Hopp til innhold

Prosjekter finansiert av Politihøgskolen

Disse prosjektene er finansiert av Politihøgskolen.

Bevæpningsprosjektet – del 2

Tor-Geir Myhrer (prosjektleder), Bjørn Barland, Gunnar Thomassen, Jon Strype og Pernille Skjevrak  

I dette todelte prosjektet undersøkes politiets erfaringer med og opplevelser av den midlertidige bevæpningen av norsk politi i perioden november 2014 til februar 2016, samt politiets og publikums holdninger til spørsmålet om norsk politi generelt bør være bevæpnet i tjenesten.  

Første del av prosjektet var en evaluering av den midlertidige bevæpningsperioden – et oppdrag for POD, som også finansierte denne delen av prosjektet. Den andre delen av prosjektet er forankret internt i avdelingen og finansiert PHS. 

Prosjektets inngang er to spørreundersøkelser. Den ene spørreundersøkelsen er rettet mot polititjenestepersoner og har blitt gjennomført gjennom et teknisk samarbeid med Politiets Fellesforbund. Årsaken til dette er at denne spørreundersøkelsen i betydelig grad er en gjenbruk av spørsmålene som professor Liv Finstad utarbeidet for den spørreundersøkelse som Politiets fellesforbund gjennomførte blant sine medlemmer i 2011. Det var ønskelig for PHS å gjennomføre sin spørreundersøkelse i 2017 gjennom den samme kanalen og blant den samme gruppen respondenter. Spørreundersøkelsen ble gjennomført høsten 2017 og belyser polititjenestepersonenes holdninger til og synspunkter på spørsmålet om generell bevæpning i dag, og gir også grunnlag for å se på utviklingen av disse holdningene og synspunktene i perioden 2011–2017.

Den andre spørreundersøkelsen er rettet mot publikum og er en tilpasset versjon av spørreundersøkelsen beskrevet ovenfor. Telefonintervjuer av et representativt utvalg på 1000 personer er foretatt av Opinion. Også denne delen ble gjennomført høsten 2017. 

Analyse av dataene fra spørreundersøkelsene ble påbegynt senhøsten 2017, og hovedfunnene vil bli presentert i en rapport i serien «PHS Forskning» i løpet av første tertial 2019.

Presentasjoner 2018:

  •  Barland, B. & Thomassen, G. (2018, juni). Should the police carry guns? A survey of the police and the public. EPIC-konferansen, Portsmouth.
  •  Skjevrak, P. E. (2018, juni). Om bevæpning: Hva sier politiet, politistudentene og hva sier publikum. Forskningskonferansen 2018, Politihøgskolen, Oslo.
  •  Skjevrak, P. E., Thomassen, G. & Barland, B. (2018, august). New means of safety?: Electroshock weapons in the point of intersection of human rights and the need of Public safety. EUROCRIM Conference 2018, Sarajevo.
  •  Skjevrak, P. E. (2018, mai). Bevæpning? Politiperspektiver og publikumsperspektiver. Presentasjon av resultater fra bevæpningsprosjektet på forskningsavdelingens fagmøte, Politihøgskolen, Oslo.

Conformity through deviance

Bjørn Barland

I prosjektet undersøkes moderne kroppskultur og doping i lys av Robert K. Mertons teorier; i hvilken grad kan Mertons teorier om avvik være med på å forklare bruk av muskelbyggende medikamenter i moderne kroppskultur? Det sentrale spørsmålet er om bruk av ulike medikamenter kan forstås som et forsøk på å etterleve samfunnets krav om en perfekt kropp.

Den Digitale Timen (DDT)

Inger Marie Sunde

DDT er en seminarrekke for PHS’ ansatte, studenter og etatskolleger som gjennomføres 3-4 ganger per semester. Formålet er å belyse utviklingen i digital kommunikasjonsteknologi, sosiale medier osv., og bevisstgjøre muligheter og utfordringer i alle deler av politiets arbeid. Tiltaket er forskningsdrevet og ansvaret tilligger forskergruppen «Politiet i et digitalisert samfunn» som har etablert en programkomite for DDT. Formålet er å bidra til politifaglig utvikling i det digitaliserte samfunnet.

Erkjennelse og anerkjennelse  –  om validitet og legitimitet i sosialfenomenologisk forskning

Egil Hove Olsvik

Med sitt dr.philos.-prosjekt ønsker Olsvik å bidra til en vesentlig styrking av teorigrunnlaget for etterforskningslære og avhørsteori, som etterspurt av Riksadvokaten. Prosjektet vil legge til rette for nyansering av og fordypning i etterforskningslære. Målet er å utvikle en fenomenologisk fundert metodologi for avhørsteori, som igjen skal være anvisende for avhørerens metodikk og adferd. Avhandlingen konkluderer med å formulere et sett av normer for et nytt begrep – ‘verdibasert avhørspraksis’, forkortet VAP. Husserls (1859–1938) transcendentale fenomenologi benyttes i polisiær kontekst for å gi bedre innsikt i fenomenene etterforskningslære og avhørsteori. Prosjektet presenterer også helt ny kunnskap på grunnlag av lesning av upubliserte, håndskrevne manuskripter oppbevart ved Husserl-arkivet i Leuven. Det presenteres også nye innsikter knyttet til Husserls etiske teori – som har vært lite kjent i Norge frem til nå, til tross for at Husserl anses som en av ny-tidens mest innflytelsesrike tenkere.

Etterforskningsledelse

Terje Aaserud og Jon-André Nilsen

Prosjektet har fokus på den politifaglige etterforskningsledelsen (e-ledelse) i straffesaker sett i lys av samhandlingen med påtalefaglig ledelse. Prosjektet har som hensikt å undersøke etterforskningsledelse som praksis med henblikk på kvalitet og utvikling. Kort sagt forsøker prosjektet å se nærmere på hva etterforskningsledere gjør, hvilke rammebetingelser de er undergitt, og hva det faktisk innebærer å være politifaglig etterforskningsleder. Sentrale problemstillinger i studien er:

  • Hva er en etterforskningsleder?
  • Hva gjør en etterforskningsleder?
  • Hvordan utvikles etterforskningslederens praktiske kunnskap og hvordan kommer den til anvendelse?
  • Hvilken betydning har PHS’ utdanningstilbud for etterforskningsledere og deres utvikling som utøvende etterforskningsledere? 

I feltarbeidet ble syv etterforskningsledere fulgt i ett «nytt» politidistrikt gjennom en hermeneutisk tilnærming. Data er innsamlet gjennom intervjuer, observasjoner, tidsregistreringer og fellessamlinger for utprøving av kollegalæring.

Prosjektet startet opp høsten 2015, og feltarbeid ble gjennomført i 2016. I 2017 ble materialet analysert og bearbeidet.

 Publikasjon 2018:

Evaluering av stabs- og lederutviklingsprogrammet

Linda Hoel, Bjørn Barland og Monica Lillevik

Etter terrorangrepet mot Norge i 2011 ble stabsarbeid aktualisert og det ble besluttet at alle politidistrikter skulle gjennomføre kurs i regi av PHS. Etter- og videreutdanningsavdelingen ved PHS ble gitt i oppdrag å kartlegge, vurdere og anbefale nytt konsept for stabs- og ledertrening. Det nye Stabs- og lederutviklingsprogrammet ble utviklet og besluttet iverksatt 2014–2015.

Dette prosjektet er en evaluering av det nye programmet, og rapporten fra den første evalueringen  er utgitt i serien «PHS Forskning» på både norsk og engelsk. I 2018 ble i hvilken grad begrepet ‘erfaringslæring’ gir mening for de som deltar i Stabs- og lederutviklingsprogrammet undersøkt nærmere. Rapporten fra dette arbeidet, Ville ikke vært det for uten, publiseres våren 2019.

Foredrag 2018:

  • Hoel, L. A. & Lillevik, M. (2018, oktober). Ville ikke vært det foruten. Foredrag på samling for stabssjefer, Gardermoen.
  • Hoel, L. A. & Lillevik, M. (2018, oktober). Evaluering av stabs- og lederutviklingsprogrammet ved PHS. Foredrag på samling for eksterne samvirkeaktører, Stavern

Evaluering og implementering av nærpolitireformen

Cathrine Filstad (BI / professor II PHS) (prosjektleder), Trude H. Olsen (UiT), Elin A. Nilsen (UiT) og Tom Karp (Høyskolen Kristiania)

Dette forskningsprosjektet har først og fremst fokus på følgende:

  1. Ledelse (både endringsledelse og implementering av nærpolitireformen), læring og utvikling av lederskap og medarbeiderskap i henhold til reformen.
  2. Et kunnskapsbasert politi – dvs. lærende arbeidsmiljøer og arbeidsformer for bl.a. erfaringslæring iht. utvikling av en sterk læringskultur – i praktisk arbeid.
  3. Politikultur. Hvilke(n) politikultur(er) møter nærpolitireformen og hvordan skape en balanse mellom utnyttelse av eksisterende kultur og praksis i utviklingen av kulturen og etableringen av ny praksis iht. nærpolitireformen.

Publikasjoner 2018:

Borge, B. H., Filstad, C., Olsen, T. H. & Skogmo, P. Ø. (2018). Diverging assessments of learning organizations during reform implementation. The Learning Organization, 25(6), 399–409. https://doi.org/10.1108/TLO-02-2018-0024

Field Training officers’ attitudes on tutoring police students

Linda Hoel

This study examines the role of the Norwegian field training officers (FTO) as they see it, and what they regard as important to teach police students attending in-field training. In Norway FTOs are lower rank police officers, many of them newly graduated from The Norwegian Police University College (NPCU/PHS). The FTOs interviewed in this study, talked about police work as a bodily practice, and subsequently the teaching and learning were body-oriented. The analysis shows that reflection upon policing in-field is ‘inward-looking’. The study situates this focus as an example of the FTOs’ ‘identity work’ as resistance to the institutional requirements related to higher education. The coming article about the study discusses how the purpose of in-field training and the purpose of higher police education entail an ‘identity tension’ which may result in a salient problem regarding a common and holistic understanding of the purpose of police (higher) education.
The article about this study will be published in European Journal of Policing Studies in 2019.

Forebyggende tiltak rettet mot sårbare unge

Tina Handegård og Charlotte Ryen Berg

Prosjektet som omhandler politiets forebyggende innsats i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, er i avslutningsfasen. En vitenskapelig artikkel basert på datamaterialet vil publiseres i 2019. Bokkapittel i en vitenskapelig antologi med tittelen Barn og unge i midten ble utgitt av Gyldendal Akademiske i februar 2018.

Publikasjon 2018:

  • Handegård, T. B. & Berg, C. R. (2018). Politiets forebyggende innsats i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I B. Johannessen & T. Skotheim (Red.), Barn og unge i midten: Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst (s. 279-308). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Fra skjult vold til politikk i praksis: Et fokus på fremveksten av krisesentrene mellom på 1970- og 1980-tallet og hvilken betydning dette har hatt for dagens forståelse av vold i nære relasjoner

Solgunn Eidheim

Studien er lagt til forhandlinger som fant sted mellom krisesentrene og myndighetene i løpet av 1970- og 1980-tallet. Forhandlingene har foregått på ulike nivåer og er blitt ført til torgs som dilemmaer mellom det å drive politikk og det å fremme praktiske ytelser i samme organisasjon.

Redegjørelsen for forhandlingene er delt i to: I den ene delen er fokuset rettet mot forhandlinger mellom krisesentrene og hjelpeapparatet. I den andre delen er fokuset satt på forhandlinger mellom krisesentrene og politiet og politiske myndigheter i den hensikt å få på plass en offentlig påtale. Det vil bli satt søkelys på hvilken betydning begge disse typene forhandlinger har hatt for hvordan vi forstår ofre for og håndterer vold i nære relasjoner i dag.

«Gender policing» og «crime policing»: En queerteoretisk analyse av LHBTIQ-personers erfaringer med hatkriminalitet

Henning Kaiser Klatran

Studien undersøker hva slags erfaringer LHBTIQ-personer (lesbisk, homofil, bifil, transpersoner, intersexpersoner og queer) har med hatkriminalitet. Hatkriminalitet blir definert som straffbare handlinger begått mot personer pga. deres faktiske eller antatte etnisitet, religionstilhørighet, seksuelle orientering eller funksjonsevne. Studien baserer seg på 15 dybdeintervjuer med LHBTIQ-personer som mener de har vært utsatt for ulike typer straffbare handlinger motivert av hat.

Dybdeintervjuene undersøker hvordan informantene forstår lovbruddet de mener de har vært utsatt for som hatkriminalitet. Videre undersøkes det hvorvidt informantene valgte å anmelde lovbruddet til politiet eller ikke, og hvordan informantene begrunner sine valg. En sentral del av studien tar for seg hva slags konsekvenser informantenes erfaringer får for deres trygghetsfølelse, kjønnsuttrykk, bruk av det offentlige rom, samt tillit til politiet.

Gjennom en queerteoretisk tilnærming der Michel Foucault, Judith Butler og Steven Seidman er sentrale teoretikere, blir det forsøkt vist hvordan hatkriminalitet mot LHBTIQ-personer ikke kan forstås utelukkende som lovbrudd. Tvert imot argumenteres det for at hatkriminalitet mot denne gruppen er et uttrykk for «gender policing» – dvs. håndhevelse av heteronormative forventninger til kjønn – og hvordan disse sanksjonene fungerer som en disiplinering av kropper og kjønnsuttrykk. Et paradoks er at politiet – som i seg selv er en bærer av heteronormative verdier – som en del av sin «crime policing»-oppgave også skal sanksjonere «gender policing» i de tilfellene dette utgjør mulige brudd på straffeloven. Men selv om det er politiets oppgave å bekjempe kriminalitet og sikre befolkningens trygghet, risikerer en overdreven tro på at politiet kan bekjempe hatkriminalitet mot LHBTIQ-personer å overskygge det at samfunnets heteronormative struktur er hovedårsak til denne formen for hatkriminalitet.

I hvilken grad eksponering av informasjon i forkant av en øvelse påvirket studentenes maktbruk i øvelsesgjennomføringen

Nils Morten Larsen, Joshua M. Phelps og Alf Børre Kanten (Bjørknes Høyskole)

I denne studien ble det undersøkt om eksponering av bestemte typer informasjon kan påvirke hvordan politistudenter handler i en treningssituasjon (nedleggelse / ikke nedleggelse som prosedyre). I forkant av øvelsen ble studentene bedt om å lese én av tre tekster som beskrev metoder for hvordan man kan håndtere en aggressiv person. Studentene ble også eksponert for ulike grader av stress. Prosjektet ble avsluttet i 2018.

Publikasjon 2018:

Implementing the Nordic Barnehus Model: Characteristics and Local Adaptions

Trond Myklebust

Forskningsavdelingen, ved Trond Myklebust, deltar i et nordisk nettverk av forskere som ser nærmere på den nordiske modellen med bruk av barnehus ved mistanke om overgrep/vold mot barn (og mot voksne med psykisk utviklingshemming). Som en del av NOVAs voldsforskningsprogram finansiert av JD, har bidragsytere fra de nordiske landene skrevet en antologi. Denne samler forskning fra alle de nordiske landene om barnehus-modellen, og illustrerer hvordan barnehusene bidrar til at barn nå blir møtt på en bedre måte når de har vært utsatt for vold og overgrep. Samtidig drøfter den også spørsmål rundt modellens potensielt problematiske sider. Myklebusts arbeid i prosjektet er finansiert av PHS.

Presentasjoner 2018:

  • Myklebust, T. (2018, februar). Utdanning av politiavhørere i de nordiske landene. NOVA og Justis- og beredskapsdepartementets fagseminar om barnehus, Oslo.
  • Myklebust, T. (2018, juli). The Nordic Barnahus-Model. The international Investigative Interviewing Research Group Annual Conference, Porto.

Kartlegging av verdier i ulike typer politiarbeid

Jens Erik Paulsen

Prosjektet kartlegger hvilke verdier som er viktige i ulike typer politiarbeid. Studien baserer seg i første omgang på ni intervjuer med erfarne tjenestepersoner med hovedarbeidsområde innen hhv. ordenstjeneste, kriminalitetsforebygging og etterforskning (tre fra hvert område). Formålet er å benytte denne innsikten til å forbedre politiutdanningen på alle nivåer – både grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen.

Kartlegging og registrering av ‘tilrettelagte avhør’ (tidligere ’dommeravhør’)

Trond Myklebust

Denne årlige kartleggingen av politiets praksis knyttet til gjennomføring av ‘tilrettelagte avhør’, har blitt gjennomført siden oppstarten av ordningen med utenomrettslige dommeravhør av barn i 1994. Datamaterialet gir en kvantitativ oversikt over dommeravhørene / de tilrettelagte avhørene som er gjennomført, og brukes i en rekke analyser, oversiktsrapporter og fagartikler. De siste årene har Statens Barnehus, POD og Forskningsavdelingen ved PHS samlet inn data. For å samordne innsamlingen og registreringen, ble det i 2017 nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av POD for å utvikle en enhetlig statistikk som dekker hele virksomheten for Statens Barnehus. Arbeidet med kartlegging av de norske tilrettelagte avhørene i regi av PHS vil fortsette.

Kontroll av kapital

Sverre Flaatten  

Den økonomiske krisen i Europa har resultert i et nytt regulerings- og kontrolltiltak fra EU – i Norge ofte omtalt som «EUs finanspakke». EUs finanspakke er et hybrid regulerings- og kontrollregime der strafferettslige tiltak også inngår. Gjennom kontroll og offentlighet søker EU å etablere trygge og forutsigbare rammer for finanssektoren – rammer som igjen skal bidra til økonomisk vekst. Finanspakken har potensielt store konsekvenser for arbeidet med økonomisk kriminalitet. I prosjektet «Kontroll av kapital» undersøkes hvilke konsekvenser finanspakken har for kontroll av økonomisk kriminalitet i samfunnet.

Foredrag 2018: 

  • Flaatten, S. (2018, april). Borgerlig skyld og begrenset ansvar: Bedragerier og aksjeloven. Regulering og kontroll av kapital, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Oslo.
  • Flaatten, S. (2018, mai). Kontroll av kapital: Et nytt prosjekt. Norske rettshistorikerdager, Universitetet i Oslo, Oslo.
  • Flaatten, S. (2018, juni). Decriminalizing creative destruction: Business scandals and the securities laws of the late 19th century: The case of Norway. Business and the Law, Universität Bayreuth, Bayreuth.
  • Flaatten, S. (2018, juni). Maskeballet: Når selskaper brukes til lovbrudd. Gjesteforelesning Økokrim, Oslo.
  • Flaatten, S. (2018, august). More than just desert? White collar crime and EU after the economic crises. Neoliberalism and criminal law, Universitetet i Bergen, Bergen.
  • Flaatten, S. (2018, august). Policing Capital: The decriminalization of business failure and the Norwegian securities law of 1910. International workshop on the history of commercial law - approaches and methodological challenges, Universitetet i Bergen, Bergen.
  • Flaatten, S. (2018, august). Økonomisk kriminalitet: Sure rognebær og strafferettens strategiske utgangspunkt. Gjesteforelesning Økokrim, Oslo.

Kriminologien i et nøtteskall

Paul Larsson

«Kriminologien i et nøtteskall» er et bokprosjekt som skal utgis på Gyldendal forlag i løpet av 2019. Boken vil gi basiskunnskap om perspektiver og teorier innen kriminologien, aktualisere klassiske teorier og bidra til å bringe faget inn i det 21. århundre.

Metodisk verdibasert evaluering av politiarbeid

Jens Erik Paulsen  

Hensikten med denne studien er å utarbeide en hensiktsmessig metodologi for verdibasert politiarbeid. Metoden har vært under utprøving og utvikling i undervisningen i yrkesetikk ved PHS i Oslo. Paulsen har tidligere deltatt med prosjektet på to workshops i internasjonale nettverk (i 2015 og 2016).

Foredrag 2018:

  • Paulsen, J. E. (2018, april). Values-Based methodology in policing. Presentasjon på konferansen Applied methods in ethics, NTNU, Trondheim.    

NTNU i Gjøvik

Inger Marie Sunde

Politiet har et etablert samarbeid innenfor etterforskning av datakriminalitet med Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU i Gjøvik. Samarbeidet innebærer egne forskningsprosjekter, med professor Sunde som kontaktperson, samt et erfaringsbasert masterprogram for datasikkerhet og nettkriminalitet. Målgruppen for masterprogrammet er statsansatte i de nordiske landene som arbeider med etterforskning av datakriminalitet.

Nytt fra PHS Forskning

Inger Marie Sunde

«Nytt fra PHS Forskning» er en fast spalte i Politiforum, som er medlemsbladet til Politiets Fellesforbund. Formålet er å nå ut til politietaten med jevnlig informasjon om nye forskningspublikasjoner fra PHS. I spalten omtales ph.d.-avhandlinger og annet fagfellevurdert stoff som artikler, bokkapitler og monografier. Spalten opplyser også om PHS’ bibliotektjeneste som er behjelpelig med å fremskaffe publikasjonene til dem som ønsker å sette seg inn i dem. Spalten startet i april 2018.

Publikasjon 2018:

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 

Sverre Flaatten og Geir Heivoll  

Flaatten og Heivolls prosjekt er en del av prosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden», som er et samarbeid mellom Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet og Det teologiske fakultet ved UiO, Nasjonalbiblioteket, Stortingsarkivet og et tilknyttet nordisk forskernettverk. Forskerne kommer fra en rekke ulike fag, som historie, jus, teologi, idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap. Målet for arbeidet med prosjektet er å bidra til ny viten om de historiske forutsetningene for fremveksten av ulike offentligheter i de nordiske landene etter 1815.

I 2017 publiserte Heivoll og Flaatten boken Rettslige overgangsformer. Prosjektet vil avsluttes med en antologi i 2019, som er sluttproduktet av et arbeid påbegynt i 2016.

Politi og publikum 

Marit Egge, Jon Strype og Gunnar Thomassen  

Prosjektet startet opp med en todelt målsetting. For det første å undersøke hvordan folks holdninger til politiet ble påvirket av politiets innsats i forbindelse med terrorhandlingene i 2011, og for det andre å undersøke selve tillitsbegrepet mer inngående.

Etter oppstarten i 2011 er det samlet inn data gjennom til sammen fem spørreundersøkelser. I tillegg har det vært to begrensede datainnsamlinger knyttet til undersøkelsens nøkkelspørsmål – den siste i desember 2014. Dette har gitt mulighet til å bygge opp en base med data om forholdet mellom politi og publikum over tid – noe som er særlig interessant fordi det sammenfaller med store endringsprosesser i etaten. Undersøkelsen er designet slik at det er mulig å gjøre sammenligninger med politiets innbyggerundersøkelser og undersøkelsene av holdninger til politiet i European Social Survey 2010.

Ett av temaene som behandles er publikums holdning til terrorbekjempelse. Dette er målt på tre ulike tidspunkter (2012, 2014 og 2017). Det er benyttet data fra publikumsdelen av prosjektet «Bevæpning eller ikke bevæpning: Et forskningsbasert grunnlag i avgjørelsen om bevæpning av norsk politi» i 2017-målingen.
Data fra dette prosjektet er også benyttet i antologien Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis (Sørli & Larsson) utgitt i 2018.

Politiet som lærende organisasjon  

Linda Hoel og Bjørn Barland  

Studien bygger på data fra en evaluering av Stabs- og lederutviklingsprogrammet ved PHS . I dette prosjektet ser man nærmere på hvordan ledere på ulike nivåer (politimester, stabssjef og operasjonsleder) forstår begrepet ‘erfaringslæring’, og diskuterer funnene i lys av Dewey’s teori om erfaringslæring. Videre vil studien kunne si noe om erfaringslæringens betingelser i politiet som organisasjon.

Artikkel med arbeidstittelen «A lesson to learn? A study of how various police leaders understand the concept of ‘learning from experiences» er under arbeid.

Politiets rolle og oppgaver i det digitaliserte samfunnet  

Inger Marie Sunde 

Politiets rolle og oppgaver i det digitaliserte samfunnet – «Digitalt politiarbeid» – er et satsingsområde for PHS som omfatter forskning, utdanning og utviklingsarbeid. Forskningen retter seg mot temaer i spenningsfeltet mellom forventningen om en rimelig grad av effektivitet i politiets forebyggende og etterforskende metoder på den ene siden, og rettsstatskrav som må etterleves og grunnleggende rettigheter som ivaretas på den andre. Den flerfaglige forskergruppen «Politiet i et digitalisert samfunn» er etablert for å stimulere forskning på området. Forskergruppen har medlemmer fra PHS, Det juridiske fakultet (UiO), Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (UiO) og NTNU i Gjøvik. Forskergruppen er i ferd med å ferdigstille antologien Det digitale er et hurtigtog – Politiet i et digitalisert samfunn, som belyser ulike aspekter av politiets samfunnsoppdrag i lys av digitaliseringen. Redaktører er doktorgradsstipendiat Nina Sunde og professor Inger Marie Sunde. Boken utgis første halvdel av 2019.

Politistudenter: Studietilfredshet og læringsutbytte   

Jon Strype  

I dette prosjektet undersøkes politistudentenes oppfatninger av egen studiesituasjon. Prosjektets datagrunnlag er data fra NOKUTs studentbarometer for årene 2014–2018. Resultater fra prosjektet skal publiseres i tidsskriftartikler og som rapport i serien «PHS Forskning».

Prosjektperioden er 2018–2020.

Politistudenters moraloppfatning  

Jens Erik Paulsen og Jon Strype  

Hensikten med dette prosjektet er å studere om – og eventuelt på hvilken måte – politistudentenes moralske oppfatninger endrer seg i løpet av «praksisåret» (B2). Til dette har vi innhentet tillatelse til å benytte et spørreskjema som tidligere er benyttet av Moralfoundations.org under ledelse av professor Jonathan Haidt (New York University).

Spørreskjemaet er oversatt til norsk og under utprøving. Første pilotstudie er gjennomført. Det arbeides nå med revisjon av instrumentet og design av selve studien. Studien foretas (for Paulsens vedkommende) i forlengelsen av prosjektet «Kartlegginger av moralske utfordringer blant politistudenter i praksisåret».

I 2018 har en oppfølgingsstudie blitt gjort av kullet som kom tilbake fra B2 (i august 2018). Denne medførte justeringer av formuleringer i spørreskjemaet.

Politiutdanningen 100 år i 2020  

Vanja L. Sørli (prosjektleder), Randi L. N. Olsen, Evy M. Frantzen, Marit Egge og Hjørdis Birgitte Ellefsen  

Prosjektet er aktualisert av at det i Norge har vært en statlig politutdanning siden 1920. Mye har skjedd siden man startet med å videreutdanne kommunalt ansatte konstabler i Schwensens gate – 24 av gangen på tre måneders lange kurs – til at det i dag utdannes ca. 2000 politistudenter og videreutdannes ca. 3000 polititjenestepersoner årlig.

Målet med prosjektet er å konsolidere, utvikle og formidle kunnskap om politiutdanningen i fortid, samtid og fremtid. Hensikten er dels å øke interessertes forståelse av politiutdanningens betydning for politiet og samfunnet, og dels å styrke medarbeidernes felles identitet som politiutdannere. Prosjektet skal bl.a. stimulere forsknings og utviklingsprosjekter som kan bidra til å belyse utviklingen. Målsettingen er at det skal utvikles korte podcaster/videoer om utdanningens utvikling samt en historiefortellende bok der politiutdanningen gjennom tidene dokumenteres gjennom bilder, anekdoter, intervjuer og tematiske kapitler. Nedslagsfeltet for boken skal være bredt.

Deltakere i dette prosjektet er ansatte og pensjonerte fra PHS og politiet. Prosjektperioden er 2018–2021.  

Profesjonsutvikling gjennom sosialisering og erfaringer 

Linda Hoel og Erik Christensen (Nord universitet)

Prosjektets problemstilling er «How do the police students experience the in-field training? A study with a special focus on students’ experiences with the role of the tutor police officer».

Det arbeides for tiden med en artikkel med arbeidstittelen «It became so easy: Police student’s experiences of development under the wing and protection of the tutor».

Påvirkning av fysisk form, søvn, kosthold og livskvalitet ved skiftarbeid i politiet

Espen Gjevestad (prosjektleder) og Asle Makoto Sandvik  

Prosjektets mål er å øke kunnskapen om hvordan arbeid innen ordenstjeneste i politiet med roterende skift påvirker helsen til den enkelte tjenesteperson. Begrepet ‘god helse’ innebærer en rekke faktorer. Grad av ‘god helse’ i dette prosjektet vil undersøkes ved hjelp av de følgende faktorene: Kondisjon, maksimal styrke, kroppssammensetning, blodtrykk, søvnkvalitet, kosthold og livskvalitet. I tillegg vil psykologisk hardførhet kartlegges. Økt kunnskap på dette området vil være nyttig ift. politiutdanningen og bidra til økt kunnskap om hvordan man kan redusere den mulige økte helsemessige belastningen for den enkelte knyttet til skiftarbeid. Prosjektperioden er 2017–2021.

Reformer i politiet

Paul Larsson og Vanja Lundgren Sørli

Prosjektet har resultert i en antologi om reformer i politiet. Boken inneholder bidrag som dekker reformer i Norge, Skottland, England, Danmark og Sverige. Ulike aspekter ved reformer belyses; historiske, reformer i andre offentlige etater og mer organisatoriske sider ved den pågående politireformen i Norge. Flere ansatte ved PHS har bidratt med kapitler i antologien.

Publikasjon 2018:

  • Sørli, V. L. & Larsson, P. (Red.) (2018). Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Rekruttering, utdanning og karriereløp i politiet: En europeisk komparativ og longitudinell studie (RECPOL)

Tore Bjørgo (C-REX / professor II PHS), Marie-Louise Damen, Gunnar Thomassen og Pål Winnæss

Ved hjelp av spørreskjemaer følger denne studien politistudenter gjennom tre faser: Når de starter på politiutdannelsen, når de avslutter studiet, og tre og (eventuelt) seks år ut i yrkeskarrieren. Dette gjør det mulig å forstå hvordan politistudentenes holdninger, verdier og syn på politiyrket formes av utdanningen og møtet med yrkeslivet. Studien gjennomføres i flere europeiske land med ulike systemer for politiutdanning, og på mange profesjonsutdanninger i Norge. Studien gir unike muligheter for komparative analyser, og det er allerede publisert flere artikler. En antologi redigert av Tore Bjørgo med bidragsytere fra flere europeiske land er estimert publisert i 2019/20.

Stenging av den åpne rus-scenen i Bergen: Politiets innsats

Evy Frantzen

Studien er basert på feltarbeid med politipatruljene i Bergen i forbindelse med stenging av Nygårdsparken og dermed forflytning av «rus-scenen». Hovedfokus har vært å studere arbeidsmetodene og det yrkesetiske perspektivet i politibetjentenes kommunikasjon med og behandling av særlig utslåtte stoffbrukere, men ogsåog mer generelt «gatens folk».

Foredrag 2018:

  • Frantzen, E. (2018, oktober). Hunting drug users with a new gaze of the police. Foredrag for Akademie der Polizei, Hamburg.

Story telling in the Police

Bjørn Barland

Prosjektet er en etnografisk analyse av hvordan fortellinger konstituerer politiets oppfatning av bevæpning. Prosjektet undersøker nærmere i hvilken grad «story telling» er viktig i politiet for å skape konsensus rundt vanskelige politiske saker. Prosjektet tar sikte på å analysere hvilke fortellinger som danner grunnlaget for at flertallet i politiet siden 2011 har snudd i ønsket om å være permanent bevæpnet – fra å være mot til å være for.

Universal Standards for Non-Coercive Interviewing and Procedural Safeguards

Trond Myklebust

I 2016 presenterte FNs tidligere spesialrapportør for tortur Juan E. Mendez sin rapport til Generalforsamlingen i FN. Dette førte til igangsettingen av arbeidet med å utvikle en universell protokoll for avhør, med vekt på menneskerettigheter. Gjennom fagnettverket iIIRG, har PHS’ forskningsavdeling bidratt med faglige innspill til og internasjonal oversikt over pågående forskning samt faglige innspill om avhør og utdanning av avhørere. Det er ønsket at PHS fortsetter med faglige innspill til prosjektet gjennom sin rolle i styringsgruppen for iIIRG.

Foredrag 2018:

  • Myklebust, T. & Oxburgh, G. (2018, november). How can audio-visual recording help prevent torture, undue compulsion and false confessions. Experience-sharing Conference, Paris

Studiet «Innføring i politiledelse»

Ragnhild Holm og Emma Villman (ph.d.-student ved Universitetet i Helsinki)

Holm og Villmann har utviklet studiet «Innføring i politiledelse», som er på 10 studiepoeng og som ble gjennomført for første gang høsten 2018. I studiet er der Det er lagt opp til mye studentaktivitet i form av oppgavebesvarelser knyttet til videoinnspillinger, pensumlitteratur og observasjoner av praksis.

Det ble høsten 2018 tatt opp 24 studenter som møtte til en to dagers samling på PHS i Oslo før de startet på selve nettstudiet. På samlingen ble det etablert basisgrupper á fire personer som skulle jobbe sammen i studiet. I de tre arbeidskravene som må være godkjent før studentene kan ta eksamen, er det obligatorisk å observere ledelse i praksis. Studentene skrev et notat om hva de hadde observert, og hvordan de kunne forstå og analysere observasjonene ut i fra teori tilhørende modulen. Deretter ble notatet levert til deltakerne i basisgruppen før et obligatoriske Skype-møte. På denne måten ble praksis og teori knyttet sammen og diskutert.

Sist oppdatert: |