Hopp til innhold

Meir kunnskap om væpning

Debatten om generell væpning i politiet rullar vidare. Eg vil takke for kommentarar til forrige bloggen min om same tema. Kommentarane viser at det er engasjement, stor uenigheit og mange meiningar internt i etaten - som det er ute i samfunnet.

Regjeringa har signalisert at det ikkje vert generell væpning av norsk politi no. Men at enhetlig praksis, lettare tilgong ved behov og enklare prosedyrer for væpning skal sikre at samfunnet får det vernet som er nødvendig.

Eg er litt uroa over tilnærminga til enkelte i etaten som har engasjert seg for ei generell væpning av politiet. Ikke på grunn standpunktet, men på grunn av at eg høyrer og ser lita forståing for skepsisen mot generell væpning, som er tydelig og godt fundert, om ein er ute «på gata» til dagleg eller ikkje. Eg ser fleire argument for generell væpning, men meiner at argumenta mot framleis veg tyngre i vektskåla.

Det kunne vore interessant å høyre meir om alternativ til generell væpning. Kva betydning har lettare tilgong, og bør me heller jobbe for andre ikkje dødelege våpen (f.eks. elektrosjokk våpen) før me går direkte på det sterkaste virkemiddelet som generell væpning er? Samtidig kunne det også vore nyttig å høyre kva me som politi tenkjer dersom me prøver å sjå eit væpna politi frå dei som me skal verna - innbyggjarane - si side. Kva fordeler og ulemper ser me ? For det er viktig at me prøver å sjå kva dette betyr for innbyggjarane før me trekkjer konklusjonen og gjer vårt fagråd til samfunnet. Det må innbyggjarane kunne kreve av oss. 

Det politiske landskapet kan endre seg, det kan folkemeininga og synspunkta i etaten også gjera. Eit knapt fleirtal for generell væpning på siste landsmøte i Politiets Fellesforbund var noko overraskande. Eit knapt fleirtal i folket i ei meiningsmåling for Bergens Tidende og no sist for P4 er interessant, men ikkje avgjerande. Det er uenigheit i etaten og skepsis i samfunnet, vedtak og målingar viser og det. Mange ulike aspekt må vurderes, det står framleis fast. Det er heller ikkje slik at dersom me ikkje innfører dette no så har me alle grunn til å frykte det verste. 

For Politihøgskolen er det avgjerande at debatt og standpunkt til slike komplekse og viktige tema er tufta på kunnskap - og vilje og evne til å ta inn både etablert og ny innsikt. Det krev at alle som deltek er villige til å sjå kvarandre sine argument og motargument. Derfor deltek eg og Politihøgskolen gjerne vidare i debatten. I midten av mars arrangerer Politihøgskolen til dømes ein paneldebatt for bachelorstudentene. Me er opptatt av den faglege debatten om dette. Me vil gjerne vite meir om bakgrunnen for dei ulike synspunkta, og om betre og enklere tilgang til våpen ved framskutt lagring i politibiler kan påvirke standpunkt og synet på oppgåveløysinga. 

Det skal forskast meir, og me skal ta oss tid til å vurdere samfunnsutviklinga og hente inn erfaringar, som me skal diskutere vidare. Meir kunnskap er en god resept for å utvikle norsk politi og styrka tryggheiten i samfunnet. 

Sjef PHS, Håkon Skulstad

Publisert: - Sist oppdatert: |

Kommentarer

Man kan undre seg over at det ikke fokuseres på i hvor stor grad der foregår illegal våpensmugling inn i landet via immigrantmiljøet, samt hvor disse våpen etterhvert havner. Man kan også undre seg over at det ikke fokuseres på i hvor stor grad ulike etniske innvandringsmiljøer har egne etterretningstjenester og egne innsatsstyrker. Minner om det tsjetsjenske kommandoraid på Våler asylmottak sommeren 2008 der en styrke på over 50 mann med militær disiplin omringet og fullførte en straffeaksjon, målet var visstnok to kurdere som skulle ha vært ufin mot en tsjetsjensk kvinne, men "for sikkerhets skyld" banket man opp 26 ulike menn hvorav et par måtte til legebehandling etterpå. Innsatsstyrken hadde bl.a. pistoler, men brukte disse kun til å slå med. Vi må dog regne med at ved hardere motstand er det sannsynlig at pistolene hadde blitt brukt. Det er rimelig sikkert at der blandt innvandrere er menn med omfattende erfaring i dreping, og her har norsk politi et handicap.Når det smeller går det fort! Norsk politi må i tillegg til særdeles god våpentrening få omfattende trening i nærkamp uten andre våpen enn kniv, slagvåpen eller bare nevene. Politiet bør deles inn i operative enheter der innsatsstyrken mestrer alle aspekter av kamp. Beredskapstroppen virker som en gjeng speidergutter. Samarbeid med militæret, som pga den amerikanske invasjon av Afghanistan mm, har fått tillatelse til omfattende dreping (også av sivile!), kan gi en dyktig innsatsstyrke som på meget kort varsel bør kunne settes inn i påkrevet motaksjon ved såkalte terroraksjoner i landet. Problemet ved fremtidig norsk "antiterrorberedskap" er at det kan bli høyst påkrevet å drepe. Og svært få er skikket til dette. Det er krefter i vårt samfunn som systematisk arbeider for svekking av politiet. At NAV månedlig utbetaler "lønn" til rundt 7000 kriminelle innvandrere som er ettersøkt av politiet for alvorlig kriminell aktivitet (ran, vold, voldtekter etc) og som hemmeligholder nevnte kriminelles adresse for politiet, bekrefter noe av det som svekker politiet. Det er neppe tilfeldig at AP-kattene via "demokratisk" makt har latt nevnte ukultur finne sted. Minner om at den tidligere kollektivt paranoide schizofrene AKP-ml bevegelsen systematisk bedrev diskreditering av politiet (som oppladning til "væpna revolusjon") , kalte politiet for "klassepurk" ( når man ser at politiet bruker rundt 50 millioner kroner pr år på "beskyttelse" av kongefamilien - 50 millioner rett i dass - kan kanskje betegnelsen virke rimelig. Pr idag har politiet stor tillit i befolkningen. Jeg tror dessverre at videre utvikling i den kriminelle situasjon i landet vil forutsette at politiet har bevepning, skjult eller åpen, men slik bevepning krever taktisk opptreden og god strategi. Skrivebordspolitijurister bør gis begrenset makt

Legg til kommentar