Hopp til innhold

Nei til tiggerforbud utfordrar politiet

Politidirektoratet, politiet i Oslo og fleire andre distrikt og politileiarar har tydelg engasjert seg for eit generelt tiggerforbud. Det kjem ikkje i denne omgang, og no vert politiet utfordra på om dei klarer å vera profesjonelle.

Tirsdag 7. mai kom regjeringa med ein tiltakspakke. Den inneheld fleire element, også nokre nye. Styrka arbeid via EØS og mot aktuelle land i Europa er ein berebjelke, problemet må løysast internasjonalt. Minimumstiltak for hygiene og mot forsøpling, rett til å kreve meldeplikt - og til å definera soner og kanskje tider tigging ikkje er lov. Lavare terskel for utvising for mindre lovbrot, og auka midler til uttransportering. Frå før er organisert tigging, utnytting av menneske og aggressiv oppførsel noko politiet kan stoppa -  og har slått ned på. Dette står ved lag.  

Les grunngjevinga til statsråden her.

Nokon i politiet vil vera lei seg, sjølv om det internt også er ulike syn. Det er forståeleg at politiet ønskjer eit klarast muleg lovverk for å løysa sine oppgåver, det er ein del av naturen til politiet. Utfordringa no er at det er meir enn ordensoppgåver som må vurderast. Det har regjeringa gjort, på linje med mange land i Europa. Noko som kjem fram i oversikten avisa Vårt Land presenterte.  

På den eine sida kan me ikkje vera naive og oversjå eit aukande problem. Det følgjer kriminalitet og uverdige forhold med på ferda. På den andre sida - fattigdom kan ikkje fjernast med eit forbud. Millionar av menneske er på drift i Europa - også til Norge - fordi våre «almisser» og til og med søppel er betre enn den verkelegheita dei sjølv har. Nokre kjem hit med uærlege føremål. Nokre vert utnytta. Nokre vil tigga og samla tomflasker, og nokre vil prøve å få seg jobb. Dette er ikkje ei einsarta gruppe.

Eit tiggeforbud i Norge vil ikkje stoppe all trafikken, stengte grenser er uaktuelt. Menneske kan kome hit lovleg, som gatemusikantar, roseselgjarar eller for å leite i våre søppelkassar. Nokre vil få mat og ly frå frivillige organisasjonar og enkeltpersonar. Nokre vil tigga - om det er lovleg eller ikkje. Nokre vil stela - sjølv om det er straffbart. Uansett lovverk vil politiet ha utfordringar med ressursbruken.   

Regjeringa og stortingsfleirtallet har gjort avvegingar og teke ei beslutning. Verktøykassen er definert og utvida. Det er muleg å gripa inn overfor kriminalitet, utnytting av menneske, ordensforstyrring og ulike former for tigging som no er uønska. Verkemidla må takast i bruk, slik at me kan få svar på om tiltaka hjelper, eller ikkje. Det gjeld alle aktørane.

På Politihøgskolen vil me også følge denne tematikken vidare med stor interesse, ikkje minst i eit læringsperspektiv. Tilsette og studentar har mykje å henta ut av temaet tigging - politifagleg, etisk og samfunnsfagleg. Dette er ein studie av korleis vårt demokratiske system fungerar. Politiet er høyrt, men fekk ikkje fullt gjennomslag. No vert dei sett på prøve om dei har vilje og emne til omstilling og oppgaveløysing innan rammene av den nye verktøykassen. Det vert krevande, spesielt i eit mediedrive samfunn. Men norsk politi er profesjonelt - og har her ein muligheit til å vise akkurat det. 

Sjef PHS, Håkon Skulstad

Publisert: - Sist oppdatert: |

Kommentarer

Situasjonsbestemt tiggingaksept - snillisme eller idioti? Da "smartingen" Bondevik avskaffet tiggeforbudet i 2005 var man neppe klar over konsekvensene. Romania, dette landet i utkanten av Europa , har frembragt en spesiell kultur i vekselvirkningen mellom etniske rumenere og romfolk. Denne kultur ligger fjernt fra vår. Takket være oljen og utviklingen av velferdsstaten er Norge ettertraktet som operasjonsområde både fra høyerestående kjeltringer (internasjonale finansakrobater) og ned til det nivå denne debatten dreier seg om. Jeg er ikke i tvil om at en god del av "tiggerne" på gaten driver overvåkning. Jeg har selv i sin tid operert i overvåkning og kjenner lusa på gangen. "Føringsoffiserene" som svinser rundt i landskapet "passer" på fotfolket samtidig som der høstes informasjon og penger. Mange av tiggerne skal være straffedømt i Norge. Jeg vil anta at eldre damer med store bager og ditto lommebøker er i faresonen. Jeg har observert at de peneste og kjekkeste mennene plasseres på de mest attraktive stedene, og at disse også er sminket for jobben. "Den rumenske invasjon" er godt organisert og det ser ut til at man har delt det hele opp i avdelinger. Noen driver med tigging, noen driver med lommetyveri, andre med innbrudd etc. Resultatet av denne godt organiserte invasjon er at endel borgere får et ublidt møte med den kriminelle virkelighet, politiet får hendene fulle med romfolkaktivitet hvilket trekker politioppmerksomheten bort fra andre viktige oppgaver, rettsapparatet får sin del av oppryddingen og fengslene fylles opp. Syndebukken her er Schengenavtalen som garanterer kriminelles rett til fri ferdsel innen deler av Europa. Det hadde neppe vært noe stort problem å få arbeidskraft til velferdsparadiset Norge uten Schengen, og motiver og agenda for "modelleringen" av Europa kan gi spekulasjon. Det virker som "de rike" stadig blir rikere. Etter den radikale bølgen i 60-,70- og 80 årene "sluknet" (i lys av 22.juli!) den kollektivt paranoide schizofrene bevegelse AKP-ml, og disiplene infiserte embetsverk og skole. Siden da har apekattene stått sterkt i de kretser som reelt utøver makt. Det er f eks neppe tilfeldig at 7.000 kriminelle innvandrere som er ettersøkt av politiet for tyveri,voldtekter etc månedlig får utbetalt store beløp fra NAV samtidigt som politiet ikke får innsyn i adresseregisteret (av personvernhensyn!?) Man har i det kongelige norske arbeiderparti fått en ny elite som kjennetegnes med høye inntekter, stor formue og høy status. Hvorfor denne maktelite jobber for innvandrede kriminelle er meg en gåte. Inntil tigging i den skala vi har nu blir avskaffet får vi passe godt på lommebøkene, låse våre boliger godt og ta sikkerhetshensyn i vårt daglige virke. Min medfølelse går til politiet som må håndtere situasjonen.

Legg til kommentar