Hopp til innhold

Felles standard for bekymring

Politiinspektør Siv Tone Syversen-Nordberg (til venstre) fra Politidirektoratet, og høgskolelektor Kristina Kepinska Jakobsen, Politihøgskolen
SER LYST PÅ BEKYMRING: Politiinspektør Siv Tone Syversen-Nordberg (t.v), Politidirektoratet, og høgskolelektor Kristina Kepinska Jakobsen, Politihøgskolen, arbeider sammen for å etablere en felles standard for håndtering av politiets bekymringssamtaler.
Etter mange år med ildsjeler, mye god praksis og mange erfaringer: Nå har politiet etablert en ny felles standard for den viktige bekymringssamtalen med barn, ungdom og foresatte.

Det er Politidirektoratet som har sammenfattet og videreutviklet tidligere materiale til en ny veileder, i to deler. Den ene delen tar for seg bekymringssamtalens tilknytning til lovverket og politiets forebyggende virksomhet, samarbeidet med øvrige offentlige aktører og en introduksjon av samtalen og dialog som verktøy. Del to er metodedelen for gjennomføring av selve bekymringssamtalen.  

Politihøgskolen har ansvaret for kompetanseheving også på dette feltet i politietaten. I et samarbeid med Politidirektoratet har de nå utviklet en kursplan som bygger på den nye veilederen for politiets bekymringssamtale. Kursplanen er vedtatt, og to kurs er gjennomført.  

Hjelp til selvhjelp
- Det er svært viktig at vi nå har fått en felles standard, flere metodiske avklaringer og minstekrav til bekymringssamtalen. Dette bygger på målsettingen om det kunnskapsstyrte politiarbeidet. Det er avgjørende at vi kommer inn så tidlig som mulig, det styrker muligheten for å lykkes. Dialogen mellom barn, ungdom, foreldre og politi, eventuelt i samhandling med skole, barnevern og andre offentlige aktører, vil få et løft gjennom det nye opplegget, sier politiinspektør Siv Tone Syversen-Nordberg i Politidirektoratet.

Bekymringssamtalen har to ulike spor: Det ene er det frivillige tilbudet. Politiet inviterer da for å kartlegge, veilede og bidra til positiv endring for ungdom eller barn som kan være på vei inn i uønsket adferd eller kriminalitet. Det andre sporet er i tilfeller hvor det er grunn til å anta at en ungdom eller barn har begått en straffbar handling. Da kan politiet pålegge at disse - og foresatte - møter til en bekymringssamtale.  

- Bekymringssamtalen må ikke forveksles med avhør. Hovedhensikten er dialog med siktemål å forhindre en negativ utvikling, men hvor alvoret understrekes ved at dette skjer i regi av politiet. Det er på mange måter hjelp til selvhjelp, for å forebygge. Skal vi lykkes med dette må vi også utvikle den faglige kvaliteten fra politiets side, også slik at vi bedre kan evaluere og dele erfaringer fra en felles plattform, sier Syversen-Nordberg.    

To kurs gjennomført
Planen er at alle politidistrikter skal ha utdannet veiledere, som igjen skal sørge for videre opplæring i sien distrikter. Det stilles også krav til kompetanse om veiledningspedagogikk for de som nå kurses. Høgskolelektor Kristina Kepinska Jakobsen ved Politihøgskolen har bidratt ved de to kusene som til nå er avholdt.

- Den faglige utviklingen og opplegget ved disse kursene er basert på prinsippene for det kunnskapsstyrte politiet. En felles faglig standard av denne typen vil gjøre at sjansen for å lykkes med bekymringssamtalene vil øke, og at forebyggingen blir mer målrettet. Også med tanke på videre utvikling, og evaluering er dette positivt, sier hun.

Det vurderes nå ytterligere kurs for å sikre at alle politidistrikter får oppdatert sin kompetanse på dette området. Videre oppfølging vil bli vurdert etter behov og erfaringer.  Men - den nye faglige tilnærmingen for bekymringssamtalen er altså godt på vei ut i etaten.

Publisert: - Sist oppdatert: |