Hopp til innhold

Nakne sannheter på Redningskonferansen

Dorthe Månsson Hinlo
SAMVIRKE: Politihøgskolens Dorthe Månsson Hinlo fastslo at samvirket funker bra i gata hos dem som har støvlene på, og at man nå ønsker å ta samvirkefokuset inn i operasjonssentralene.
– Utrolig interessant å høre om hvordan vi bruker forskjellige begreper om det samme og at det fører til misforståelser, sa en av deltakerne på Redningskonferansen.

Av: Live Oftedahl, Ambulanseforum

Redningskonferansen 2015 ble arrangert på Gardermoen mandag 21.september og ble åpnet av statssekretær Gjermund Hagesæter fra Justis- og beredskapsdepartementet, avdelingsdirektør for beredskap og krisehåndtering i Politidirektoratet Kåre Songstad og sjefen for Politihøgskolen, Nina Skarpenes.

Utrolig interessant å høre om hvordan vi bruker forskjellige begreper om det samme og at det fører til misforståelser, sa en av deltakerne på Redningskonferansen. Foredraget til Guttorm Liebe, brannsjef i Skien kommune og Marianne Aasgaard fra Språkrådet lot blant annet politiets beredskapssystem (PBS) få gjennomgå.

Andre synes det var godt å høre at arbeidet med den lenge etterlengtede redningshåndboka er i gang igjen. Atter andre igjen synes det var modig og viktig å la noen med skråblikk på redningstjenesten få komme til orde på konferansen.

Vi har måttet gå i oss selv når det gjelder samarbeid og samvirke, sa Kåre Songstad i åpningen.

Omkommet?
Jarle Øversveen, avdelingsdirektør i Hovedredningssentralen (HRS) Sør sa at det er mellom hendelsene man skaper grunnlag for å takle nye hendelser godt.

Redningshåndboka har vært savnet så lenge at man har lurt på om det burde gå over i et søk etter en omkommet, men overlevelsessjansene er så gode at vi fortsetter søket litt til, sa Øversveen spøkefullt. HRS har nemlig fått oppgaven med å utarbeide en ny redningshåndbok.

Øversveen la vekt på at det viktigste nå er at alle nye dokumenter og planverk skal henge sammen på tvers av fagfelt – i terminologi og prosedyrer, fra taktisk, til operasjonelt og strategisk nivå, og kanskje til og med også være i tråd med internasjonale prosedyrer.

Samarbeidsklimaet har aldri vært så godt som det er nå på departementsnivå, sa Erik Liaklev, programleder for en ny og forbedret nødmeldetjeneste i Justisdepartementet i sitt foredrag.

Felles operatørutdanning?
Dorthe Månsson Hinlo, som har fagansvaret ved Politihøgskolen for utdannelse av operasjonsledere og operatører på operasjonssentralene, fastslo at samvirket funker bra i gata hos dem som har støvlene på, og at man nå ønsker å ta samvirkefokuset inn i operasjonssentralene.  Våre studier er like relevant og nyttig for brann og AMK. Vi har ressursene og har lyst til å dele.

Siste foredrag på konferansen satte fingeren på det mest ømme punktet: Hvordan ulike former for kulturer krasjer og hvordan mageplask på samhandling oppstår om man ikke kjenner godt nok til hverandres kulturer. Det gjelder ikke minst mellom departementer, direktorater og til utøvere av politi, brann eller ambulansefaget.

Teoretiske versus praktiske kulturer
Tone Danielsen er sosialantropolog og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Hun har nylig disputert med en avhandling om Marinejegerkommandoen og var litt av et fyrverkeri på scenen. Forsvaret er primært en muntlig kultur. Om ledelsen sender ut en Powerpoint med fem punkter og tror det blir implementert: Den blir ikke det, sa Danielsen. – De operative har først og fremst en kroppslig og muntlig kultur. Ting må gjøres og sies for at de skal bli implementert.

Apropos dette starter opplæringen av regionale instruktører for prosedyren ved pågående livstruende vold (PLIVO) i uke 42 og 43, kunne Line A. Olstad fra Politihøgskolen informere. Nasjonale instruktører skal lære opp regionale instruktører som igjen skal lære opp lokale. Det er ved å øve på prosedyrene og snakke om det at ting blir implementert i redningsetatene. Planen er at opplæringen i PLIVO-prosedyren skal være gjennomført innen sommeren 2016.

Vokst ut av Politihøgskolen
Dette var litt fra Redningskonferansen som ble arrangert for fjerde gang denne uka i regi av Politihøgskolen. Konferansen har vokst rett ut av auditoriet på Politihøgskolen. I år deltok over 300 deltakere fra alle nødetater og de frivillige.

Bjørn Danielsen, som har vært primus motor fra Politihøgskolens side, har lagt grunnen for et unikt samarbeid mellom de ulike aktørene. Redningskonferansen har gjennom de to siste årene blitt et samarbeidsprosjekt hvor DSB, FORF, Sivilforsvaret, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Brannmannen og Ambulanseforum har bidratt til innholdet. I år kom også Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Justisdepartmentet på banen som medarrangører.

Eirik Rosø fra Politihøgskolen var konferansier.

Samvirke i praksis
Med dette har Redningskonferansen oppnådd deler av drømmen om bedre samvirke i redningsfamilien – i hvert fall på arrangørsiden av akkurat Redningskonferansen. Selve konferansen skal være en pådriver for bedre samvirke i praksis.

Neste år har Justisdepartementet bedt HRS om å overta stafettpinnen. Signalene fra HRS er at de ønsker at resten av årets medarrangører fortsetter å være med på planleggingen og arrangeringen.

Redningskonferansen skal være et åpent fora for oppdatering av hva som skjer av prosjekter og tiltak for å forbedre akuttberedskapen i Norge, både på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Dette tror vi at vi lyktes med i år.

Vel møtt igjen til neste år, da tar vi tråden videre.

Se PDF'ene fra foredragene på konferansen.

Publisert: - Sist oppdatert: |