Hopp til innhold

Endringer basert på kunnskap

Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Politidirektør Odd Reidar Humlegård, leder for oppfølgingen av politireformen i Justis- og beredskapsdepartementet Liv Solveig Lundgaard og to av hennes medarbeidere Karl-Vidar Solberg og Thea Schjødt. Foto: Politidirektoratet
Foto: Politidirektoratet

Det ble et bredt forlik i Stortinget om Politireformen. Det er bra. Den nye strukturen skal danne en ramme for økt kvalitet i norsk politi. Da trenger vi endringer basert på kunnskap.

10. juni ble på mange måter en historisk dag. Selv om forliket om Politireformen var varslet og annonsert, ble den vedtatt i Stortinget, med Riksadvokaten og politiets øverste ledelse på tilhørerplass. Nå starter det viktigste arbeidet: Den nye strukturen er et rammeverk - innenfor denne rammen skal det gjennomføres flere kvalitetsløft i etaten, til beste for innbyggerne.

Engasjementet er stort og bredt. Internt i politiet og i justissektoren, selvsagt, det skulle nesten bare mangle. Men interessen for omleggingen av politiet er både politisk, faglig og geografisk. Kommuner, regioner og landsdeler melder seg på, det samme gjør organisasjoner, interessegrupper, samarbeidende etater og enkeltpersoner. Alle har en mening om politiet, lensmannskontoret og forebyggende arbeid blant ungdom. Trygghet - lokalt og nasjonalt - er avgjørende. 

Et slikt engasjement, og forventet tilhørende debatt og mediedekning over lang tid, er noe grunnleggende positivt. Så mye betyr det at politiet lever opp til samfunnets krav og forventninger. Men det ligger også noen utfordringer i dette bildet.

Det er avgjørende viktig at de valg og endringer som gjøres fremover er basert på kunnskap. Politiet har over flere år arbeidet seg i retning av det kunnskapsstyrte politiet - analyse, evalueringer og kunnskap som bygger både på erfaringer og forskning. Med et så stort engasjement knyttet til Politireformen kan det oppstå stemninger, følelser og press for løsninger som ikke nødvendigvis er forankret i de kravene som nå må stilles til analyse og kunnskap for fremtidens politi.

Det er mye god kunnskap i etaten, og i andre kunnskapsmiljøer. Likevel trengs det enda mer. Om endring, krav til endringskompetanse og konsekvenser av ulike valg og løsninger. Men vi trenger mer sikker kunnskap også om samfunnsutvikling, kriminalitetsutvikling, internasjonale utviklingstrekk og om metoder og metodeutvikling. Bare slik kan vi levere enda bedre - for eksempel på områdene ledelse og etterforskning. Eller på kriminalitetsforebygging. Eller på ordenstjeneste og beredskap.  Eller...

Politihøgskolen skal bidra aktivt. Det vil bli krevende, vi må strekke oss. Vi er på laget, og vi må fortsatt få aksept for fri faglighet og forskning, som troverdig, nyskapende og nyttig kan komme politiet og innbyggerne til gode.  

Kunnskap og kvalitet koster, men er en god investering. Mangel på kunnskap er både en risiko, og kan vise seg svært kostbart. La oss nå satse - og satse riktig, på kunnskap som styrende for de valg som skal gi Norge et fremtidsrettet og enda bedre politi.

Sjef PHS, Nina Skarpenes

Publisert: - Sist oppdatert: |

Legg til kommentar