Hopp til innhold

Målet er rettferdige karakterer

Politistudenter kaster luene i været under avslutning i Stavern 2015
AVSLUTNING: Politihøgskolen utdanner ca 700 studenter hvert år, på veien oppstår det noen klager på sensur og karakterer. Illustrasjonsfoto
Politihøgskolen har kommet i skade for å oppgi et for lavt antall klager knyttet til en debatt rundt sensur. Dette endrer ikke høgskolens øvrige redegjørelse, men tall skal selvsagt være korrekte.

I innlegget «Karakterbingo på PHS» i Politiforum 28. august peker Øystein Lian på utfordringer knyttet til eksamener og sensur, som vi er kjent med og tar på alvor. Problemstillingen er ikke unik for Politihøgskolen, hele universitets- og høgskolesektoren opplever det samme.

Klageordningen skal være en sikkerhet for studentene, fordi det kan skje feilvurderinger i sensur nummer en. Målsettingen er en mest mulig rettferdig vurdering.

Politihøgskolen praktiserer såkalt blindsensur ved klager, på linje med sektoren for øvrig. Klagesensorene får ikke vite hvilken karakter besvarelsen opprinnelig fikk, og de får ikke vite hvorfor det klages. Ved klagesensur er det imidlertid alltid to sensorer. Vi registrer at vi etter innføringen av blindsensur i august 2014 har hatt en økning i antall klager.

For skoleåret 2014/2015 mottok Politihøgskolen 682 klager på sensur av eksamener i hele bachelorutdanningen, og ikke 475 som vi oppga tidligere. Dette utgjør ca seks prosent av de avlagte eksamenene, og da ikke fire prosent. Av de 682 klagene falt 47 prosent ut til gunst for studenten, 16 prosent fikk motsatt resultat, og i 37 prosent av tilfellene forble karakteren uendret. Dette er nøyaktig samme fordeling – selv om antallet klager altså er noe høyere enn det høgskolen rapporterte, blant annet i Politiforum 3.september.

Som i resten av universitets- og høgskolesektoren kan altså karakteren ved klagesensur gå opp eller ned – eller forbli uendret.

Politihøgskolen har hatt kvalitetssikring av sensur som virksomhetsmål de to siste årene. Vi jobber systematisk med sensorveiledninger, sensormøter, benchmarking og sensorrapporter.  Vi følger sensurstatistikken nøye, og går også inn i konkrete saker der det er stort sprik mellom førstesensur og klagesensur. Da ser vi nøyere på vurderingene, og følger opp sensorer for å legge til rette for erfaringslæring og kvalitetssikring med tanke på senere eksamener. 

Vi har forståelse for at det reises spørsmål om karakterer og sensur, dette er svært viktig for den enkelte, og for Politihøgskolen.  Å forbedre kvaliteten i sensuren, både i første instans og ved klager er noe vi hele tiden jobber med.

Vi beklager unøyaktige tall i forrige redegjørelse. Men målet er uansett at karakterfastsettingen skal oppleves som rettferdig - ikke tilfeldig.

Nina Skarpenes
Rektor Politihøgskolen

Publisert: - Sist oppdatert: |