er nesten politiet og påtalemyndigheten som må svare på hvorfor DNA ikke benyttes i større grad. Det tar jo tid å innføre en så stor reform og ny arbeidsmetodikk. Om ikke økonomi er noen hindring, så handler jo også dette om total ressursbruk og prioriteringer. Vi har registrert at det nå er et fornyet fokus på etterforskning i politi og påtalemyndighet.  

Har satt spor i hele kjeden
DNA blir oftere brukt i voldtektssaker enn i vinningssaker, men gir ikke like stor økning på oppklaringsprosenten. I mange voldtektssaker erkjenner mistenkte seksuell omgang, men hevder det var frivillig, altså ikke en voldtekt. I disse sakene har DNA-bevis ofte derfor liten eller ingen verdi. Likevel er DNA til nytte for politiet og ofre, oppklaringen av saker bedres noe ved bruk av DNA.

- DNA-reformen har satt spor etter seg både i politi, påtalemyndighet og domstoler. Med bedre kvalitet og kompetanse, og med økt bruk ligger det også økte muligheter for bedre oppklaring og resultater i hele straffesakskjeden, understreker Johanne Yttri Dahl.

Tre registre - stadig flere profiler
Adgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleien ble i 2008 utvidet. DNA-profiler samles i tre registre: Identitetsregisteret, Etterforskningsregisteret og Sporregisteret.  Antallet DNA-profiler i Identitetsregisteret er tredoblet siden 2008, og inneholder nå nesten 35.000 profiler. Etterforskningsregisteret tas også stadig mer i bruk, fra litt over 700 profiler i 2008 til nærmere 7000 i 2013. Sporregisteret inneholdt ved utgangen av 2013 nærmere 10.000 profiler.  

Hele rapporten og mer om de ulike registrene kan du laste ned her. Rapporten er også tilgjengelig i PIA

Omfattende undersøkelse
Evalueringen har tre ulike datasett: 

  • En kvantitativ spørreundersøkelse til alle politiansatte samt dommere og forsvarsadvokater
  • En kvantitativ undersøkelse av mange ulike politiregistre
  • Kvalitativ intervjuundersøkelse

Ni politidistrikter har inngått i undersøkelsen: Oslo, Agder, Sør-Trøndelag, Søndre Buskerud, Follo, Vestoppland, Nordmøre og Romsdal, Midte Hålogaland og Vestfinnmark.

Kontakt: Pressevakt Politihøgskolen,  eller 488 87 934.

Publisert: - Sist oppdatert: |