Hopp til innhold

Politiets utfordringer

Prosjektene tilknyttet dette området, opparbeider kunnskap om de fenomener og problemer som politiet arbeider med.

«Gender policing» og «crime policing»: En queerteoretisk analyse av LHBTIQ-personers erfaringer med hatkriminalitet.

Henning Kaiser Klatran

Denne studien undersøker hva slags erfaringer LHBTIQ-personer (lesbisk, homofil, bifil, transpersoner, intersexpersoner og queer) har med hatkriminalitet. Hatkriminalitet blir definert som straffbare handlinger begått mot personer på grunn av deres faktiske eller antatte etnisitet, religionstilhørighet, seksuelle orientering eller funksjonsevne. Studien baserer seg på 15 dybdeintervjuer med LHBTIQ-personer som mener de har vært utsatt for ulike typer straffbare handlinger med et hatmotiv.

Dybdeintervjuene undersøker hvordan informantene forstår lovbruddet de mener de har vært utsatt for som hatkriminalitet. Videre undersøker jeg hvorvidt informantene valgte å anmelde lovbruddet til politiet eller ikke, og hvordan informantene begrunner sine valg. En sentral del av studien tar for seg hva slags konsekvenser informantenes erfaringer får for deres trygghetsfølelse, kjønnsuttrykk, bruk av det offentlige rom, samt tillitt til politiet.

Gjennom en queerteoretisk tilnærming der Michel Foucault, Judith Butler og Steven Seidman er sentrale teoretikere, forsøker jeg å vise hvordan hatkriminalitet mot LHBTIQ-personer ikke kan forstås utelukkende som lovbrudd. Tvert i mot argumenterer jeg for at hatkriminalitet mot denne gruppen er et uttrykk for «gender policing», altså håndhevelse av heteronormative forventninger til kjønn, og hvordan disse sanksjonene fungerer som en disiplinering av kropper og kjønnsuttrykk. Et paradoks er at politiet, som i seg selv er en bærer av heteronormative verdier, har «crime policing» som oppgave, med andre ord å sanksjonere «gender policing» i de tilfellene der dette utgjør mulige brudd på straffeloven. Det er politiets oppgave å bekjempe kriminalitet og sikre befolkningens trygghet. Samtidig risikerer en overdreven tro på at politiet kan bekjempe hatkriminalitet mot LHBTIQ-personer å overskygge samfunnets heteronormative struktur som en hovedårsak til denne formen for hatkriminalitet.

Terrorisme og 22. juli-angrepene: Analyser av fenomen, aktører og etterspill

Tore Bjørgo

Prosjektet består av en bok og flere artikler, hvorav den første artikkelen kom ut i 2012. Boken «Exploring the Dynamics of a Terrorist Targeting Process: The 22nd July attacks in Norway» er under utarbeidelse i samarbeid med Cato Hemmingby. Studien er i stor grad basert på analyser av Breiviks forklaringer til politiet og i retten, sammenholdt med hendelsesforløpet. Målet var å få innsikt i hvilke faktorer og prosesser som påvirket terroristens handlingsvalg, og spesielt hans valg av mål for voldshandlingene. Boken er en 2016-utgivelse.

Bjørgo, Hemmingby og tre forskere ved Universitetet i Leiden (Nederland) skriver også et bokkapittel om «Performing Justice, Coping with Trauma: The trial against Anders Breivik», som skal inngå i en antologi om «Terrorists on Trial» som vil bli utgitt i vinteren 2016.

Who does not become a terrorist, and why?

Tore Bjørgo           

Tore Bjørgo and Ingvild M. Gjelsvik are partners in the large international project  "Who Does Not Become a Terrorist, and Why?: Towards an Empirically Grounded Understanding of Individual Motivation in Terrorism". This consortium of leading international scholars will each interview 10 participants from 15 different militant movements, representing a wide range of ideological movements from different parts of the world.

Bjørgo is responsible for interviewing 10 former or present right-wing extremists from Scandinavia. The study will analyze from a comparative perspective the factors that prevent radicalized individuals from becoming terrorists. There has recently been much research on why and how individuals become radicalized, but we know far less about why and how radicalized individuals stop their process of engagement before they get involved in violent activities. Developing better knowledge about these processes of early disengagement may provide important keys for more effective policies to prevent radicalization into terrorism and violent extremism.

Ultimately, this project hopes to contribute to theory building in the fields of radicalization, deradicalization and counter-radicalization by looking at a neglected phenomenon: interrupted radicalization, and to what extent prevention efforts have worked in these cases. The project is funded by the US Department of Defense through the Minerva program.

Forskning om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus

Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) ga i januar 2015 Politihøgskolen og Tore Bjørgo i oppdrag å lage en kunnskapsoppsummering om forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapporten, som ble skrevet i samarbeid med Ingvild Magnæs Gjelsvik, gir en oversikt over hva som finnes av norsk forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme, med særlig henblikk på kunnskap om prosesser som leder til radikalisering, ekstremisme og terrorisme, og hvordan slike prosesser kan motvirkes eller forebygges. Målet har vært å finne frem til de studiene som kan gi mest relevant kunnskap til de som skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Oversikten tar for seg forskning om høyreekstremisme, venstreekstremisme, militant islamisme samt fremmedkrigere og terrorisme mer generelt Rapporten gir også et sveip over relevant forskning i Danmark og Sverige, samt noen sentrale europeiske forskningsmiljøer.

Et av siktemålene med denne kunnskapsoversikten har vært å identifisere kunnskapshull – områder og temaer hvor forskningsbasert kunnskap mangler eller er utdatert, og hvor det er behov for ny forskning. Det ble også laget en forkortet engelsk utgave til en internasjonal konferanse om forebygging av radikalisering, organisert av den norske regjeringen i juni 2015.

Publikasjon i 2015:

  • Bjørgo, T. & Gjelsvik, I. M. (2015). Forskning om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. (PHS Forskning 2015: 2). Oslo: Politihøgskolen. 

Om terroristers målseleksjonsprosess og praksis

Doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby

Prosjektet er en studie av hvilke mål terrorister slår til mot og de faktorer som virker inn på slike aktørers valg av fysiske målobjekter i en operasjonell kontekst. Gjennom case- studier identifiseres de kausale mekanismene som påvirker beslutninger, og i tillegg adresseres ytterligere måleparametre relatert til terrorsters målvalg. Prosjektet ferdigstilles ved utgangen av 2016.

Boken omhandler den ene case studien i PhD-prosjektet - Anders Behring Breiviks målseleksjonsprossess og beslutningstaging i forbindelse med 22.juli angrepene i 2011. Boken er basert på samtlige politiavhør av gjerningsmannen, rettsdokumenter og transkripsjoner fra rettsaken, og er en 2016-utgivelse.

Terrorismens utvikling i Europa

Doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby

Dette prosjektet ser på hovedutviklingstrekk hva angår terrorisme i Vest-Europa fra slutten av 1960-årene og frem til dagens trusselbilde. Prosjektet har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og videreutvikles i 2016. Forventet ferdigstilling er innen utgangen av 2017.

Sikring av sentrale myndighetsinstitusjoner i utlandet (avsluttet prosjekt)

Doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby

Prosjektet var en kartleggingsstudie av hvordan sentrale myndighetsbygg og eiendommer med en høy symbolverdi sikres i et utvalg land i Europa. Dette med særlig fokus på fysisk sikring og disponeringen av menneskelige ressurser, herunder rollefordeling mellom politi og sikkerhetspersonell. Professor Tore Bjørgo, politioverbetjent Anders Snortheimsmoen og stipendiat Per Håkon Sand bidro i arbeidet. Prosjektet ble avsluttet i 2015.

Publikasjon i 2015:

  • Hemmingby, C., Sand, P. H., Bjørgo, T. & Snortheimsmoen, A. (2015). Sikring av sentrale myndighetsinstitusjoner i et utvalg land: Rollefordeling mellom politi og annet sikkerhetspersonell i Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sverige. (PHS Forskning 2015: 3). Oslo: Politihøgskolen.  

Terrorismens utvikling i Europa

Doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby

Det ble i 2014 utarbeidet en prosjektplan med tanke på å produsere en større publikasjon som tar for seg hovedutviklingstrekk hva angår terrorisme i Vest-Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til dagens trusselbilde. En søknad om finansiell støtte fra Det faglitterære fond har blitt innvilget, og det innebærer at prosjektet utvikles videre i 2015.

Forskningssamarbeidet «Marpart»

Bjørn Barland og Tor-Geir Myhrer

The key purpose of this project is to assess the risk of the increased maritime activity in the High North and the challenges this increase may represent for the preparedness institutions in this region. The project focus is on cross-institutional and cross-country partnerships between preparedness institutions and companies. The project elaborates on the operational crisis management of joint emergency operations including several parts of the preparedness system and resources from several countries.

Forskningssamarbeidet ledes fra Universitetet i Nordland, og er et samarbeid mellom institusjoner fra flere land:

  • High North Center at Bodø Graduate School of Business, University of Nordland (Norway)
  • FFI-The Norwegian Defense Research Establishment (Norway)
  • The Norwegian Police University College (Norway)
  • UIT-the Arctic University of Norway (Norway)
  • University Center in Svalbard (Norway)
  • University of Greenland (Greenland)
  • University of Iceland (Iceland)
  • Northern (Arctic) Federal University (Russia)
  • Murmansk State Technical University (Russia)

Fra skjult vold til politikk i praksis: Et fokus på fremveksten av krisesentrene mellom 1970- og 1980-tallet

Solgunn Eidheim

Studien er lagt til forhandlinger som fant sted mellom krisesentrene og myndighetene i løpet av 1970- og 1980-tallet og hvordan disse forhandlingene har bidratt til å endre krisesentrenes hensikter og utgangspunkt. I hovedsak har forhandlinger mellom krisesentrene og myndighetene vært rettet mot det å få hjelpeapparatet, politiet og strafferetten mer engasjert i vold mot kvinner, og gjerne på en annen måte enn det som var vanlig i tiden. Forhandlingene har foregått på ulike nivåer og er blitt ført til torgs som dilemmaer mellom det å drive politikk og å fremme praktiske ytelser i samme organisasjon.

Doping

Bjørn Barland

Prosjektet har resultert i en bok som oppsummerer mer enn 20 års forskning på temaet «doping». Boken tar sikte på å være en lærebok innenfor ulike profesjoner og vil sette doping inn i en større samfunnsmessig kontekst. Boken Fortellinger om doping og kroppskultur ble utgitt i januar 2016.

Conformity through deviance

Bjørn Barland

I prosjektet drøftes moderne kroppskultur og doping i lys av teoriene til Robert Merton, og et sentralt spørsmål er: Kan vi forstå doping som en individuell tilpasning til den moderne kroppskulturen?

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt der målet er å publisere to artikler i internasjonale tidsskrifter. Artiklene vil ta utgangspunkt i to tidligere rapporter publisert i serien PHS Forskning. Den første artikkelen ble publisert i 2014, den andre er planlagt publisert våren 2016.

Doping and deviance (arbeidstittel)

Bjørn Barland

Prosjektet er manus til en engelskspråklig fagbok/rapport der man forsøker å analysere den moderne kroppskulturen og spesielt det som kan peke i retning av hvordan vi i det moderne samfunn oppnår eller søker konformitet gjennom avvikende handlinger. Dette er en tilnærming inspirert av Robert Mertons (1968) teorier om 'sosiale strukturer' og 'anomi'.

Veier til vold - om unge ute av kontroll

Ragnhild Bjørnebekk

Studien tar sikte på å identifisere sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer, mulige resiliente prosesser og å beskrive «pathways» som leder til voldsarenaen og «pathways» som leder til prososiale arenaer.

Presentasjoner i 2015:

  • Bjørnebekk, R. (2015, januar). Ungdom og vold: Resiliens og forebygging. Forelesning Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Drammen.
  • Bjørnebekk, R. (2015, januar). Vold i familien: Forebygging og behandling. KFUK, Bondekvinnelaget Østfold, Råde.
  • Bjørnebekk, R. (2015, januar). Er det en link mellom vold mot dyr og vold mot mennesker?: Oppsummering av forskningen. Innledning på seminar på Stortinget, Oslo.
  • Bjørnebekk, R. (2015, mars). Crime, violence and punishment in the Norwegian welfare society.  Gjesteforelesning Marymount College, Bedford Hills Prison, New York.
  • Bjørnebekk, R. (2015, mars). Linken mellom Vold mot dyr og vold mot mennesker. NTNU, Trondheim.
  • Bjørnebekk, R. (2015, juni). Violent youngsters: Linking experiences of attachment and violence.  Stockholm Criminology Symposium, Stockholm.
  • Bjørnebekk, R. (2015, september). Radikalisering og ekstremisme. Seminar for lærere i ungdomsskolen og videregående skole, Kristiansand.
  • Bjørnebekk, R. (2015, oktober). Vold i familier og risikofaktorer knyttet til radikalisering. Temamøte NAV, Oslo.
  • Bjørnebekk, R. (2015, november). Pathways to antisociality: On youngsters out of control. American Society of Criminology, Washington.
  • Bjørnebekk, R. (2015, november). Voldtekt og seksuelle overgrep. Seminar for norske studenter Sjømannskirka, New York.
  • Bjørnebekk, R. (2015, desember). Vold i samfunnet. AOF Østfold, Sarpsborg.

Women and Terrorism

Ragnhild Bjørnebekk

Prosjektets mål er å studere kvinners roller og involvering i terrororgrupper, radikalisering- og avradikaliseringsprosesser.

Prosjektet består av tre deler:

  • Metastudie av forskningslitteraturen
  • Casestudie av en tidligere terrorist
  • Analyse av case mot resultater fra metastudien 

Coping with terrorism: resilience and fear under and in the aftermath of the attack on the Norwegian Society, 22.07.2011

Ragnhild Bjørnebekk

Prosjektets mål er å studere det norske samfunns håndtering av 22.7.-angrepet, med fokus på resiliens (egenskap som genererer prosesser til vekst og utvikling under og etter store påkjenninger).

Arktisk vold? - volden i Norges nordligste strøk; Vest Finnmark politidistrikt

Ragnhild Bjørnebekk i samarbeid med Politidirektoratet ved Espen Frøyland, FOU-leder Ristin Kemi, BUF etat Region nord/Indre Finnmark Familievernkontor og forsker Gunnar Bjørnebekk, Atferdssenteret.

Prosjektet består av to deler:

  • Hot time- og Hot places-analyser av vold. Volds- og kriminalitets- og livskårsanalyser i ungdomsmiljøene med utgangspunkt i Ungdatastudiene i Vestfinnmark.
  • Voldens forklaring: Analyse og sammenstilling av studier i arktiske strøk der faktorer som er spesielle for denne klimasonen, er studert (ulike ytre stressorer som kulde, mørketid, spesielle utfordringer knyttet til gjeterkulturer etc.). Kulturkonflikter og mobbing skal spesielt omhandles. 
Sist oppdatert: |