Hopp til innhold

Fremtidens krav til politiledere

De nye politimestrene

De 12 nye politidistriktene har fått sine toppledere. En viktig milepæl i reformarbeidet, og en god anledning for å se litt nærmere på kravene til god ledelse i politiet.

1. januar starter de nye lederne. Samtidig går de inn i Politidirektørens nasjonale ledergruppe sammen med særorgansjefene og avdelingsdirektørene i POD.

Alle 12 er topp utdannet. Flere har tre utdanninger, og noen har to mastergrader.  Fire av de 12 er kvinner. Seks har politifaglig bakgrunn, alle har erfaring fra politiet, og den juridiske kompetansen er solid ivaretatt. Det har vært knyttet stor spenning til valg av politimestere. Både underveis i prosessen og ved utnevnelsene har det vært debatt om kompetansekrav, erfarings- og utdanningsbakgrunn. Dette er grunnleggende positivt, men Politihøgskolen ønsker også at debatten peker fremover. 

Det har kommet kritikk, blant annet fra Politiets Fellesforbund, om kravet til masterutdanning for toppstillingene i politiet. Det har vært uttrykt bekymring for at man mister personer med god og relevant realkompetanse. Ja, man mister kanskje noen, spesielt i et taktskifte, men ingen dører er stengt for fremtiden. 

Hvorfor er kravet om mastergrad viktig for å inneha en topplederstilling? 

En toppleder må ha stor analytisk kompetanse for å kunne forstå samfunnsoppdraget, være i forkant, tenke innovativt og være i stand til å foreta de riktige strategiske prioriteringene. Slik at politiet arbeider mot de mål som er satt, og samtidig utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen. Det er ikke sikkert at bare en masterutdanning sikrer en slik kompetanse, men gjennom studier på høyere nivå, blir man trent på, og må dokumentere, evnen til analytisk og innovativ tenkning. I dag er antallet politiutdannede med mastergrad relativt liten. Ved neste korsvei vil den være betydelig større. Flere vil ha mastergrad fra ulike høgskoler og universiteter.

Politihøgskolen vil også fremover bygge opp vår utdanningsportefølje på masternivå, alene og i samarbeid med andre. I dag har vi to masterutdanninger, i politivitenskap og i etterforskning. I tillegg har vi en master i informasjonssikkerhet i samarbeid med Høgskolen på Gjøvik, som fra 2016 blir en del av Norges teknisk-vitenskapelige Universitet (NTNU). I 2016 starter vi arbeidet med å utvikle en master i politiledelse, kanskje i et nordisk samarbeid. Denne satsingen skal bidra til å sikre norsk politi ytterligere kompetanse - på alle ledernivåer.  

Fire av de nye politimestrene er kvinner. Jeg kunne selvsagt tenkt meg at dette tallet var enda høyere. Men et utvidet blikk viser at Politiets utlendingsenhet har en kvinne på toppen, Politihøgskolen har det, og PST-sjefen er kvinne. Det er altså ikke svart hav, og det er håp.

Antall kvinnelige politibetjenter er økende. I år er ca 45 % av de som startet politiutdanningen kvinner. Blant jusstudentene er tallet enda høyere, ca. 2 av 3 er kvinner.

Men det er ikke nok å utdanne kvinner. De må også ville ta lederjobber. Og vi skal huske på at det er flere ledernivåer enn toppjobbene, kvinnelige ledere trengs på alle nivåer. Her har vi som er kvinnelige ledere, en viktig oppgave i å finne frem til talenter, motivere dem til å søke, gi dem mulighet, være mentorer og trygge dem i sine første lederjobber.

Mange kvinner velger vekk lederjobber for å få mer tid til familieliv. Selv ventet jeg med å ta min første lederjobb til jeg var rundt 40. Da hadde jeg barn i småskolen, men den mest hektiske perioden med barnesykdommer var over og «hjemme med sykt barn» noe mindre benyttet. Og med en bra mann på laget går det lettere, det vet vi kvinner mye om.

Uansett: Det gikk noen tog, men det kom også nye. Det er viktig, både for unge talentfulle kvinner, og menn, å foreta aktive valg. Bygge kompetanse, både erfaring og utdanning for å gi seg selv muligheten til å søke spennende jobber, for det kommer alltid nye muligheter. 

Nå har Politidirektøren og politiet fått sin nye nasjonale ledergruppe. Sammen skal vi jobbe frem en mer enhetlig og bedre polititjeneste over hele landet. Åpenhet i diskusjoner, kunnskapsbaserte beslutninger og lojalitet i forhold til de oppdrag som blir gitt, er viktig i tiden fremover. Politihøgskolen ser frem til 2016, til reformåret.

Vi ser frem til å samarbeide med de nye politimesterne, distriktene og enhetene. Vi ønsker et krevende og godt samarbeid – hvor vi utfordrer hverandre gjensidig. 
Målet er at folk over det ganske land opplever et politi i utvikling, og et politi som sørger for trygghet der de bor og ferdes.

Godt nytt år!

Sjef PHS, Nina Skarpenes

Publisert: - Sist oppdatert: |

Kommentarer

Veldig bra. Utvikling av evnen til å "lytte til" og "stole på" sine medarbeidere (analaytiske og innovativ tenking), har det vært stor mangel på hele toppledelsen, inkl. POD. Når man i tillegg får en profesjonell vurdering av "personlig egnethet", herunder evne til "stressmestring" og "utholdenhet" i kritiske situasjoner - kan det bare bli bedre. De 12 valg som nå er gjort virker lovende.
Bra innlegg. Men vedr antall nyutnevte kvinnelige politiledere, kunne man kort og godt tenkt seg at tallet var høyere, ikke "enda høyere". Faktum er at antallet - 4 - er lavt og burde vært høyere.

Legg til kommentar