Hopp til innhold

Videreutdanning er en god investering

Det er som alltid knyttet spenning opp mot fremleggelsen av statsbudsjettet. Det skal prioriteres mellom sektorer og samfunnsområder - og internt på hvert område.

Noen nyheter er alt ute. Politiet skal etter sigende få 300 friske millioner, som skal gå til driftsmidler i distriktene. Dette er positivt, og hilses velkommen. Det har vært store økninger i bevilgningene til politiet de siste årene - vi snakker milliarder, men det ender opp med stramme driftsbudsjetter likevel. Mye skal prioriteres, og det er etterslep, ikke minst på IKT-området. Reformarbeid binder også opp ressurser.

Det har vært satset mye på å utdanne flere politiansatte. Her har PHS en nøkkelrolle for å nå målet om en politidekning på 2 pr. 1000 i 2020. Frem til nå har nyutdannet politi fått jobb. Men i høst har dette gått saktere på grunn av trange driftsbudsjetter i distriktene, til tross for at det også i år er bevilget midler til opprettelse av 350 nye stillinger.

Det akutte er driftsbudsjettene i distriktene. Også Politihøgskolen merker en stram økonomi. Men løfter vi blikket litt - og den horisonten er ikke langt frem, kan det bli en betydelig utfordring for etaten når det gjelder videreutdanninger.

For å oppfylle målsettingen om det kunnskapsstyrte politiet kreves det både mer forskning og videreutdanning. Skal politireformen fylles med økt kompetanse, etter at kartene og tjenestestedene er definert, så kreves det mer kunnskap, og både ny og oppdatert kompetanse. Det vil bli krav om nye utdanninger, utvidede fagfelt - og nye tilbud - for flere. Et større antall politiansatte, som vi er enig om er en viktig satsing, vil legge press på videreutdanningene ved Politihøgskolen. Ja, noe utdanning kan tas utenfor politiet, men etaten har sin sentrale utdanningsinstitusjon, som vet hva som kreves.

Det er da viktig å understreke at kompetanseheving ikke primært kan skje via korte kurs. Kunnskap skal kunne dokumenteres og måles - det skal være krav om faglig innhold, refleksjoner og leveranse underveis, slik at vi er sikre på varig læring. Dette vil også være kravet fra etatens ansatte, som vil ha sin karrierevei dokumentert og forankret i studieplaner, studiepoeng og eksamener. Et kort kurs kan være bra for noe - men ikke som en hovedmetode for læring, til det er samfunnsoppdraget og de oppgavene politiet har for krevende.

Utdanning koster - men er lønnsomt. Medarbeidernes kompetanse er politiets viktigste ressurs. Mange ønsker mer kunnskap og videreutdanning, for å gjøre en enda bedre jobb, for publikum og samfunnet. Mange av politiets oppgaver blir mer komplekse, for eksempel innen etterforskning. Derfor har PHS utviklet masterstudie i nettopp etterforskning.

Kravene fra samfunnet øker - og politiet må levere. Da må videreutdanning og masterutdanninger løftes. Dette perspektivet må ikke forsvinne i den fremtidige debatten om bevilgninger og satsing på politiet. Distrikter og særorgan må ha råd til å utdanne sine folk - og Politihøgskolen må være i stand til å svare opp behovene.

Politihøgskolen gløder for kunnskap og utdanning. Men vi må ha nok strøm til å gjennomføre ut fra de kravene og behovene vi nå vet kommer. Utdanning på sparebluss er ingen vinner.

Investering i forskning og videreutdanning er en god investering -  avkastningen er garantert.

Rektor Nina Skarpenes

Publisert: - Sist oppdatert: |

Legg til kommentar