Hopp til innhold

Dialog om endring

Rektor Nina Skarpenes på talerstolen
TO FORMÅL: Rektor Nina Skarpenes understreket at Utdanningskonferansen har to formål; å vise frem utdanningene og få innspill på hvordan Politihøgskolen kan bli enda bedre.
Det var stort engasjement og godt oppmøte på Politihøgskolen (PHS) sin Utdanningskonferanse. Også i år inviterte skolen til debatt, denne gangen var temaet «Praksisstudiet i bachelorutdanningen - behov for endring?».

- I går presenterte NOKUT resultatene fra den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret. Det er første gang Politihøgskolen er med på undersøkelsen, og for oss var resultatene svært gode. Politistudentene er faktisk de studentene i Norge som alt i alt er mest fornøyd med studiet de går på, sa sjef-PHS Nina Skarpenes da hun åpnet utdanningskonferansen 2015, til stor applaus fra konferansedeltagerne.

Rektor trakk fram at dette var gledelig lesing for skolens ledelse og ikke minst for fagpersonalet som hver dag legger til rette for god læring for studentene.

- Men, slike resultater skal ikke få oss til å hvile på laurbærene, nei det motiverer til å arbeide for at utdanningene våre skal bli enda bedre. Og det er derfor vi også i år inviterer til utdanningskonferanse. Utdanningskonferansen har to formål. Vi skal vise frem utdanningene og utdanningens innhold, og vi skal få innspill fra dere på hvordan vi kan bli enda bedre, understreket rektor.

Skarpenes trakk frem at PHS skiller seg fra de fleste profesjonsutdanninger i Norge ved å ha beholdt en tett, formell kontakt med egen etat, og rektor understreket at denne kontakten skal pleies godt også i fortsettelsen.

Endring og revidering
Temaet for årets konferanse, «Politiutdanning i endring», er et viktig tema for skolen.

- Vi reviderer stadig rammeplaner, studie- og fagplaner og undervisningsplaner i tråd med behov som avdekkes av oss som driver utdanningen ved Politihøgskolen. Endringer skjer med utgangspunkt i forhold som avdekkes gjennom vårt årlige kvalitetsarbeid, gjennom fagansattes vurdering etter endt studieår og studentenes vurdering av undervisningen, poengterte rektor.

- Vi reviderer også innhold i tråd med innspill fra Universitets- og høgskolesektoren. Vi har mye å lære ved å studere hvordan andre profesjonsutdanninger prøver å løse disse utfordringene. Og, ikke minst, vi endrer utdanningsinnhold i tråd med utvikling i politiet. Styringsdialogen mellom Politihøgskolen og Politidirektoratet og møter mellom Politihøgskolen og politidistriktene og særorgan er formelle arenaer hvor behov diskuteres, sa Skarpenes.

Debatt og veien videre
Håkon Skulstad fra Politidirektoratet holdt innlegg om politireformen.

Håkon Skulstad

POLITIREFORMEN: Håkon Skulstad fra Politidirektoratet snakket om politireformen

- Når vi nå går inn i en reformtid, og vi er på reise rundt om i politidistriktene så merker vi at det er mange som er ute etter de klare svarene. Mange tror at reformen allerede der bestemt og ligger fast, det er feil. Jeg tror det er veldig viktig at vi nå utnytter det mulighetsrommet vi har. Da tror jeg det er tre forutsetninger som er viktige: Åpenhet, undringskultur og å tåle uenighet. Dette blir veldig viktig når vi skal tvile oss fram og designe de nye distrikta, sa Skulstad.

Også i år var det debatt på programmet, «Praksisstudiet i bachelorutdanningen – behov for endring?». Hvordan skal Politihøgskolen og opplæringsenhetene jobbe sammen for å svare på utfordringene i praksisstudiet? Bør noe endres? - dette var spørsmålene som panelet skulle debattere.

I panelet satt:

  • Politimester Rita Kilvær
  • Prosjektleder for Politireformen Håkon Skulstad
  • Fagforeningsleder i PF Sigve Bolstad
  • Praksisveileder Eystein Holte
  • Studentrådsleder ved PHS Oslo, Even Bentz Sollie.

Dag to, kandidatundersøkelsen
Konferansens andre dag tok for seg blant annet Kandidatundersøkelsen.

Ole Halvar Larsen (t.v) og Robert Furuhaug

DIGITAL POLITIARBEID: Faglærerne Ole Halvar Larsen (t.v) og Robert Furuhaug snakket om digital politiarbeid.

Her ble det presentert hvordan de nyutdannede politistudentene vurderer sin utdanning og hvordan deres ledere oppfatter de nytilsattes kompetanse.

Videre ble det avholdt fire parallelle sesjoner, innenfor temaene operative utdannelser, digitalt politiarbeid, vitenskapsteori og forskningsmetode og yrkesetikk. Faget «Digitalt politiarbeid» ble introdusert i høst, og er nytt på bachelorutdanningen.

- Digitalt politiarbeid blir et gjennomgående tema i bachelorutdanningen, og gir studentene grunnlag til å fortsette å tilegne seg kunnskap gjennom etter- og videreutdanning, fortalte faglærer Robert Furuhaug til de fremmøtte i auditorium 1. 

Publisert: - Sist oppdatert: |