Hopp til innhold

Prosjekter finansiert av Politihøgskolen

Disse prosjektene er finansiert av Politihøgskolen.

Bevæpningsprosjektet – del 2


Bjørn Barland, Julie Høvik, Tor-Geir Myhrer, Pernille Skjevrak & Gunnar Thomassen

I dette todelte prosjektet undersøkes politiets erfaringer og opplevelser med den midlertidige bevæpningen av norsk politi i perioden november 2014 til februar 2016, samt politiet og publikums holdninger til spørsmålet om norsk politi generelt bør være bevæpnet i tjenesten.

Første del av prosjektet var en evaluering av den midlertidige bevæpningsperioden – et oppdrag på vegne av og finansiert av POD. Den andre delen av prosjektet er forankret internt i avdelingen og finansiert PHS. Professor Tor-Geir Myhrer er prosjektleder.

Prosjektet består av to spørreundersøkelser. Den ene spørreundersøkelsen er rettet mot polititjenestepersoner og har blitt gjennomført gjennom et teknisk samarbeid med Politiets Fellesforbund. Årsaken til dette er at denne spørreundersøkelsen i betydelig grad er en gjenbruk av spørsmålene som professor Liv Finstad utarbeidet for den spørreundersøkelse som Politiets fellesforbund gjennomførte blant sine medlemmer i 2011. Det var ønskelig for PHS å gjennomføre sin spørreundersøkelse i 2017 gjennom den samme kanal og blant den samme gruppen respondenter. Spørreundersøkelsen ble gjennomført høsten 2017 og belyser polititjenestepersonenes holdninger til og synspunkter på spørsmålet om generell bevæpning i dag, og gir også grunnlag for å se på utviklingen av disse i perioden 2011–2017. Den andre spørreundersøkelsen er rettet mot publikum og er foretatt av Opinion overfor et representativt utvalg på 1000 personer. Også denne delen ble gjennomført høsten 2017.

Analyse av dataene fra spørreundersøkelsene ble påbegynt senhøsten 2017, og hovedfunnene vil bli presentert i en rapport i serien PHS Forskning i løpet av første tertial 2018.

Conformity through deviance

Bjørn Barland

I prosjektet drøftes moderne kroppskultur og doping i lys av Robert K. Mertons teorier, og man ønsker å undersøke i hvilken grad Mertons teorier om avvik kan være med på å forklare bruk av muskelbyggende medikamenter i moderne kroppskultur. Det sentrale spørsmålet er om bruk av ulike medikamenter kan forstås som et forsøk på å etterleve samfunnets krav om en perfekt kropp.

Den Digitale Timen (DDT)

Inger Marie Sunde

DDT er et forskningsdrevet tiltak for å bidra til politifaglig utvikling i det digitaliserte samfunnet. DDT gjennomføres 3-4 ganger per semester som et seminar for PHS’ ansatte, studenter og etatskolleger. Formålet er å belyse utviklingen i digital kommunikasjonsteknologi, sosiale medier osv., og bevisstgjøre muligheter og utfordringer i alle deler av politiets arbeid.

Prosjektene i denne delen er finansiert av PHS gjennom tildeling av FoU-tid, egen forskningstid i stillingen og gjennom tilsetting i professor II-stillinger.

Erkjennelse og anerkjennelse – om validitet og legitimitet i sosialfenomenologisk forskning

Egil Hove Olsvik

I sitt Dr.philos.-prosjekt ønsker Olsvik å bidra til en vesentlig styrking av teorigrunnlaget for etterforskningslære og avhørsteori, som etterspurt av Riksadvokaten. Prosjektet vil legge til rette for nyansering av og fordypning i etterforskningslære. Målet er å utvikle en fenomenologisk fundert metodologi for avhørsteori, som igjen er anvisende for avhørerens metodikk og adferd. Avhandlingen konkluderer med å formulere et sett av normer for et nytt begrep om en verdibasert avhørspraksis, betegnet VAP. Prosjektet tar utgangspunkt i Edmund Husserls (1859–1938) transcendentale fenomenologi, som tolkes inn i en konkret, polisiær kontekst. Prosjektet presenterer også helt ny kunnskap på grunnlag av lesning av upubliserte, håndskrevne manuskripter oppbevart ved Husserl-arkivet i Leuven. Det presenteres også nye innsikter knyttet til Husserls etiske teori – som har vært lite kjent i Norge frem til nå, til tross for at Husserl anses som en av ny-tidens mest innflytelsesrike tenkere.

Etterforskningsledelse

Terje Aaserud & Jon-André Nilsen

Prosjektet har fokus på den politifaglige etterforskningsledelsen (e-ledelse) i straffesaker i lys av samhandlingen med påtalefaglige ledelse. Prosjektet har som hensikt å undersøke etterforskningsledelse som praksis med henblikk på kvalitet og utvikling. Kort sagt forsøker prosjektet å se nærmere på hva etterforskningsledere gjør, hvilke rammebetingelser de er undergitt, og hva det faktisk innebærer å være politifaglig etterforskningsleder. Sentrale problemstillinger i studien er:

  • Hva er en etterforskningsleder?
  • Hva gjør en etterforskningsleder?
  • Hvordan utvikles etterforskningslederens praktiske kunnskap og hvordan kommer den til anvendelse?
  • Hvilken betydning har PHS’ utdanningstilbud for etterforskningsledere og deres utvikling som utøvende etterforskningsledere?

I feltarbeidet fulgte vi syv etterforskningsledere i ett «nytt» politidistrikt gjennom en hermeneutisk tilnærming. Data er innsamlet gjennom intervjuer, observasjoner, tidsregistreringer og fellessamlinger for utprøving av kollegalæring.

Prosjektet startet opp høsten 2015, og feltarbeid ble gjennomført i 2016. I 2017 ble materialet analysert og bearbeidet. Publisering er planlagt i 2018.

Evaluering av stabs- og lederutviklingsprogrammet

Linda Hoel, Bjørn Barland & Monica Lillevik

Etter terrorangrepet mot Norge i 2011 ble stabsarbeid aktualisert og det ble besluttet at alle politidistrikter skulle gjennomføre PHS’ kurs. Etter- og videreutdanningsavdelingen ved PHS ble gitt i oppdrag å kartlegge, vurdere og anbefale nytt konsept for stabs- og ledertrening. Det nye Stabs- og lederutviklingsprogrammet ble utviklet og besluttet iverksatt 2014–2015. Dette prosjektet er en evaluering av det nye programmet, utgitt i serien PHS Forskning på både norsk og engelsk. I 2018 ønsker man å se nærmere på i hvilken grad erfaringslæring er et begrep som gir mening for de som deltar i programmet.

Publikasjon 2017:

Hoel, L. & Barland, B. (2017). Store endringer kommer på kattepoter: Evaluering av Stabs- og lederutviklingsprogrammet ved Politihøgskolen (PHS Forskning 2017: 2). Oslo: Politihøgskolen.

Hoel, L. & Barland, B. (2017). Major changes sneak up on you, silently, as if on cat’s paws: Evaluation of the Staff and Leadership Development Programme at the Norwegian Police University College (PHS) (PHS Forskning 2017: 4). Oslo: Politihøgskolen.

Field Training officers’ attitudes on tutoring police students

Linda Hoel

The study investigates the Field Training Officers’ (FTO) perspectives, values and attitudes regarding what is important to teach police students attending the in-field training in the second year (B2) of the higher police education in Norway. A FTO is usually an experienced officer who has developed explicit and implicit knowledge and skills on how to be a police officer over years. The study shows how the FTO facilitates and supports the police students’ learning process in becoming a police officer. On the basis of the findings, discussion on how the purpose of in-field training support the overall purpose of higher police education – which is to develop the students’ knowledge of and undertake critical thinking about policing – is presented in an article on the study.

The article is under review at European Journal of Police Studies.

Forebyggende tiltak rettet mot sårbare unge

Tina Handegård & Charlotte Ryen Berg

Prosjektet er i avslutningsfasen. En vitenskapelig artikkel basert på datamaterialet er under publisering. Bokkapittel til en vitenskapelig antologi med tittelen Barn og unge i midten utgis av Gyldendal Akademiske i februar 2018.

Fotokonfrontasjon

Trond Myklebust (prosjektleder) & Ole Thomas Bjerknes

PHS’ bachelorstudenter har gjennom alle år blitt forklart viktigheten og fordelene med bruk av fotokonfrontasjon som metode. I praksis har de fått dette demonstrert i ytre etat i Bachelorutdanningens andre år hvis det har vært en metode de har brukt i en av sakene de har arbeidet med. Resultatet er sprikende erfaring på Bachelorutdanningens siste år.

Ettersom billedbasen og systemet for oppsetting og gjennomføring av fotokonfrontasjon er nasjonal og tillagt de enkelte politidistrikt i reelle saker, har vi som utdanningsinstitusjon savnet en øvingsbank for trening og utvikling av ferdigheter. I andre land har de ved enkelte universitet bygget opp billedbaser av studenter – med stor suksess. Disse basene brukes både til undervisning og forskning med fokus på vitnepsykologi. Gjennom samarbeidsavtalen (MOU) med Psykologisk institutt (UiO) har Forskningsavdelingen årlig masterstudenter utplassert i Arbeids- og organisasjonspsykologisk prosjekt (PSY4430-20 studiepoeng). Basert på oppdaterte kunnskap på feltet, planla og opprettet fire av årets AOP-studenter en billedbase med portrettbilder av frivillige førsteårs PHS-studenter, som ønsker å delta og bidra til prosjektet.

Fra skjult vold til politikk i praksis: Et fokus på fremveksten av krisesentrene mellom på 1970- og 1980-tallet og hvilken betydning dette har hatt for dagens forståelse av vold i nære relasjoner

Solgunn Eidheim

Studien er lagt til forhandlinger som fant sted mellom krisesentrene og myndighetene i løpet av 1970- og 1980-tallet. Forhandlingene har foregått på ulike nivåer og er blitt ført til torgs som dilemmaer mellom det å drive politikk og det å fremme praktiske ytelser i samme organisasjon.

Redegjørelsen for forhandlingene er delt i to: I den ene delen er fokuset rettet mot forhandlinger mellom krisesentrene og hjelpeapparatet. I den andre delen er fokuset satt på forhandlinger mellom krisesentrene og politiet og politiske myndigheter i den hensikt å få på plass en offentlig påtale. Det vil bli satt søkelys på hvilken betydning begge disse typene forhandlinger har hatt for hvordan vi forstår ofre for og håndterer vold i nære relasjoner i dag.

«Gender policing» og «crime policing»: En queerteoretisk analyse av LHBTIQ-personers erfaringer med hatkriminalitet

Henning Kaiser Klatran

Studien undersøker hva slags erfaringer LHBTIQ-personer (lesbisk, homofil, bifil, transpersoner, intersexpersoner og queer) har med hatkriminalitet. Hatkriminalitet blir definert som straffbare handlinger begått mot personer pga. deres faktiske eller antatte etnisitet, religionstilhørighet, seksuelle orientering eller funksjonsevne. Studien baserer seg på 15 dybdeintervjuer med LHBTIQ-personer som mener de har vært utsatt for ulike typer straffbare handlinger med et hatmotiv.

Dybdeintervjuene undersøker hvordan informantene forstår lovbruddet de mener de har vært utsatt for som hatkriminalitet. Videre undersøkes det hvorvidt informantene valgte å anmelde lovbruddet til politiet eller ikke, og hvordan informantene begrunner sine valg. En sentral del av studien tar for seg hva slags konsekvenser informantenes erfaringer får for deres trygghetsfølelse, kjønnsuttrykk, bruk av det offentlige rom, samt tillit til politiet.

Gjennom en queerteoretisk tilnærming der Michel Foucault, Judith Butler og Steven Seidman er sentrale teoretikere, blir det forsøkt vist hvordan hatkriminalitet mot LHBTIQ-personer ikke kan forstås utelukkende som lovbrudd. Tvert i mot argumenteres det for at hatkriminalitet mot denne gruppen er et uttrykk for «gender policing» – dvs. håndhevelse av heteronormative forventninger til kjønn – og hvordan disse sanksjonene fungerer som en disiplinering av kropper og kjønnsuttrykk. Et paradoks er at politiet – som i seg selv er en bærer av heteronormative verdier – har «crime policing» som oppgave, med andre ord å sanksjonere «gender policing» i de tilfellene dette utgjør mulige brudd på straffeloven. Det er politiets oppgave å bekjempe kriminalitet og sikre befolkningens trygghet. Samtidig risikerer en overdreven tro på at politiet kan bekjempe hatkriminalitet mot LHBTIQ-personer å overskygge samfunnets heteronormative struktur som hovedårsak til denne formen for hatkriminalitet.

Implementing the Nordic Barnahus Model: Characteristics and Local Adaptions

Trond Myklebust

Forskningsavdelingen, ved Trond Myklebust, deltar i et nordisk nettverk av forskere som ser nærmere på den nordiske modellen med bruk av barnehus ved mistanke om overgrep/vold mot barn (og mot voksne med psykisk utviklingshemming). Som en del av NOVAs voldsforskningsprogram finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet, har bidragsytere fra de nordiske landene skrevet en antologi. Denne samler forskning fra alle de nordiske landene om barnehus-modellen, og illustrerer hvordan den bidrar til at barn blir møtt på en bedre måte når de har vært utsatt for vold og overgrep. Samtidig drøfter den også spørsmål rundt modellens potensielt problematiske sider. Myklebust’s arbeid i prosjektet er finansiert av PHS.

Publikasjon 2017:

Myklebust, T. (2017). The Nordic Model of handling children’s testimonies. I S. Johansson, K. Stefansen, E. Bakketeig & A. Kaldal (Ed.), Collaborating against child abuse: Exploring the Nordic Barnahus model (s. 97-119). Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Kartlegging av verdier i ulike typer politiarbeid

Jens Erik Paulsen

Prosjektet kartlegger hvilke verdier som er viktige i ulike typer politiarbeid. Studien baserer seg i første omgang på ni intervjuer med erfarne tjenestepersoner med hovedarbeidsområde ordenstjeneste, kriminalitetsforebygging og etterforskning (tre fra hvert sted). Formålet er å benytte denne innsikten til å forbedre politiutdanningen på alle nivåer – både grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen.

Publikasjoner 2017:

Paulsen, J. E. (2017). Legitimitet, etikk og prosessrettferdighet. I J. Phelps, N. M. Larsen & M. Singh (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (s. 260-281). Oslo: Universitetsforlaget.

Paulsen, J. E. & Frogner, P. (2017). Et normalvitenskapelig politiblikk. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(4), 301-316.

Kartlegging og registrering av ’tilrettelagte avhør’ (tidligere ’dommeravhør’)

Trond Myklebust

Denne årlige kartleggingen av politiets praksis knyttet til gjennomføring av ’tilrettelagte avhør’, har blitt gjennomført siden oppstarten av ordningen med utenomrettslige dommeravhør av barn i 1994. Datamaterialet gir en kvantitativ oversikt over dommeravhørene / de tilrettelagte avhørene som er gjennomført, og brukes i en rekke analyser, oversiktsrapporter og fagartikler. De siste årene har det vært samlet inn data  fra Statens Barnehus, POD og Forskningsavdelingen ved PHS. For å samordne innsamlingen og registreringen, ble det i 2017 nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av POD for å utvikle en enhetlig statistikk som dekker hele virksomheten for Statens Barnehus. Kartleggingsarbeidet av de norske tilrettelagte avhørene i regi av PHS vil fortsette.

Kontroll av kapital

Sverre Flaatten

Den økonomiske krisen i Europa har resultert i et nytt regulerings- og kontrolltiltak fra EU – i Norge ofte omtalt som «EUs finanspakke». EUs finanspakke er et hybrid regulerings- og kontrollregime der strafferettslige tiltak også inngår. Gjennom kontroll og offentlighet søker EU å etablere trygge og forutsigbare rammer for finanssektoren – rammer som igjen skal bidra til økonomisk vekst. Finanspakken har potensielt store konsekvenser for arbeidet med økonomisk kriminalitet. I prosjektet «Kontroll av kapital» undersøkes hvilke konsekvenser finanspakken har for kontroll av økonomisk kriminalitet i samfunnet.

Foredrag 2017:

Flaatten, S. (2017, november). Om prosjektet Kontroll av kapital. Foredrag på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, Oslo.

Flaatten, S. (2017, november). Om prosjektet Kontroll av kapital. Foredrag på Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Oslo.

Flaatten, S. (2017, desember). Om prosjektet Kontroll av kapital. Foredrag for Forskergruppa politi, rett og samfunn, Politihøgskolen, Oslo.

Kriminologien i et nøtteskall

Paul Larsson

«Kriminologien i et nøtteskall» er et bokprosjekt som skal utgis på Gyldendal forlag i løpet av 2019. Boken vil gi basiskunnskap om perspektiver og teorier innen kriminologien og bidra til å bringe faget inn i det 21. århundre.

Læringsutbytte på Lederkandidatstudiet

Ragnhild Holm

Prosjektet baserer seg på empiri fra ett av studiene innen ledelse ved Etter- og videreutdanningsavdelingen på PHS, og undersøker hvordan studentene opplever læringsutbyttet på Lederkandidatstudiet. Casestudien undersøker studentenes subjektive læringsutbytte ved studier som er både samlings- og nettbaserte. Resultatene er presentert i en artikkel der følgende forskningsspørsmål blir belyst:

  • Hvordan opplever studentene på lederkandidatstudiet forholdet mellom organiseringen av studiet og eget læringsutbytte?
  • Hvordan opplever studentene på lederkandidatstudiet forholdet mellom arbeidsmåter/undervisningsformer i studiet og eget læringsutbytte?

Det viser seg at lærernes samlede teknologiske, pedagogiske og faglige kunnskap innvirker på læringsutbytte, og både strukturelle grep og teknologisk-pedagogisk fagkunnskap synes å bidra til å heve læringsutbyttet.

Publikasjon 2017:

Holm, R. (2017). Hvordan opplever studentene læringsutbyttet på Lederkandidatstudiet ved Politihøgskolen? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 110(2), 131–143.

Mangfold i utdanning og etat


Marit Egge, Jai Ganapathy, Mariann Stærkebye Leirvik, Brita Bjørkelo & førsteamanuensis Hege Høivik Bye (UiB)

Prosjektet består av tre delprosjekter. Del 1 fokuserer på studiemiljø og mangfold, del 2 ser på etnisk mangfold i ordenstjenesten, og del 3 retter fokus mot mangfold, arbeidsmiljø og karriereutvikling blant politiutdannede. Egge og Ganapathy er ansvarlig for del 1, Leirvik er ansvarlig for del 2, og Bjørkelo og Bye er ansvarlig for del 3. Prosjektets er et samarbeid mellom UiB og flere avdelinger ved PHS – Forskningsavdelingen, Bacheloravdelingen og Avdeling for etter- og videreutdanning.

I del 1 er man ferdig med å samle inn data og er i gang med analysen – planlagt ferdigstilling av PHS-rapport vårsemesteret 2018. I del 2 er datainnsamlingen mer eller mindre ferdig, og analyse- og skrivearbeid vil påbegynnes i løpet av skoleåret 2017-2018. I del 3 er dataene samlet inn og digitalisert, slik at man i løpet av skoleåret 2017-2018 vil kunne påbegynne analyse- og skrivearbeid.

Metodisk verdibasert evaluering av politiarbeid

Jens Erik Paulsen

Hensikten med denne studien er å utarbeide en hensiktsmessig metodologi for verdibasert politiarbeid. Metoden har vært under utprøving og utvikling i undervisningen i yrkesetikk ved PHS i Oslo.

Paulsen har tidligere deltatt med prosjektet på to workshops i internasjonale nettverk (i 2015 og 2016). Første konferansebidrag og publikasjon er planlagt sommeren 2018.

NTNU i Gjøvik

Inger Marie Sunde

Politiet har et etablert samarbeid innenfor etterforskning av datakriminalitet med Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU i Gjøvik. Dette samarbeidet innebærer egne forskningsprosjekter, med professor Sunde som kontaktperson.

Samarbeidet gjelder også et erfaringsbasert masterprogram for datasikkerhet og nettkriminalitet. Målgruppen for programmet er statsansatte i de nordiske landene som arbeider med etterforskning av datakriminalitet.

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden

Sverre Flaatten & Geir Heivoll

I 2017 publiserte Heivoll og Flaatten boken Rettslige overgangsformer. Den redigerte boken er sluttproduktet på et arbeid påbegynt i 2016 og er en del av prosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden» - som er et samarbeid mellom Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet og Det teologiske fakultet (UiO), Nasjonalbiblioteket og Stortingsarkivet og et tilknyttet nordisk forskernettverk. Forskerne kommer fra en rekke ulike fag, som historie, jus, teologi, idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap. Målet for arbeidet i gruppen er å bidra til ny viten om de historiske forutsetningene for fremveksten av ulike offentligheter i de nordiske landene etter 1815.

Publikasjon 2017:

Heivoll, G. & Flaatten, S. (2017). Rettslige overgangsformer: Politi- og kriminalrett i nordisk rettsutvikling. Oslo: Dreyers forlag, Akademisk Publisering.

Politi og publikum

Marit Egge, Jon Strype & Gunnar Thomassen

Prosjektet startet opp med en todelt målsetting. For det første å undersøke hvordan folks holdninger til politiet ble påvirket av politiets innsats i forbindelse med terrorhandlingene i 2011, og for det andre å undersøke selve tillitsbegrepet mer inngående.

Etter oppstarten i 2011 er det samlet inn data gjennom til sammen fem spørreundersøkelser. I tillegg har det vært to begrensede datainnsamlinger knyttet til undersøkelsens nøkkelspørsmål – den siste i desember 2014. Dette har gitt mulighet til å bygge opp en base med data om forholdet mellom politi og publikum over tid – noe som er særlig interessant fordi det sammenfaller med store endringsprosesser i etaten. Undersøkelsen er designet slik at det er mulig å gjøre sammenligninger med politiets innbyggerundersøkelser og undersøkelsene av holdninger til politiet i European Social Survey 2010.

Ett av temaene som behandles er publikums holdning til terrorbekjempelse. Dette er målt på tre ulike tidspunkter (2012, 2014 og 2017). Det er benyttet data fra publikumsdelen av prosjektet «Bevæpning eller ikke bevæpning: Et forskningsbasert grunnlag i avgjørelsen om bevæpning av norsk politi» i 2017-målingen. Dataene er ferdig analysert og resultatet vil bli publisert i 2018.

Publikasjon 2017:

Thomassen, G. (2017). Når politiet møter publikum: En analyse av kontakterfaring og tillit til politiet. Nordisk politiforskning, 4(1), 29-44.

Politiet som lærende organisasjon

Linda Hoel & Bjørn Barland

Studien bygger på data fra en evaluering av stabs- og lederutviklingsprogrammet (Hoel & Barland, 2017). I dette prosjektet ser man nærmere på hvordan ledere på ulike nivåer (politimester, stabssjef og operasjonsleder) forstår begrepet erfaringslæring, og diskuterer funnene i lys av Dewey’s teori om erfaringslæring. Videre vil studien kunne si noe om erfaringslæringens betingelser i politiet som organisasjon.

Artikkel med den foreløpige tittelen «A lesson to learn? A study of how various police leaders understand the concept of ‘learning from experiences» er under arbeid.

Politiets rolle og oppgaver i det digitaliserte samfunn

Inger Marie Sunde

Politiets rolle og oppgaver i det digitaliserte samfunn – «Digitalt politiarbeid» – er et satsingsområde for PHS. Satsingen gjelder forskning, utdanning og utviklingsarbeid. Forskningen retter seg mot temaer i spenningsfeltet mellom forventningen om en rimelig grad av effektivitet i politiets forebyggende og etterforskende metoder og det at metodene ikke må krenke grunnleggende rettigheter og må etterleve rettsstatskrav. Den tverrfaglige forskergruppen «Politiet i et digitalisert samfunn» er etablert for å stimulere forskning på området. Forskergruppen har medlemmer fra PHS, Det juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO, og fra NTNU.

I 2017 iverksatte forskergruppen arbeidet med en antologi som belyser politiets samfunnsoppdrag i lys av digitaliseringen. Det tas sikte på utgivelse ved slutten av 2018.

Politistudenters moraloppfatning

Jens Erik Paulsen & Jon Strype

Hensikten med dette prosjektet er å studere om – og eventuelt på hvilken måte – politistudentenes moralske oppfatninger endrer seg i løpet av «praksisåret» (B2). Til dette har vi innhentet tillatelse til å benytte et spørreskjema som tidligere er benyttet av Moralfoundations.org under ledelse av professor Jonathan Haidt (New York University).

Spørreskjemaet er oversatt til norsk og under utprøving. Første pilotstudie er gjennomført. Det arbeides nå med revisjon av instrumentet og design av selve studien. Denne studien foretas (for Paulsens vedkommende) i forlengelsen av prosjektet «Kartlegginger av moralske utfordringer blant politistudenter i praksisåret».

Publikasjoner 2017:

Paulsen, J. E. & Enoksen, L. M. (2017). Hvilke moralske utfordringer opplever norske politistudenter i praksisåret? Etikk i praksis(2), 95-110.

Paulsen, J. E. (2017). Moralpolitiet. Norsk filosofisk tidsskrift, 52(3), 130-141.

Profesjonsutvikling gjennom sosialisering og erfaringer

Linda Hoel & Erik Christensen (Nord universitet)

Prosjektets problemstilling er «How do the police students experience the in-field training? A study with a special focus on students’ experiences with the role of the tutor police officer».

Det arbeides for tiden med en artikkel med foreløpige tittel «It became so easy: Police student’s experiences of development under the wing and protection of the tutor».

Reformer i politiet

Paul Larsson & Vanja Lundgren Sørli

I dette prosjektet jobbes det med en antologi om reformer i politiet. Boken vil inneholde bidrag som dekker reformer i Norge, Skottland, England, Danmark og Sverige. I boken belyses ulike aspekter ved reformer historisk, reformer i andre offentlige etater, og mer organisatoriske sider ved den pågående politireformen i Norge.

Det er inngått avtale med Cappelen Damm om utgivelse i løpet av 2018.

Rekruttering, utdanning og karriereløp i politiet: En europeisk komparativ og longitudinell studie (RECPOL)

Tore Bjørgo, Gunnar Thomassen, Marie Louiza Damen & Pål Winnæss

Ved hjelp av spørreskjemaer følger denne studien politistudenter gjennom tre faser: Når de starter på politiutdannelsen, når de avslutter studiet, og tre år ut i yrkeskarrieren. Dette gjør det mulig å forstå hvordan politistudentenes holdninger, verdier og syn på politiyrket formes av utdanningen og møtet med yrkeslivet. Studien gjennomføres i flere europeiske land med ulike systemer for politiutdanning, og på mange profesjonsutdanninger i Norge. Studien gir unike muligheter for komparative analyser, og det er allerede publisert flere artikler. En antologi redigert av Tore Bjørgo med bidragsytere fra flere europeiske land er estimert publisert i 2018. 

Publikasjon 2017:

Bjørgo, T. (2017). Recruitment, education and careers in the police: A European longitudinal study. I D. Nogala, J. Fehérváry, H.-G. Jaschke & M. Boer (Eds.), European police science and research bulletin: Police science and practice in Europe (p. 271-275). Luxembourg: European Union Agency for Law Enforcement Training.

Stenging av den åpne rus-scenen i Bergen: Politiets innsats

Evy Frantzen

Studien er basert på feltarbeid med politipatruljene i Bergen i forbindelse med stenging av Nygårdsparken og dermed forflytning av rus-scenen. Hovedfokus har vært å studere arbeidsmetodene, det yrkesetiske perspektivet i politibetjentenes kommunikasjon med og behandling av særlig utslåtte stoffbrukere, men også mer generelt gatens folk.

Story telling in the Police

Bjørn Barland

Prosjektet er en etnografisk analyse av hvordan fortellinger konstituerer politiets oppfatning av bevæpning. Prosjektet undersøker nærmere i hvilken grad «story telling» er viktig i politiet for å skape konsensus rundt vanskelige politiske saker. Prosjektet tar sikte på å analysere hvilke fortellinger som danner grunnlaget for at politiet siden 2011 har snudd i ønsket om å være permanent bevæpnet.

Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell

Tore Bjørgo

Prosjektet tar utgangpunkt i en generell modell med ni kriminalitetsforebyggende mekanismer: bygge moralske barrierer, redusere rekruttering, avskrekking, avverging, inkapasitering, beskytte sårbare mål, redusere utbytte, redusere skade og rehabilitering. Bøkene som tidligere er utgitt bygger på en studie som anvender modellen på forskjellige former for kriminalitet – som terrorisme, innbrudd i bolig, promillekjøring, kriminelle ungdomsgjenger og organisert kriminalitet. Selv om de forebyggende mekanismene er de samme, er det svært ulike virkemidler som kan benyttes for å aktivere f.eks. avverging av disse ulike kriminalitetsformene. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2017.

Publikasjon i 2017:

Bjørgo, T. (2017). Preventing organised crime originating from outlaw motorcycle clubs. Trends in Organized Crime, 1-39. doi: 10.1007/s12117-017-9322-7

Studiebarometeret PHS – en forskningsmessig belysning av studietilfredshet og opplevd læringsutbytte

Jon Strype & Bjørn Ervik (OsloMet, tidligere HiOA)

Prosjektet har fått tilgang til studentdata for 2014, 2015 og 2016, og holder på med tilrettelegging av data for analyse. Skal sende søknad til Norsk senter for forskningsdata (NSD) om tilgang til nasjonalt datasett for 2016.

Publikasjon 2017:

Strype, J. & Ervik, B. (2017). Hva er viktigst for overordnet studenttilfredshet? Analyser av HiOA-studentenes svar i Studiebarometeret 2016 (HiOA-rapport 2017 nr. 7). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus (OsloMet).

Universal Standards for Non-Coercive Interviewing and Procedural Safeguards

Trond Myklebust

I 2016 presenterte FNs tidligere spesialrapportør for tortur Juan E. Mendez sin rapport til Generalforsamlingen i FN. Dette førte til igangsettingen av arbeidet med å utvikle en universell protokoll for avhør, med vekt på menneskerettigheter. Gjennom fagnettverket iIIRG, har PHS’ forskningsavdeling bidratt med faglige innspill og internasjonal oversikt over pågående forskning samt faglige innspill om avhør og utdanning av avhører. Gjennom iIIRG sin rolle i styringsgruppen for dette prosjektet, er det ønsket at PHS fortsetter med faglige bidrag.

Foredrag 2017:

Myklebust, T. (2017, oktober). Information-led interviewing before and after the 2011 terrorist attacks in Norway. Presentasjon på The Immorality and ineffectiveness of Physical & Psychological Torture Conference, Newcastle University, Newcastle upon Tyne, England.

Utvikling av caser og øvelser i læringsarbeid

Terje Aaserud & Jon-André Nilsen

Materialet fra prosjekt 1(«Etterforskningsledelse») gir flere innfallsvinkler både i forhold til etterforskningsledelse som rolle og funksjon, og til hvordan etterforskningsledere kan lære for å utvikle egen kompetanse og praksis.

Hvordan lærer etterforskningsledere? I dette prosjektet ser man nærmere på hvordan bruk av caser og øvelser kan stimulere og utvikle læringsarbeidet i undervisningen på studiet for etterforskningsledere. Målet er å utvikle en case i etterforskningsledelse som skal strekke seg over flere påfølgende dager. Øvelsen skal begrunnes og beskrives didaktisk og pedagogisk, slik at det endelige faglige produktet også kan fungere som en mer generell rammeplan for ulike typer øvelsescase innen etterforskning og etterforskningsledelse. Vi bruker altså våre forskningsfunn i prosjekt 1 til utvikling av studiet «FRL-Etterforskningsledelse» (15 studiepoeng). Dette studiet inngår også som eget emne på den erfaringsbaserte masteren i etterforskning ved PHS.

Sist oppdatert: |