Hopp til innhold

Foreleste i India

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk fra Politihøgskolen har vært i Mumbai og forelest for eliten av indiske skolerepresentanter.

Med hennes internasjonale ekspertise og hennes forskerarbeid, har Bjørnebekk etter hvert blitt en attraktiv foredragsholder på universiteter og instanser rundt hele verden og ble derfor forespurt om å delta på konferansen som tok for seg familie – og samfunnsrollen opp mot indiske skoler.

- Dette er et veldig stort og anerkjent skoleinstitutt i India som er ganske gammelt og som bygger på hinduistisk filosofi. I India er de veldig opptatte av både barnekonvensjonen og balanse og harmoni som ligger i filosofien til hinduistene. Det betyr ikke at de er misjonerende, men at de har en grunnleggende verdiprofil, sier Bjørnebekk.

Da hun før jul holdt foredrag om den nordiske velferdsmodellen og betydning for vold og kriminalitet ved New School University i USA, møtte hun doktor Usha Nayar som var initiativtageren til å få Bjørnebekk til India.

Nayar kjente også til at Bjørnebekk har jobbet i en gruppe i Verdens Helseorganisasjon, og har selv sittet i styret.

Hun har også vært gjesteprofessor i Norge, hvor hun har sett på det europeiske velferdssamfunnet.

- Da trakk hun en konklusjon ut i fra det som gikk på det at Norge var også litt annerledes enn for eksempel Frankrike og Tyskland hvor de var veldig gode på enkelte ting, for eksempel på helse, mens velferdsmodellen i Norge omfatter alle livets områder fra en fødes og til en dør. Hun var ganske imponert over den modellen, sier Bjørnebekk.

Adresserer volden

I følge Bjørnebekk var nærhet til norske verdier og til norsk samfunn en av grunnene til at hun ble bedt om å holde foredrag i India.

- De ønsket å ta opp dette med vold i skolen da det ikke har vært adressert på samme måten som det har vært i vestlige land hvor vi primært har jobbet med mobbing i skolen og den type voldsform. De ønsket å se på vold generelt. Og volden i indiske skoler er av forskjellig karakter. For det første så har en angrep på skolene, som er veldig spesielt og som nå kommer frem i disse verdensrapportene og som ikke får noe særlig plass i mediene, men som har økt i ganske mange land og, blant annet i India, sier hun.

Hun forteller om utbrytergrupper og ulike religiøse grupper som angriper skolene, og kriminelle grupper som ønsker løsepenger.

- I visse områder i India så har de angrep på skolene hvor lærere drepes, elever drepes eller kidnappes, og noen blir tatt som barnesoldater. Og foreldrene blir veldig redde og tør ikke sende ungene sine til skolen, så noen steder er det bare 40 % som nå går på skole, sier Bjørnebekk som selv ikke skal ikke jobbe opp mot dette, men som allikevel mener det sier noe om at skolene i India blir utsatt for et veldig press på samme måte som de er det i Colombia, deler av Afrika, Afghanistan og Pakistan.

- Derfor gikk jeg gjennom disse tingene sånn at jeg hadde oversikt over det. Jeg prøvde å dele opp vold mot skolen inn i disse voldsangrepene som har med politiske, kriminelle og strukturelle forhold å gjøre, og så brukte jeg Verdens Helseorganisasjons definisjoner hvor du har en inndeling i kollektiv vold som kan være fra selve skolesystemet, at det er noe som er innebygd i et skolesystem. Dette gjør at det oppstår vold fra selve systemet mot barna, sier Bjørnebekk.

Code of silence

- Og så kan det være noe med selve skoleklimaet som gjør at vold utvikles. Og det gjelder både i India, i Norge og i USA, for det er det gjort en del forskning på. Dette har med at det kan være veldig stor avstand mellom administrasjonen, lærerne, foreldrene og elevene, slik at man ikke får greie på hva som skjer og at man heller ikke tar opp det som skjer, sier hun.

- Da snakker man ofte om the code of silence, at det blir en stillhetens kode. Så hvis ting blir tatt opp så blir det ikke gjort noe med, sier hun.

I følge Bjørnebekk er dette ting som en må adressere hvis man skal jobbe med vold i skolen, som er litt annerledes enn hvis man bare jobber med mobbing.

- Vi har også den personlige volden som kan være både fra lærer mot elev, men også i stor grad mellom elever. Konflikter i elevgrupper har vi i alle skoler i hele verden, altså det er noe som på en måte tilhører skolesystemet og som tilhører menneskene, sier hun.

Bjørnebekk forteller at i India har man en kultur på ikke-vold og at de er opptatte av å hindre vold og forebygge vold uten at volden har vært adressert.

- Det vi ønsker er å adressere all type vold sånn at man først prøver å kartlegge skolene – hva slags type vold er tilstede, og så få inn informasjon fra elever, foreldre, lærere og administrasjon sånn at vi får inn allsidige data til å gjøre analyser som ser på hele voldsbildet. Når en har klart å se det, så er det viktig å sette inn tiltak, sier hun.

Norge i verdensklasse

De beste mobbeforebyggende tiltak i verden er utviklet i Norge.

Mobbeprosjektet til Dan Olweus, hvor det er gjort metastudier som ser på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, er gode studier i forhold til å forebygge vold, i følge Bjørnebekk.

- Dette oppfattet jeg at inderne tente veldig på, fordi det er en helhetlig tenkning, alle lærerne er dedikerte til å jobbe med disse normene og det er basert på belønning og ikke straff, sier Bjørnebekk.

Invitert tilbake

Det er ikke avklart hvor delaktig Bjørnebekk skal være videre i utviklingen av prosjektene, men hun er allerede invitert til å komme tilbake igjen.

- Jeg syns det er spennende at vi fra Politihøgskolen kan bidra med sånne ting og etter hvert vil det bli en konferanse i Delhi som omfatter barns rettigheter i Asia. Da kan det hende det blir i den forbindelse at jeg også deltar videre i dette prosjektet. Å jobbe med verdier og grunnleggende menneskelige ting er en prosess som vi alltid må holde oppe. Vi kan ikke slakke av, avslutter hun.

Temaet for Bjørnebekks foredrag i India var Developing School Children. Identifying risks. Preventing of antisocial pathways – what works?

Publisert: - Sist oppdatert: |