Hopp til innhold

Fornøyde studenter og nye mål

Politihøgskolen (PHS) har alt-i-alt de mest fornøyde studentene i hele Norge, men setter nye mål for utvikling av utdanningen.

I begynnelsen av februar ble resultatene fra den nasjonale spørreundersøkelsen om opplevd studiekvalitet blant norske studenter offentliggjort. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014. Nesten samtlige universiteter og høgskoler deltok, og tilsammen 42 % av nesten 60.000 studenter har svart. På PHS er svarprosenten på 53, godt hjulpet frem av Studentrådet, PF-studentene samt praksisansvarlige, som har motivert studentene til å svare.

Formålet med Studiebarometeret er å gi læresteder, studenter, studiesøkere og myndigheter informasjon om studiekvalitet. Studiebarometeret er en av flere undersøkelser som kan si oss noe om kvaliteten i vår utdanning. Den kommer i tillegg til vårt kvalitetssikringssystem, som inneholder flere verktøy for å skaffe informasjon om utdanningskvaliteten.

Dette er første gang PHS deltar. Vi er stolt over at politistudentene alt-i-alt er mest fornøyd med utdanningen av alle studenter. Det er hyggelig tilbakemelding for de ansatte som hver dag legger til rette for gode læringsaktiviteter og et godt læringsmiljø. De spesialiserte utdanningene, der det er stor konkurranse om studieplasser (politiutdanning er blant disse) scorer stort sett høyere enn annen utdanning. Ved en feil ble ikke politistudentene, tre måneder inn i andre studieår, spurt om praksis. Det vil bli rettet opp neste gang, men i følge NOKUTs foredragsholder på Utdanningskonferansen tyder den høye totalscoren på at det ikke kan være stor misnøye med praksisstudiene. 

Når vi går inn i de ulike indeksene, er det større variasjon i svarene. Og det er her vi må gjøre en jobb med å bryte ned og se om det er tilbakemeldinger som kan bidra til å gjøre utdanningen enda bedre. Vi ser også at det er forskjeller på svarene mellom de fire studiestedene, men det er små forskjeller på de fleste indeksene.

Læringsmiljø. Her ser vi at studenten er godt fornøyd med det sosiale læringsmiljøet. Her skårer de 4,3 i snitt. Når det derimot gjelder lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid, er snittet lavt: 3,2 i snitt og nede på 2,3 i Oslo. Dette er ikke overraskende. Vi har i flere år vært tydelig på at vi driver politiutdanning i gamle og til dels uegnede lokaler på flere av studiestedene.

En annen indeks er Yrkesrelevans. Der skårer vi høyt (4,7) på «er relevant med sikte på aktuelle yrkesområder», men relativt lavt på «gir gode jobbmuligheter». Denne undersøkelsen ble gjennomført i fjor høst. Politidirektoratets siste offentliggjøring av jobbtallene for nyutdannete viser at flere studenter kommer raskere i jobb - også i fast jobb, og det er å håpe at denne informasjonen fester seg blant søkere og studenter. 

Når det gjelder Medvirkning kan det se ut som vi har et forbedringspotensial. Her skårer vi lavt i forhold til det vi gjør på andre indekser. Når det gjelder «studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet» er skåren 3,2. På «hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp», er skåren 3,4. Dette er skårer vi må følge med på og også sammenlikne med andre undersøkelser.

Når det gjelder Engasjement, er studentene positive. De gir uttrykk for at programmet er faglig utfordrende (4,5) og består av emner som henger godt sammen (4,1).

Studentene er over godt fornøyd med Undervisningen (3,9). Mest fornøyd er de med faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende (4,1).

Et siste punkt jeg vil trekke frem er Tidsbruk. Politihøgskolestudentenes samlede studieinnsats pr uke er 41,1 time. Gjennomsnittet i sektoren er 34,1 time. Våre studenter ligger helt på topp når det gjelder organiserte læringsaktiviteter pr uke (31,9, mot gjennomsnitt på heltidsstudenten forøvrig i sektoren på 16,3) og lavest på tid brukt til egenstudier (9,2, mot gjennomsnitt på 18,4). Dette er tall der politiutdanningen skiller seg ut fra resten av sektoren. Har vi så mye organiserte læringsaktiviteter at studentene rett og slett ikke får tid til egenstudier? Vi har startet en gjennomgang av arbeidskrav og organisert undervisning med tanke på reduksjon. Dette arbeidet bør videreføres, også i samarbeid med studentene.

Grunnen til at vi er med i undersøkelsen er ønsket om stadig kvalitetsforbedring. Selv om vi har de mest fornøyde studentene setter vi nye mål for å utvikle og forbedre utdanningen.

Det er vår oppgave.   

Sjef PHS, Nina Skarpenes

Publisert: - Sist oppdatert: |

Legg til kommentar