Hopp til innhold

Sammen om juridisk forskning

Forskerne Morten Holmboe (t.v), Inger-Marie Sunde og Steinar Fredriksen med et utvalg av egenproduserte bøker innen strafferett.
PRODUKTIVE: Forskerne Morten Holmboe (t.v), Inger-Marie Sunde og Steinar Fredriksen med et utvalg av egenproduserte bøker innen strafferett. Tor-Geir Myhrer var ikke til stede da bildet ble tatt.
Åtte bøker om strafferettslige temaer har PHS-forskerne Inger-Marie Sunde, Steinar Fredriksen, Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer utgitt i løpet av ett år. De er samstemte om at forskningsformidling krever drahjelp fra andre.

De er like opptatt av å diskutere manuskriptene sine uformelt i gangene på høgskolen og på konferanser, som å delta i mer formaliserte tverrfaglige samarbeid, som forskergrupper.

- Vi må bygge gode allianser for å skape resultater. Forskergrupper er blant annet viktig av tre grunner: for identiteten til høgskolen, man får vist frem forskningen til alle utad, samt at vi står sterkere sammen, sier professor Inger-Marie Sunde.

Hun nevner Politihøgskolens partnerskap med NTNU og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo som to eksempler på vellykket forskningssamarbeid. Samarbeid i tverrfaglige forskergrupper startet med tidligere PHS- professor Helene O.I. Gundhus. Hun tok initiativ til tverrfaglige prosjekter gjennom New Trends in Modern Policing.

Være relevant og ha nytteverdi. Være praksisnær.
Kravene som stilles til forskningen er mange. Spesielt viktig er relevans for en høgskole som utdanner fremtidens politifolk:

- Først og fremst påvirkes relevansen av at det som produseres gir nyttig kunnskap til de fire sentrale nedslagsfeltene identifisert for forskningen ved høgskolen, for undervisningen, kompetanseutviklingen i ytre etat (politidistrikter og særorganer), beslutningstakere i direktorat, departement og Stortinget, og for den alminnelige samfunnsdebatten om polisiære og kriminologiske spørsmål, sier professor Tor-Geir Myhrer.

- Det er behov for at politirollen skal ivaretas. Forskning gir kunnskapsgrunnlag for informert debatt. Juridisk forskning gir ikke endelige svar, men belyser viktige strafferettslige og kriminalpolitiske spørsmål og gir grunnlag for politikerne kan treffe de endelige beslutningene, sier Sunde.

Arbeidsmengden til disse forskerne er stor. Å forfatte tunge avhandlinger, lærebøker, kronikker, svare på spørsmål fra journalister er bare noe av det som ligger under forskerrollen. Da er man er avhengig av hjelp for å nå ut, sier forskerne og beskriver bistanden fra fagansvarlige som uvurderlig.

Biblioteket og kommunikasjonsenheten er andre ledd som kan være involvert. Inger-Marie Sunde satt i Teknologirådets ekspertgruppe for Smart politi-prosjektet. Rapporten På nett med publikum tok opp hvordan smarttelefonen og sosiale medier gir nye muligheter for norsk politi. Av rapporten på 75 sider laget Biblioteket ved PHS en 20 sekunders Facebook-video.

Stemmer i den offentlige samfunnsdebatten
Det står nedfelt i Grunnlovens paragraf 100.6: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale:

- Forskere skal bidra til å opplyse den offentlige samtalen, blant annet ved å hjelpe journalister å forstå saker når de ønsker mer informasjon. Jurister leverer betydelige samfunnsmessige bidrag ved å beskrive rettslig relevante aspekter ved f.eks. dagsaktuelle saker, sier førsteamanuensis Fredriksen til bifallende nikk fra de andre. Førsteamanuensis Holmboe skyter inn:

- Det viktigste er å gi en opplysning som fører til større klarhet. Han viser til Tysfjordsaken: Jurister tar f.eks. ikke stilling til moralske spørsmål, men vi kan si noe om regler for når man skal avverge og anmelde lovbrudd til politiet.

- Vi er veldig glade for at vi har et såpass sterkt juridisk fagmiljø. Det er en solid grunnstein i politiforskning, sier avdelingsleder i Forskningsavdelingen, Haavard Reksten.

Publisert: - Sist oppdatert: |