Hopp til innhold

Disputerte med avhandlingen «Høyesteretts lenker»

Sverre Flaatten under disputasen
BLE FEIRET: Sverre ble feiret av kollegaer, familie og venner etter disputasen.
- Det er noe uvirkelig over å avslutte et arbeid som strekker seg over så mange år. Aldri har jeg følt meg så lettet, men også så sliten på en og samme tid, sa Sverre Flaatten etter sin disputas.

Han disputerte for graden ph.d på institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo med avhandlingen: Høyesteretts lenker - Straffeutmåling i etterkrigstiden: en fortolkning med utgangspunkt i vinningslovbrudd.  

Disputasen ble ledet av prodekan Alf Petter Høgberg. Første opponent var professor Margareta Bertilsson fra Københavns universitet og andre opponent var professor Jørn Jacobsen fra Universitetet i Bergen.

Pionerarbeid
Under disputasen uttalte første opponent Bertilsson at avhandlingen er et pionerarbeid. Flaatten fikk i tillegg spørsmål fra professor Nils Christie og professor Rune Slagstad som var tilhørere under disputasen.  

I benkeradene satt også rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes.

- Sverre Flaatten har skrevet en interessant avhandling om et viktig tema. Jeg gratulerer med en solid jobb, og jeg er glad for at han er tilbake på Politihøgskolen etter stipendiattiden på Universitetet i Oslo.

Flaatten er ansatt ved bacheloravdelingen på Politihøgskolen.

Avhandlingen
Etterkrigstiden er preget av endringer i kriminalitetsbilde og synet på straffens funksjon. Endringene er så store at toneangivende sosiologer og kriminologer beskriver utviklingen som en legitimitetskrise. For å forstå denne utviklingen har samfunnsvitere tradisjonelt studert lovbrytere og det registrerte kriminalitetsbilde, eller studert fengsler og fangetall. Mindre oppmerksomhet har blitt viet domstolen. Det manglende fokus på domstolen er uheldig, da domstolen er en sentral sosial bærer av straffens begrunnelser.

I avhandlingen «Høyesteretts lenker» analyserer Sverre Flaatten Høyesteretts straffeutmålingsbegrunnelser over tid i et sosiologisk perspektiv. Utgangspunktet for fortolkningen er dommer som omhandler vinningskriminalitet i perioden 1955-1960 og 2009 fram til 2013. Avhandlingen presenterer fortolkning av endringer i Høyesteretts straffebegrunnelser i nyere tid, og hvordan domstolens bruk av straffebegrunnelser kan forstås sosiologisk. Særlig oppmerksomhet vies Høyesteretts samfunnsforståelse, ulike former for interesseavveininger i begrunnelsene for straffeutmålingen, og hvordan og hvilken måte disse avveiningene har endret seg over tid.

Avhandlingen er skrevet inn i en klassisk sosiologisk teoritradisjon. Av særlig betydning er forfatterskapene til Max Weber, Niklas Luhmann og Jürgen Habermas, hvis begrepsbruk oversettes til norsk sosial- og samtidshistorie.

Publisert: - Sist oppdatert: |