Hopp til innhold

Er politiet selv ansvarlig for borgernes mistillit og manglende samarbeidsvilje?

Bilde av politiemblem
NY MASTER: Anmeldelser av politiets maktbruk - Er politiet selv ansvarlig for borgernes mistillit og manglende samarbeidsvilje
Jens Ørbæk har tatt mastergrad i politivitenskap. Masteroppgaven har tittelen «Anmeldelser av politiets maktbruk - Er politiet selv ansvarlig for borgernes mistillit og manglende samarbeidsvilje».

Sammendrag:

Masteroppgaven handler om politiets maktbruk, adferd og kommunikasjon. Det er lagt til grunn en forståelse av at anmeldelsene mot politiet er et uttrykk for mistillit. Undersøkelsen er motivert av et ønske om å finne ut om det er forhold ved politiets tjenesteutøvelse som har utløst at borgerne velger å anmelde ulovlig maktbruk, uttrykt ved problemstillingen: «Er det noe ved politiets maktbruk, adferd og kommunikasjon som skaper mistillit, og/eller er det forhold ved kontekst eller de fornærmede som gir seg utslag i manglende samarbeidsvilje og etterfølgende anmeldelser av politiets handlemåte».

Forfatteren har gjennomgått alle straffesaker som ble påtaleavgjort i 2013 av Spesialenheten for politisaker, med påstander om ulovlig bruk av makt. Det er foretatt en kvantitativ innholdsanalyse av 114 påtalevedtak og 300 partsforklaringer. Observasjoner er drøftet og vurdert i forhold til teori om «Procedural Justice», sammenholdt med verdiene som kommer til uttrykk i politiinstruksen § 5-2 og politiloven § 6, hvor det stilles krav til politiets adferd. Dersom politiet har opptrådt på en prosessuelt rettferdig måte, skulle man forvente at de fornærmede var villige til å etterkomme politiets avgjørelser. De som blir anmeldt er mannlige politibetjenter med en gjennomsnittsalder på 35 år, som da har 10 års erfaring etter Politihøgskolen. Hele 85 % av de fornærmede har ikke vært villige til å etterkomme politiets pålegg og 74 % av dem har satt seg fysisk til motverge. Det er ikke entydig konkludert med at politiet selv er ansvarlige for manglende samarbeidsvilje og uttrykt mistillit hos borgerne.

Masteroppgaven stilles det spørsmål ved om anmeldelsene kan ha sammenheng med kjønnsrelatert adferd, kulturelle forskjeller 5 mellom politidistriktene, manglende systemer for erfaringsoverføring og manglende ferdigheter/kunnskap om arrestasjonsteknikk. Det tas forbehold om kvaliteten på målingene hva gjelder høflig adferd og kommunikasjon, da sett hen til de krav som stilles i politiinstruksen § 5-2. Videre er det sannsynlig at de fornærmede kan være motivert av at de selv er anmeldt i en politisak. Når egne funn holdes opp mot annen forskning på politiets adferd og kommunikasjon jf. Granèr (2004), Finstad (2000) og Lagestad (2010), er det likevel mye som tyder på en manglende bevissthet i forhold til betydningen av prosessuelt rettferdig dialog og konfliktdempende strategier. Politiet er i gang med en omorganisering som kan medføre større sosial og geografisk distanse til borgerne. I lys av egne observasjoner er det av stor interesse om Politidirektoratet, politidistriktene og polititjenestemenn har en strategi for å opprettholde tillit og sikre borgernes samarbeidsvilje i fremtiden.

Avhandlingen kan du lese i PIA.

Publisert: - Sist oppdatert: |