Hopp til innhold

PHS i front for dyrevelferd

Henny I Bech og Ellen Hestenes
SAMARBEID: Henny I Bech fra PHS og Ellen Hestenes fra Mattilsynet lærer av hverandre for å bli bedre.
I to hele dager skal studentene på Natur- og Forurensingsstudiet lære mer om dyrevelferd. Økt kompetanse vil være med på å styrke politiets innsats på dette området.

Selv om dyrevelferdsloven ikke alltid har vært å regne som en del av miljøområdet, henger den nøye sammen med andre områder innen dette store fagområdet, som f.eks. jakt og akvakultur. Dyrevelferd ble derfor tatt inn som eget tema i studieplanen for Natur- og Forurensingskriminalitet, som ble revidert av en egen nedsatt gruppe i 2012.

- Det har vært litt tilfeldig hvem som har fått ansvaret for å etterforske dyrevelferd ute i politidistriktene. Ved å legge disse sakene til miljøområdet vil en kunne sikre seg en mer enhetlig behandling i fremtiden, sier fagansvarlig for miljøstudiene ved Politihøgskolen, Politioverbetjent Henny I Bech.

Politihøgskolen bidrar til å øke kompetansen på miljøområdet ved å tilby studier innen hele miljøområdet, også dyrevelferd.

- Den enkelte etterforsker/påtalejurist får dermed økt kompetanse og trygghet til å etterforske og irretteføre disse sakene på en rask og kvalitativ god måte. Et tettere samarbeid med forvaltningen både før, under og etter at en sak blir opprettet, vil også styrke behandlingen av disse sakene, sier Bech.

Blandet gruppe
Studentene på Natur- og Forurensningsstudiet startet i januar, og avslutter med eksamen i november. Studiet er på totalt 20 studiepoeng. Studentgruppen består av jurister og etterforskere fra hele landet som enten jobber med miljøkriminalitet (miljøkontakter/miljøkoordinatorer/miljøjurister), eller er tenkt å gjøre det. Også personer fra forvaltningen deltar på studiet.

- Det er ikke noe nytt at vi tar inn folk fra de ulike tilsynsmyndighetene i disse studiene. Uten et godt og tett samarbeid med forvaltningen, er det vanskelig å nå frem i miljøsakene, her finner vi ingen fornærmet. Det er forvaltningen som sitter med spesialkompetansen på sitt enkelte tilsynsområde og som vi kan nyttiggjøre oss for eksempel under selve etterforskingen, sier Bech.

Regelverket kan være komplisert og saksområdet ligger ofte litt utenfor det politiet jobber med til daglig.

- Det å være sammen på studier, gjør at deltakerne utfyller hverandre på en god måte. Nettverk bygges, og en skaper en bedre forståelse for hverandres arbeidshverdag. Dette er igjen med på å skape en tettere dialog og samarbeid på tvers av etater når de er ferdige med selve studiet. Det blir rett og slett lettere å ta kontakt med hverandre, sier Bech.

Bech har ledet arbeidet med å bygge opp miljøstudiene ved Politihøgskolen. I løpet av disse dagene med samling, har også personer fra egen etat, Veterinærhøyskolen, Mattilsynet og Dyrevernalliansen bidratt for å skape god undervisning innen temaet dyrevelferdskriminalitet.

Bedre samhandling
Mattilsynet er tilsynsmyndighet for dyrevelferd. De mener at en kompetanseheving i politiet og kunnskap om Mattilsynet, og hva de kan bidra med, vil kunne føre til at flere dyrekrimsaker medfører en strafferettslig reaksjon.  Trussel om straff vil kunne virke forebyggende, og flere dyr kan få det bedre.

- Vi anmelder få saker og kun grove lovbrudd, fordi vi har mange andre virkemidler som vi kan bruke for at dyr skal få det bedre. Men når vi først anmelder er det fordi det er alvorlig. Det er viktig at disse blir etterforsket og fulgt opp på en god måte i politiet. Slik har det ikke alltid vært, men vi forventer at det nå blir bedre, sier Ellen Hestenes i Mattilsynet.

Hun mener samhandlingen kan bli bedre ved at man har faste kontaktpersoner, og raskt oppretter kontakt når en sak blir avdekket.

- Mattilsynet er gode i forvaltning, men kan snuble i strafferetten når en situasjon oppstår. Vi trenger  møteplasser der vi gjensidig kan ta opp spørsmål. Med enkle grep kan samarbeidet bli mye bedre, avslutter Ellen Hestenes.

Publisert: - Sist oppdatert: |