Hopp til innhold

Misvisende om studenter, våpen og utrygghet

IKKE DEKNING: Førsteamanuensis Silje Bringsrud Fekjær konkluderer med at det innsamlede materialet ikke gir dekning for å si at over halvparten av norske politistudenter, heller ikke avgangskullet fra 2013, føler seg utrygge med våpen. Illustrasjonsfoto
Påstanden om at over halvparten av avgangsstudentene ved Politihøgskolen i 2013 føler seg utrygge med våpen er ikke holdbare. Det er ikke dekning i materialet for en slik fortolkning.

Høsten 2013 ble det foretatt en intervjuundersøkelse blant avgangsstudentene ved Politihøgskolen, av daværende studentrådsleder. Onsdag 20. mai i år ble det, med henvisning til denne undersøkelsen, slått opp både i Universitas og Dagbladet at over halvparten av studentene føler at de er utrygge og for dårlig opplærte til å være med på en reell væpnet aksjon. 272 av 700 studenter svarte på spørsmålene.

Feiltolking av svar
- For det første er en svarprosent under 40 noe lavt for å kunne si at dette utvalget er representativt for norske politistudenter. I tillegg ser det ut til at svarene er feiltolket, sier førsteamanuensis Silje Bringsrud Fekjær ved Forskningsavdelingen, Politihøgskolen.

 

Førsteamanuensis Silje Bringsrud Fekjær

Førsteamanuensis Silje Bringsrud Fekjær

Hun er med i ledelsen av arbeidet med RECPOL ved Politihøgskolen, et internasjonalt forskningsbasert prosjekt, som følger politistudentene gjennom studiet og ut i arbeidslivet, både i Norge og andre europeiske land. Prosjektet henter inn og bearbeider store mengder data over mange år.

I tillegg har Politihøgskolen et omfattende evaluerings- og kvalitetsarbeid for å sikre høy kvalitet på utdanningene.

Ikke dekning
Fekjær har sett igjennom undersøkelsen fra høsten 2013, og er klar i sin konklusjon:

- Det innsamlede materialet gir ikke dekning for å si at over halvparten av norske politistudenter, heller ikke avgangskullet fra 2013, føler seg utrygge med våpen. Studentene er ikke spurt om utrygghet, men om hvor godt opplært de føler at de er. Det er noe annet.

Spørsmålet som ble stilt var følgende:

Hvor godt opplært til å være med på en reell væpnet aksjon følte du deg rett etter endt leirperiode?

- Ser vi nærmere på svaralternativene så er disse delt inn på en skala fra 1-7, hvor 1 er svært dårlig, og 7 er svært bra. På en slik skala vil 4 være midt på. Drøyt 10 prosent krysser av for 7 på skalaen, 29 prosent for 6 og 33 prosent for 5. Alle disse svaralternativene ligger klart på den positive siden av skalaen. Til sammen er det 73 prosent av studentene som krysser av på den positive delen av skalaen, og som altså er mer enn middels fornøyd med opplæringen. Konklusjonen om at over halvparten av studentene føler seg for dårlig opplært til å være med på en reell væpnet aksjon ser dermed ut til å være direkte feil, sier Fekjær.

- Drøyt 14 prosent krysser av for svarkategori 4, mens til sammen 12 prosent har krysset av på alternativ 1, 2 og 3. Det innebærer at det er lite mindretall på 12 prosent som opplever at opplæringen har vært dårlig, påpeker hun.

RECPOL har solid materiale
RECPOLs materiale viser at 80 prosent mener det er sannsynlig at de ville tatt utdanningen om igjen, og at 71 prosent mener de i stor grad har tilegnet seg yrkesspesifikk kunnskap. 

- Vi har allerede et solid materiale, som vi nå stadig bygger ut, over tid. Vi har en svarprosent på over 70, og det gir et godt fundament. Våre undersøkelser viser også at studentene ikke er like fornøyd med alle sider av utdanningen. Etter hvert vil vi få enda mer detaljkunnskap om deres situasjon både under og etter studiet, og hva de mener på flere områder.  

- Uansett hva vi henter inn av data og materiale må dette behandles på en faglig forsvarlig måte. Den undersøkelsen som nå har skapt overskrifter er ikke holdbar i forhold til de konklusjoner som trekkes. Da får vi et feilaktig bilde og en debatt på feil premisser. Det er uheldig, avslutter Silje Bringsrud Fekjær.

Publisert: - Sist oppdatert: |