Hopp til innhold

Politiets organisasjon, kultur og adferd

Prosjektene som er tilknyttet dette området, retter blikket mot politiets «indre liv» og de formelle og uformelle prosessene som former politiets atferd.

Mangfold i utdanning og etat

Brita Bjørkelo, Marit Egge, Jai Ganapathy, Mariann Stærkebye Leirvik og Hege Høivik Bye (Universitetet i Bergen)

Det har lenge vært et mål for etaten, og for rekruttering ved PHS, å øke mangfoldet blant studentene som tas opp på bachelorutdanningen (BA, Bjørkelo and Bye 2013, Bjørkelo, Egge et al. 2014). Inntakstallene til BA for 2016 viste at 11 prosent oppga å ha innvandringsbakgrunn. Av disse oppga 6.1 prosent at de var norskfødte med en utenlandskfødt forelder . Samtidig viser undersøkelser at det ikke nødvendigvis er nok å rekruttere inn mangfold på til BA utdanning for å hente ut mangfoldgevinster i videre utdanning (master, MA og etter- og videreutdanning, EVU) eller i faktisk politiarbeid og yrkeskarriere i politiorganisasjonen (Bjørkelo and Bye 2013; Egge and Ganapathy 2010). Som en konsekvens av dette oppfordres det nå til samme mål om mangfoldsrekruttering ved utlysninger av blant andre studier ved PHS . Det er også utarbeidet en «Overordnet handlingsplan for mangfoldsarbeidet ved Politihøgskolen 2018-2022».

Prosjektet «Mangfold i utdanning og etat» har som mål å øke kunnskapen på dette feltet ved å undersøke hvordan mangfold blir forstått og benyttet i studiemiljøet (del 1, Marit Egge og Jai Ganapathy, begge PHS), i faktisk politiarbeid (del 2, Mariann Stærkebye Leirvik, PHS) og underveis i yrkeskarrieren (del 3, Brita Bjørkelo, PHS og Hege Høivik Bye, Universitetet i Bergen).


Del 1 bygger på tidligere studier som har kartlagt søkeprosess, opptak og studiemiljø ved Politihøgskolen for minoritetsstudenter. Studiene identifiserte barrierer knyttet til tre ulike forhold ved utdanningsløpet; valg av politi som yrke, studiemiljøet ved PHS og læringsutbyttet. Etter 2010 er det gjort mange endringer, særlig knyttet til rekruttering og inntaksprosedyrer. Vi vet imidlertid ikke om, og i tilfellet på hvilken måte, dette har påvirket minoritetsstudentenes opplevelse av studiemiljøet. Delprosjekt 1 har blant annet undersøkt dette ved hjelp av intervjuer og opptaksdata.


Del 2, «Politigeneralister eller kulturspesialister? Betydningen av etnisitet i politiet», utforsker hvordan kompetanse blant politifolk med en annen etnisk bakgrunn ivaretas, og hvordan etnisk norske og ikke-etnisk norske politifolk tenker rundt «kulturell kompetanse» og etnisitet mht oppdragsløsning og tillit til minoritetsbefolkningen. Slike spørsmål vil bli belyst ved hjelp av intervjuer og feltarbeid ved to politistasjoner i områder med en relativt høy andel innvandrere og etterkommere av innvandrere.


Del 3, «Mangfold, arbeidsmiljø og karriereveier i politiet», består av to studier og tar utgangspunkt i en bred tilnærming til mangfold (kjønn, seksuell orientering, alder, innvandringsbakgrunn m.m.). I første runde (november 2016) gikk en spørreundersøkelse ut til alle politiansatte i politistillinger (n=9524). Etter flere henvendelser fra sivilt ansatte om at de ønsket en egen tilsvarende undersøkelse, ble det 8. mai 2018 sendt ut en web-basert oppfølgingsstudie (n=6156). Samlet sett vil de to studiene gi et svært godt bilde av mangfoldet i Politi- og lensmannsetaten og arbeidsvilkårene og karriereutviklingen til ulike grupper av ansatte. Undersøkelsen er underlagt strenge krav til personvern og er meldt til Personvernombudet for forskning ved Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Rekruttering, utdanning og karriereløp i politiet: en europeisk komparativ og longitudinell studie (RECPOL)

Tore BjørgoSilje B. FekjærGunnar Thomassen, Kjersti Hove og Otto Pettersson

Ved hjelp av spørreskjemaer følger denne studien politistudenter gjennom fire faser: Når de starter på politiutdannelsen, når de avslutter studiet, og tre år og seks år ut i yrkeskarrieren. Dette gjør det mulig å forstå hvordan politistudentenes holdninger, verdier og syn på politiyrket formes av utdanningen og møtet med yrkeslivet. Studien gjennomføres i flere europeiske land med ulike systemer for politiutdanning, og på mange profesjonsutdanninger i Norge. Studien gir unike muligheter for komparative analyser, og det er allerede publisert flere artikler.

En antologi redigert av Tore Bjørgo og Otto Pettersson med bidragsytere fra flere Europeiske land ble igangsatt i 2015. Utkast til kapitler er under utarbeidelse og er planlagt presentert under egen sesjon ved ESC-konferansen. Publisering er estimert til 2017.  

Publikasjoner i 2015:

  • Fekjær, S.B. & Petersson, O. (2015). Fra legalist til Dirty Harry?: Politistudenter og nyansattes syn på politirollen. Politiforum, (7), 44-45.
  • Fekjær, S.B. & Strype, J. (2015). Norwegian police students’ attitudes towards armament. International Journal of Police Science and Management, 17(3), 182-188.
  • Fekjær, S. B. & Strype, J. (2015, 1. august). Våpen tiltrekker visse typer. Klassekampen.

Å bli politi: Klasse, kultur, identitet (arbeidstittel)

Doktorgradsstipendiat Pål Winnæss

Prosjektet søker å finne svar på hva som former politistudentene og hvordan de former seg selv frem mot en yrkeskarriere som politi. Prosjektet har fokus på hvilke studenter som velger å utdanne seg til politi, og identitetsarbeidet som gjøres i løpet av studietiden: På Politihøgskolen, i praksis i politiet og på fritiden, altså mellom studentene, studenter og lærere, i samhandling med praktiserende politi og i andre sosiale sammenhenger studentene inngår i.

Politiets innsats mot menneskehandel (foreløpig tittel)

Doktorgradsstipendiat Heidi Fischer Bjelland

Prosjektet vil evaluere politiets innsats på menneskehandelsfeltet. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan norsk politi møter det globale fenomenet menneskehandel, og hvilke utfordringer dette stadig foranderlige kriminalitetsfeltet stiller den lokale politiorganisasjonen overfor. Det fokuseres spesielt på politiets etterforskning av menneskehandelssaker, og det undersøkes hvilke faktorer som er særlig vesentlige for at en etterforskning resulterer i en fellende dom. Studien blir gjennomført ved å benytte både kvantitative og kvalitative analysemetoder.

Møte med barn som lever med vold i hjemmet. Politiets erfaringer i ordensoppdrag – en fenomenologisk studie

Doktorgradsstipendiat Oddbjørg Edvardsen

Avhandlingen vil undersøke politibetjenters praksis i møte med barn som er utsatt for vold i hjemmet. Studien vil spesielt fokusere på hva betjenten erfarer ved sin praksis, både det som utfordrer, og det som har vært til hjelp for barn som lever med vold og alvorlig omsorgssvikt. Studien vil kunne synliggjøre og løfte frem betydningsfulle kvaliteter ved politiets arbeid, og formålet er å tydeliggjøre og utvikle praksis ytterligere.

Kulturstyrt politiarbeid?

Jaishankar Ganapathy og Marit Egge

Prosjektet er et pilotprosjekt. Det har som formål å kartlegge kulturelle og yrkesmessige verdier hos studenter ved EVU-studiene Kulturforståelse og mangfold og Konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn, Videre ønskes det å se om disse er sammenfallende med det studentene oppfatter som rådene politikultur.

Undersøkelsen startet i 2014, og har innhentet spørreskjemadata fra tre kull. Våren 2016 vil prosjektet avslutte datainnsamlingen med det siste kullet som har gjennomført en av disse etterutdanningene, og lage en statusoppsummering. På bakgrunn av oppsummeringen vil det bli avgjort om prosjektet skal avsluttes eller utvides til å omfatte studenter fra andre videreutdanninger. 

Dialog i politiet som forebyggende metode

Doktorgradsstipendiat Elisabeth Myhre Lie

Tema for studien er dialog som metode i politiets forebyggende arbeid ved å se på bekymringssamtalen og dialogpolitiets dialogmodell. Begge modellene har dialog som hovedstrategi for å forebygge kriminalitet. Bekymringssamtalen er en strukturert samtaleform som brukes i politiets samtaler med ungdom under 18 år som har begått lovbrudd.

Dialogpolitiet er en spesialgruppe organisert under Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt.Dialogpolitiets mandat er å forebygge vold og skadeverk i forbindelse med demonstrasjoner og samtidig verne om ytringsfriheten. Tanken er å forebygge voldelige demonstrasjoner gjennom dialog og samarbeid med de som arrangerer demonstrasjoner. Bekymringssamtalen og dialogpolitiets dialogmodell skaper nye rammer for politirollen og politiets relasjon til publikum. I veilederen for bekymringssamtalen tegnes det opp en politirolle der gjensidig dialog fremheves. Denne gjensidigheten gjelder også dialogpolitiets dialogmodell. Det nye idealet handler om at forebygging av kriminalitet ikke lenger bestemmes av politiet alene, men er resultat av en forhandling mellom politi og publikum om både hva som er problemet og hva som er de rette løsningene. Dialogen skaper et felles prosjekt mellom politi og publikum. Siktemålet er å studere hvordan politiets rolleforståelse og yrkesidentitet blir påvirket av den nye politirollen, og hvordan publikum opplever politiets ønske om samarbeid gjennom dialog.

Kunnskap ved krise: Operasjonssentralens dannelse og anvendelse av kunnskap ved ekstraordinære og krisepregede hendelser (arbeidstittel)

Doktorgradsstipendiat i kriminologi, Jenny Maria Lundgaard

Prosjektet en er studie av kunnskapsarbeid ved politiets operasjonssentral, hvor institusjonell etnografi anvendes som metodisk utgangspunkt. Prosjektet søker å beskrive og forstå hvordan kunnskapsorienteringen i politiet fungerer i møte med uforutsette hendelser, og hvordan sentralens situasjonsbestemte og skjønnspregede arbeid står i forhold til planverk og styringsdokumenter. Som et ledd i politiets beredskapssystemer skal operasjonssentralen styre hendelser, fatte beslutninger og instruere mannskap, både i det daglige og i ekstraordinært og krisepreget arbeid. I prosjektet vil disse prosessene være utgangspunkt for å se på hvordan kunnskap dannes, anvendes og videreformidles i det hendelsesstyrte politiarbeidet. For å gripe nyanser og finmaskede strukturer i sentralens praksis benyttes en bred innsamling av empiri gjennom observasjon, intervju og analyse av logger og dokumenter.

Samarbeid: En studie av persepsjon av samarbeid i SLT

Jon Strype, Helene O. I. Gundhus, Marit Egge

Lokal kriminalitetsforebygging er avhengig av samarbeid mellom ulike aktører. Dette prosjektet ønsker å fokusere på hvordan samarbeidet oppleves av deltakerne i lokal kriminalitetsforebygging.  Prosjektets data er først og fremst en tilpasset versjon av «Perception of Interprofessional Professional Collaboration Model Questionnaire - PINCOM-Q» (Ødegård, 2006), men også andre deler av dataene fra SLT-prosjektet brukes i analysene.

I den første artikkelen fra prosjektet utvikler og testes en modell for persepsjon av samarbeid mellom et utvalg av fagpersoner som deltar i SLT-arbeidsutvalg.  I neste artikkel vil vi ha samarbeidsledelse som utgangspunkt, og i den forbindelse fokusere på koordinatorene i SLT-ordningen. Den siste planlagte artikkelen vil studere i hvilken grad de ulike dimensjonene i deltakernes opplevelse av samarbeid har betydning for SLT-arbeidet.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med professor Atle Ødegård ved Høgskolen i Molde.

Sist oppdatert: |