Hopp til innhold

Gir væpning større tryggleik?

Det er mange dimensjonar i debatten om korvidt politiet skal bere våpen eller ikkje. Det viktigaste spørsmålet er om generell væpning av norsk politi skaper større tryggleik. Svaret mitt er nei.

Det er lett å forstå at dei som er ute i operativ teneste, ønskjer seg ei best mogleg verktøykasse. Av omsyn til sin eigen tryggleik og tryggleiken til kollegaene, men først og fremst av omsyn til innbyggjarane og det samfunnet politiet skal beskytte. Dei siste ti åra har kvardagen til politiet blitt tøffare, spesielt i storbyane og i helgene. Det må vi ta på alvor.

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund vedtok å gå inn for generell væpning - rett nok mot eit stort mindretal. Truleg er frustrasjon ei medverkande årsak til at stemninga har snudd, eit varsku om at det ved behov må bli enklare å få tilgang til våpen i tenesta. Ei spørjeundersøking i regi av Respons Analyse for Bergens Tidende no nettopp viste at eit knapt fleirtal på 54 prosent av dei spurde i befolkninga var for at politiet alltid skulle gå med våpen på hofta. Det er lett å tenkje seg at mediedekning og eit generelt inntrykk av eit meir utrygt samfunn kan slå inn i slike undersøkingar.

Politihøgskolen har forsking som samanliknar Noreg og Sverige. I Sverige, der politiet alltid ber våpen, blir det fyrt av seks gonger så mange skot - utjamna for befolkningstal - og langt fleire blir skadde.

Noreg er saman med England eitt av få land i verda der politiet ikkje ber våpen. Det er ikkje noko argument for væpning, men heller eit argument for å bevare ein unik praksis med eit uvæpna politi som møter innbyggjarane på ein vennleg og trygg måte i dei fleste kvardagslege situasjonar. For det er dette det handlar om: eit politi som går frå å vere uvæpna til å bere våpen i eit lite konfliktfylt samfunn. Tenkje- og handlemåten til politiet kjem til å endre seg - og måten vi blir oppfatta på òg. Politiet vil lettare kunne handle offensivt og på impuls. Samtidig vil dei bruke det sterkaste maktmiddelet sitt oftare. Det er eit tankekors. Generell væpning vil vere eit signal og ei omstilling med dramatiske konsekvensar. Dersom vi innfører væpna politi, er det dessutan neppe reversibelt.

Norsk politi skal møte befolkninga uvæpna i kvardagen - og handtere konfliktar med minst mogleg maktbruk. Politiet må vere godt nok bemanna, slik at dei har fleksibilitet nok til å takle uventa og eskalerande situasjonar. Vi ønskjer fleire polititilsette - og dei kjem. Ei god løysing på sjølve væpninga er utvida framskoten lagring i langt fleire bilar og einingar over heile landet og ei langt betre ordning for å klarere væpning enn i dag. Norsk politi må få raskare og meir effektiv tilgang på våpen - når det trengst. Og det hastar.

Denne modellen vil gi større tryggleik - for alle.

Sjef PHS, Håkon Skulstad

Publisert: - Sist oppdatert: |

Kommentarer

Jeg er uenig med deg på flere punkter. For det første mener jeg at generell bevæning av norsk politi vil føre til økt trygghet for både publikum, klienter og kolleger. Jeg mener også at ved å ikke lytte til de operative politifolkene som hver dag møter dagens kriminalitetsbilde så tar man dem ikke på alvor. Det er svært få forunt å få innblikk i hverdagen til operative politifolk og jeg opplever det som skremmende at man nektes hurtig tilgang til et så viktig verktøy. Hva om en uniformert politipatrulje hadde kommet over ABB 22. juli etter at han hadde plassert bomben i regjeringskvartalet og gikk med våpen i hånd? Skulle de kjørt til stasjonen og hentet våpen, evt stoppet bilen for å låse ut våpen og magasiner før de kunne handlet? Dette er ikke dagligdags, men hva om det skjer igjen? Har vi ikke lært? Er forskningen som sammenlikner Norge og Sverige tilgjengelig for andre, er det evt mulig å få denne tilsendt? Et bevæpna politi er minst like skikket til å møte befolkningen på en høflig og vennligsinnet måte som et ubevæpnet politi. Du skriver følgende: "Tenkje- og handlemåten til politiet kjem til å endre seg - og måten vi blir oppfatta på òg. Politiet vil lettare kunne handle offensivt og på impuls. Samtidig vil dei bruke det sterkaste maktmiddelet sitt oftare." Hva får deg til å tro dette? Pl §6 vil fortsatt i like stor grad være gjeldende. På et punkt er vi ihvertfall enige, norsk politi må få raskere og mer effektiv tilgang på våpen - når det trengs. Og det haster. Mange oppdrag løses uten håndjern, pepperspray og batong, men allikevel har jeg det tilgjengelig i beltet, hvorfor kan man ikke ha et våpen der også?
Tenke og handlemåten kommer til å forandre seg på en positiv måte når (ikke hvis) politiet blir bevæpnet. Norsk politi truer oftere med våpen enn for eksempel Finsk politi. Grunnen er at mannskapene i Norge går over i "våpenmodus" når de bevæpner seg, og ikke tenker alternativt. Forøvrig er det ufullstendig å vise til at svensk politi skyter seks ganger så ofte som sine norkse kolleger uten samtidig å ta med at skudd fra norsk politi dreper like mange som fra svenskene. Skuddskadene du refererer til er stort sett i ben og armer og fører som oftest ikke til varige mén. Dessuten er alle avfyrt med hjemmel og dermed ansett som nødvendige. Det er skuffende å lese at selveste PHS sjefen av uvitenhet skriver at "England eitt av få land i verda der politiet ikkje ber våpen." I Storbritannia er det 6900 fast bevæpnede politifolk på et område som er langt mindre enn Norge. De har større tetthet av bevæpnede politifolk enn vi har av ubevæpnede politifolk.
Trist lesning. Avstanden til virkeligheten har tydeligvis latt dette spørsmålet bli en intellektuell øvelse for deg, ikke et spørsmål om liv og død. Hvor lenge tror du denne utdaterte etterlatenskapen med et ubevæpnet politi vil bestå? Hvor mange politifolk eller borgere må dø eller kvestes før du forandrer mening? Akkurat som det måtte en bombebil til før vi forstod at Grubbegata burde være stengt, vil vi måtte oppleve regelrette massakre før vi vil forstå at politiet SELVFØLGELIG må være bevæpnet. Hvorfor insisterer du på å forsvarsløst vente på det uunngåelige? Du trenger imidlertid ikke forholde deg til det selvsagt, fordi du aldri vil måtte gå i front når alle andre løper vekk.
Motstanden mot permanent bevæpning internt i politiet øker synkront med egen avstand til operativ tjeneste. Jeg kan ikke se at noen politimester i distrikt eller særorgan offentlig har stilt seg positiv til denne endringen som garantert vil komme. Når endringen blir politisk bestemt så har vi altså en samlet toppledelse i norsk politi som er motstandere av ordningen. Det er allerede et flertall for permanent bevæpning blant politifolk som jobber med vakt og beredskap, og en spørreundersøkelse viser flertall i befolkningen. Skulstads har nok rett i at endringen ikke er reversibel, men han bør ikke frykte dette. Spør hvor mange svenske, danske eller finske politifolk om de ønsker seg bort fra ordningen. Han unnlater også å nevne de viktigste argumentene for permanent bevæpning, nemlig responstid og innsatsevne. Når han viser til "forskningen" så burde han også nevne at mange av de svenske politiskuddene er varselskudd og skudd mot aggressive hunder (det siste er ikke alltid lurt med helmantlet ammunisjon). De færreste føler seg vel så veldig utrygge når man krysser grensen til Sverige. Mitt klare inntrykk er at spørsmålet lages kunstig stort her hjemme...
Det blir helt feil å bruke antall skudd som blir avfyrt som argumentasjon. Om dettte skulle brukes på noen måte, måtte det i så fall være antall "uberettige skudd" som avfyres. Det kan faktisk også være at det i mange episoder ville vært riktig/nødvendig/forsvarlig å avfyre skudd mot en gjerningsmann da det er stor fare for liv og helse, men det er ikke noe alternativ fordi vi i norsk politi ikke har tilgang til våpen der og da. Men men, det går jo bra i de fleste tilfeller, basert på ren FLAKS og tilfeldigheter. Slik kan det ikke være. Merkelig måte å bruke slik "statistikk" som argumentasjon mot permanent bevæpning.
Du argumenterer med at dersom politiet får våpenet på hofta så vil :Tenkje- og handlemåten til politiet kjem til å endre seg - og måten vi blir oppfatta på òg. Politiet vil lettare kunne handle offensivt og på impuls. Samtidig vil dei bruke det sterkaste maktmiddelet sitt oftare. " - Hvordan kan det da ha seg at jeg har vært på flere væpnede oppdrag uten å ha brukt våpenet? Jeg kan bruke peppersprayen selv om våpenet er på hofta. Når det gjelder "forskningen" til PHS så er den et trist kapittel. Hvorfor er ikke Finland med i denne "forskningsrapporten"? Fordi det ikke passer inn i modellen deres kanskje?
Jeg leser i disse dager boken om Trond Bolle "alles helt, min mann". En problemstilling jeg merket meg fordi den med enkelthet kan overføres til politiet og fordi den er selvopplevd mange ganger opp i gjennom årene, beskrives slik; "Litt på avstand fra det operative begynte han for første gang å se noe av svakheten i det militære hierarkiet, der den som er over deg, alltid har rett - uansett hvilken kunnskap og kompetanse vedkommende har. Som major i E14 var han selv i ferd med å nærme seg et nivå der en fort mister fingerspissfølelsen med selve operasjonen, og likevel kan ta skjebnesvangre avgjørelser som alle må følge." Vi er vel alle enige i at Bolle aldri var veldig langt unna det operative.
Jeg har deltatt i bevæpningsdebatten på Facebook, under gruppen "Kolleger". Jeg har vært tydelig på min motstand mot fast bevæpning, men for fremskutt lagring for hele politi-Norge. Vi har jo alltid hatt våpen i politiet og det kommer vi fortsatt til å ha. Jeg føler våpenforkjemperne pr. se mangler de tungtveiende drøftende argumentene i et videre samfunnsperspektiv. Det kreves våpen hovedsaklig basert på frykten for hva som kan gå galt. Det er ingen grenser for hvor langt en kan projisere et slikt trusselbilde. Et annet gjentatt argument for våpen, er at tjenestemennene trenger dette for å trygge publikum. Spørsmålet som umiddelbart reiser seg for meg er om publikum vil bli tryggere i realiteten hvis flere våpen skal brukes i det offentlige rom. Våpenforkjempernes argumentasjon er, etter mitt syn, blottet for motforestillinger for hva som kan være negative konsekvenser i et samfunnsmessig perspektiv. Jeg får inntrykk av at "alle" vil føle seg tryggere bare det blir fast bevæpning av politiet. Mitt inntrykk, når jeg snakker med publikum i Oslos gater daglig, er at de er svært fornøyd med et politi som fremstår om lite militant. Jeg er helt enig i Skulstads betraktning, når han anfører at politiets tenke-og handlemåte vil kunne forandre seg ved fast bevæpning. Det er grunn til å se med forskerøyne på alle bevæpningstillatelsene som gis, spesielt i Oslo, hvor antallet er svært høyt. Har terskelen for å bevæpne seg sunket ? Er det grunn til å bevæpne seg når en mulig voldsmann blir observert med et slagvåpen ? Det er kanskje på tide å se på opplæringen i pågripelse på PHS, hvis jernbatongen ikke lenger ansees som et kraftig nok verktøy til å kunne konfrontere en gjerningsmann med et slagvåpen. Bevæpning blir ansett som eneste og beste operative løsning. Hvis dette ikke er en eskalering i voldsbruken vet ikke jeg. Det tas ikke med i arguamentasjonen for bevæpning at tredjepersoner kan bli skadet ved en skuddveksling mellom politiet og kriminelle. Skal dette bare gå på konto for "påregnelige faktorer" ? Når dette vanskelige temaet drøftes må man se det i et holistisk perspektiv. Sett fra virtuelle saksløsninger med en skytegal motstander kan det være lett å argumentere for full bevæpning. Jeg har i min motargumentasjon etterlyst svar på 2 enkle spørsmål fra forkjemperne; 1. Hvilke oppdrag har IKKE latt seg løse, fordi man ikke hadde våpen på hofta ? 2. Hvilke oppdrag ble utført på en taktisk, og ikke minst prossessuell, fortreffelig måte FORDI man hadde våpen på hofta ? Jeg har forsatt ikke fått svar ! Ved mine motargumenter har jeg bevisst forsøkt å få forkjemperne til å komme på banen med en dypere analyse hvor ikke bare fordelene blir poengtert. Etter mitt syn handler dette mye om skapte fryktbilder, hvor farene for å bli beskutt blir overdrevent presentert som "virkelige". Det oppstår etterhvert et "sannhetsbilde" av hvor farlig det kan være å utføre ordenstjenste. Jeg begynte i politiet i 1976 og må vel sies å ha litt erfaring, spesielt i behandling av kriminelle. Jeg må nok si at jeg ikke ser alt som like farlig, som jeg opplever at andre hevder det å være. Jeg har respekt og forståelse for at følelsen av trygghet eller frykt er en personlig opplevelse. Dette er transperente faktorer å bygge empiriks forskning på. Det problematiske med følelser er at de "smitter". Følelser er en subtil energi i sin natur, og som sådanne påvirker de lett andre. Derfor er det viktig å ikke skape et overdrevent fryktbasert virkelighetsbilde av samfunnet. Det fremstår da som en farlig verden man som tjenestemann må beskytte seg selv og andre mot. Hvordan da ? Jo, med våpen og tungt verneutstyr i en hver tilnærming. Det politiske Norge og tunge aktører innen justisvesenet har selvsagt behov for inngående samfunnsanalyser av en situasjon med et fullt bevæpnet politi. Her vil problemstillinger måtte drøftes i lys av faktorer som f.eks. prossessuelle, ressurser og økonomi, våpenets evne til å skape "fred", aksjon og motaksjon, for å nevne noen. Jeg er overbevist om at det i Norge er nok erfaring og kunnskap om våpenets trygghets- og fredsskapende evner, til å kunne treffe en fornuftig avgjørelse i denne saken.
Jeg er ikke enig med deg Håkon. Et flertall i norsk politi er ikke enig med deg og et flertall i befolkningen er ikke enig med, jmf undersøkelsene du viser til. Du ønsker å ta tjenestemennene på alvor, men gjør du det når du avviser deres ønske om fast bevæpning? Forskningen til phs som du viser til er utarbeidet av en bevæpningsmotstander. Hvorfor er ikke Danmark og Finnland også med i denne forskningen? Du skriver at politiet vil bli offensivt og impulsstyrt med våpen og at de vil bruke våpen oftere. Politiet i Norge bevæpner seg hver dag i Norge. Mener du at de opptrer offensivt og impulsstyrt hver dag i Norge, eller at de skyter oftere? Du mener at politiet må få raskere og mer tilgang på våpen enn idag. Det er jo det vedtaket til pf handler om - fast bevæpning. Politiet skal håndtere konflikter med minst mulig maktbruk og det gjør politiet hver dag, både med og uten våpen. Det begynner etterhvert å bli mange sjefsblogger politimester twitringer osv rundt om i Norge. Jeg kunne ønske disse lederene hadde brukt mindre tid foran pc og mer tid med sine ansatte. Bli med på ip treninger, bli med ut i gata, bli med inn på piketten, bli kjent med de dere leder og bli kjent med de problemene deres ansatte sliter med i tjenesten. Deretter kan dere prøve å løse disse problemene. Om dere får gjort alt dette kan dere blogge og twitre til lederkolleger slik at de kan gjøre tilsvarende.
Meget interessant debatt! I følge svensk politi blir noen titalls tusen illegale våpen smuglet inn til Sverige hvert år via immigrantmiljøet. Situasjonen er neppe vesentlig forskjellig i Norge. Vi har altså stor sannsynlighet for at betydelige mengder illegale våpen distribueres i landet. Hos hvem og hvor disse våpnene havner tilslutt kan man innen rimelige grenser gjette seg til. Undertegnede er autorisert ordensvakt i Oslo, men har sluttet å jobbe der da jeg fikk visshet for at en del av gjestene går bevepnet på byen med skarpladde våpen. Jeg er kjent med at man i utlandet har opplevet at bevepnet politi er blitt fratatt våpnene og deretter skutt og drept med disse. Det krever altså god opplæring og trening i hva det innebærer å gå bevepnet. Jeg har opplevet at politiet i Paris går i patruljer på 3-5 personer bl.a. i shoppingstrøket på Montparnasse, disse patruljene går i stridsformasjon, bevepningen er topp maskinpistoler, og patruljene er ofte bistått av spesialsoldater med tilsvarende bevepning. Patruljene beveget seg korrekt med systematisk observasjon i alle retninger. Hvis politiet skal gå generelt med våpen krever dette betydelig bedre opplæring i bruk av våpen enn i dag. Etter mitt skjønn bør man kunne sette en kule i et hode på 25 meters hold på noen sekunder. Man bør også fokusere på nærkamp og her bør kravet være at man kan ta ned en motstander på rundt fire sekunder enten for nøytralisering eller terminering. Og tilslutt: jeg hadde selv nektet å bære Glock som etter mitt skjønn kun egner seg til å treffe en dør på fem meters hold. Man bør altså kunne treffe et mål med rimelig presisjon. Jeg tror dessverre at tiden for generell bevepning av politiet er kommet for å bli på bakgrunn av eksisterende personimportpolitikk. Hva vil skje når de kriminelle miljøer virkelig tar i bruk det potensiale disse innehar?
Beklageligvis vil jeg si meg sterkt uenig i enkelte av punktene her. Refererer til denne setningen "...med eit uvæpna politi som møter innbyggjarane på ein vennleg og trygg måte...". Vel, jeg vil ikke si at politiet blir noe MINDRE vennlig om de bærer våpen? Personlig ville jeg faktisk følt meg tryggere i gatene om jeg hadde sett et politi med våpen på hofta, klar for enhver situasjon. Og det blir dog ikke akkurat mindre våpenbesittelse rundt om kring hos privatpersoner mens årene går. Kriminaliteten blant folk blir bare større og større, våpensalget på svartebørsen vil trolig stige, og skyteepisoder blir det bare fler av, noe som gjør at det ville vært et behov for bevæpnet politi.. Ofte når det bestemmes å sende ut bevæpnede styrker kan det fort være for sent. Dette er ihvertfall slik jeg ser på saken.
Vi bør vel ha såpass respekt og tiltro til politifolkene, som løper til det vi andre flykter fra, at vi gir dem de nødvendige verktøyene de ber om for å føle seg trygg og for å kunne løse oppdragene godt? Hva med de tilfellene hvor de bare dumper oppi noe hvor noen har kniv eller skytevåpen? Det skjer vel ikke så rent skjelden? Skal de bare la dem gå? Politiet sitter vel ikke alltid i politibilen eller inne på stasjonen der våpnene er lagret? Og hvem er denne forskeren fra politihøgskolen som bruker eksemplet fra ranet i Sødertelje i Sverige som et eksempel på "hvor galt det kan gå"? Er ikke det sånn det skal være? At når noen raner uskyldige, sikter på dem med våpen som ser ut som ekte, og kanskje også sikter på politiet, så risikerer de å bli skutt? Jeg håper norsk politi ville gjort akkurat det samme! Det er da et handlekraftig politi vi vil ha? Ikke et politi som må trekke seg tilbake når ting blir farlig! Jeg håper politiledere og politikere tar dere på alvor snart, og gir dere det dere ber om!
Jeg forstår ikke helt hvorfor politiet skal bære en dritt-glock hengende på hoften. dette er et signal til mulige motstandere om at våpenet er så som så, og at skyteferdighetene er derefter. Jeg anbefaler at såvel sivilt som unifomert politi bærer skjult våpen - dette er jo trenden blandt våre motstandere - og så får man heller trekke og skyte hvis påkrevet. Det stiller spesielle krav hvis man må drepe. Å skyte en motstander i låret er tull, han fortsetter å skyte i liggende stilling. Militært personell som har tjenestegjort i Afghanistan mm har trening i å drepe (den amerikanske drapsmaskin er umettelig...) Erfaringsmessig havner personell med slik historie i psykiatrien. Men noen overlever og disse bør være skikket til fortsatt dreping. Og bør følgelig brukes i reaksjoner mot det bevepnede illegale immigrantmiljø etc. Det ser ut som om landet ikke er klar over alle de illegale våpen som smugles inn via immigrantmiljøet og hva disse kan brukes til. Det er galt å forlange at alt politipersonell skal gå synlig bevepnet. men der bør være enheter innen det aktive politi som enten bærer en skranglekasse-glock synlig eller et annet mer effektivt våpen skjult. Politiet bør altså etter mitt skjønn være skikket til å trekke og skyte effektivt hvis forholdene tilsier dette. Den norske opinion er etter mitt skjønn særdeles uvitende om hva som skjer når motstandere åpner ild . Hvis noen skyter på deg så kan du enhten være en snill sosialdemokrat og imøtese neste kule, Eller du kan trekke, skyte, og treffe presist i det aktuelle hode. Spørsmålet er om du ønsker å overleve. Rolf Kaarbø, tidl.offiser

Legg til kommentar