Hopp til innhold

Politikompetansereformen

Det er en særdeles spennende tid for norsk politi. 1. januar nærmer seg, og det er startskuddet for Politireformen.

Reformen er en plan for utvikling av politiet i perioden frem mot 2020. Den skal legge grunnlaget for et bedre og mer moderne politi, for å skape trygghet der folk bor og ferdes.

En del av reformen er en strukturreform. Fra 27 til 12 distrikter, der de nye politidistrikter skal bygges over samme lest, med samme krav til tjenester, oppgaveutførelse og kompetanse. 

Vel så viktig som strukturreformen er innholdet, omtalt som kvalitetsreformen. Politiet skal få nye og bedre arbeidsverktøy, og nye og bedre måter å arbeide på. Videre skal det være fokus på ledelsesutvikling og kulturbygging.

Politihøgskolen har, som politiets utdanningsinstitusjon, en viktig oppgave i dette utviklingsløpet.

Hvert år utdanner høgskolen ca. 720 nye politibetjenter med oppdatert kunnskap, klar for tjeneste i etaten. Det er med tilfredshet vi registrerer tilbakemeldinger på at de nyutdannede er godt kvalifisert for oppgavene som møter dem. På noen områder kanskje bedre enn sine eldre kolleger, slik doktorgradsstipendiat Ivar Fashing har formidlet fra sitt arbeid om etterforskning.

Og vi utvikler stadig utdanningen: For eksempel er «politiarbeid på stedet» nå inne i grunnutdanningen. Vi legger større vekt på digitalt politiarbeid. Opplæring i ID- og dokumentkontroll er forsterket, og forebyggende politiarbeid er utvidet, og går nå over alle tre studieårene. For å nevne noen av endringen som har hatt prioritet de siste årene.

Nye måter å arbeide på vil kreve et stort kompetanseløft, også for de som arbeider i etaten. Det er nå avgjørende at etaten ikke lar seg friste av kvantitet fremfor kvalitet. Ikke korte kurs med avkrysninger «utført», uten krav til å dokumentere faktisk læringsutbytte. Slike kurs kan kun benyttes når det er snakk om oppfriskning av allerede tilegnet kunnskap eller ved viktig informasjon som skal nå mange. Eksempler på dette er det nettbaserte opplæringsprogrammet knyttet til innføringen av ny straffelov og det kommende nettkurset i politiregisterloven (SPOR) som PHS utvikler i samarbeid med Politidirektoratet.

PHS er forberedt på å tilby utdanninger det er behov for, og er opptatt av at dette blir en reell kompetansereform. Det forutsetter strategiske kompetanseplaner, både på sentralt og lokalt nivå, og klare målsetninger for hvordan kompetansemål skal nås. Klare krav om hvilken kompetanse som kreves for å betjene bestemte stillinger, og at de som tar utdanningen faktisk får, og vil, bruke den på tiltenkt fagområde. Det bør stilles krav om at relevant utdanning må være tatt innen en viss tid etter ansettelse. I Danmark har man i forbindelse med sin reform, opprettet formelle krav til bestemte stilinger, både lederstillinger og fagstillinger. Her har Norge noe å lære.

Politihøgskolen har i dag mer enn 60 videreutdanninger innenfor alle fagområder i politiet. Denne uken ble også master i etterforskning akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Dette er utdanninger med tydelige mål der deltakerne nå dokumentere at de har oppnådd det tiltenkte læringsutbyttet. 

Vi er innstilt på å fortsette den tette dialogen med ledelsen i politiet og de nye politidistriktene for å se om det er behov for andre utdanninger enn det vi tilbyr i dag, eller om det er behov for å utvikle noen av utdanningene videre. Det som er viktig for oss er å understreke er at dersom reformen også skal være en reell kompetansereform, må det være kvalitet i utdanningen. Da nytter det ikke med korte kurs som kun krever tilstedeværelse, men aktiv deltakelse og bestått eksamen.

Med kompetanse skal politiet bygges.

Sjef PHS, Nina Skarpenes

Publisert: - Sist oppdatert: |

Kommentarer

Kloke ord, Nina. Budskapet tiltredes.
Tydelig og informativ leder som viser retning!

Legg til kommentar