Hopp til innhold

Larsson oppretter doktorgradsmodul i Sverige

Professor Paul Larsson har blitt gjesteprofessor ved Linnéuniversitetet og vil fra 1. februar begynne doktorkurs ved samme universitet.

Fra 2004 har han ledet de nordiske politiforskningsseminarene, og fra 2006 gjorde han det sammen med Rolf Granér som har vært en sentral person ved politiutdanningen i Växjö.

Paul LarssonSammen ga de ut en antologi med bidrag fra seminaret de hadde i Växjö i 2007 og det ble etter hvert drøftet om de sammen skulle lage en doktorgradsmodul i Sverige for studenter som holder på med en doktorgrad, eller politiforskning på et vis.

- Dette består av statsvitere, idrettsvitere, psykologer, kriminologer, politifolk, jurister og det som er. Og det er noe av det som er spennende med den sekken som man etter hvert kaller politivitenskap. Det består av så mangt, sier Larsson som fra november har hatt en 20 % stilling ved Linnéuniversitetet.

Her ved Politihøgskolen har Larsson ledet innføringen på masterutdanningen i politivitenskap siden masterkurset ble etablert ved PHS i 2006.

Men ved doktorgradsmodulen i Sverige blir det en innføring i politivitenskap i et større omfang, forteller han.

- Her kan man gå mer i dybden i studier av blant annet politikultur, etterforskning og politi og media. Det vil handle om hva politiet gjør og om politiets rolle i samfunnet, sier han.

Sammen med Granér har Larsson laget kursplanen, valgt ut litteratur og skaffet forelesere til programmet.

- Det skal være et nordisk program, men så langt er det bare studenter fra Sverige og Norge som deltar, sier han. 

For Sverige og Norge er i følge Larsson et hode foran i politiforskningen sammenliknet med Finland og Danmark.

- Norge er også litt foran Sverige fordi vi har høgskoleutdannelse med master, forskningsavdelingen her på huset er dessuten den største i Norden nå. Men sånn helhetlig, så er det flere som holder på med politiforskning i Sverige enn i Norge, tror jeg. I Sverige er de mer spredd. I Norge er det primært mer politiforskning her ved PHS og ved Institutt for Kriminologi. Mens i Sverige så har man Umeå, Växjö, Solna, Lunds Universitet, Uppsala og så videre, sier han.

Men Larsson er fremdeles aktiv med å skrive artikler, til tross for at han nå leder en doktorgradsmodul.

I siste Nordisk tidsskrift for kriminalvitenskap har Larsson to artikler som han har skrevet med Lars Korsell ved BRÅ om organisert kriminalitet.

- Den ene handler om hvordan det ser ut i Norden nå, og den andre tar opp spørsmålet om kvaliteten på kunnskap om organisert kriminalitet bygd på politikilder, forteller han.

Larsson begynte ved Politihøgskolen i desember 2003 og før det hadde han knapt forsket noe på politiet. I 1998 skrev han en doktorgrad om økonomisk kriminalitet, og perioden 2001 - 2003 tilbrakte han som seksjonssjef i Politidirektoratet.

- Men jeg har forsket på økonomisk kriminalitet, og i den forbindelse var jeg ofte i kontakt med ØKOKRIM, og bruk av samfunnsstraff. Og så har jeg skrevet en del om ungdomskriminalitet, men politiet hadde jeg ikke noen spesiell interesse for før jeg begynte i politiet selv, sier han.

Fra armesterke bondesønner til akademikerbarn

I fjor kom Larsson ut med artikkelen Fra armsterke bondesønner til akademikerbarn, som ble en publikasjon mange ved skolen, både ansatte og studenter, har lest.

- Det er sjelden man kan si at en forskning blir lest noe særlig, men den har blitt lest. Den har jeg også presentert i Sverige og er også pensum på doktorkurset. Og det er faktisk litt tilfeldig at jeg skrev den, sier han.

- Vi satte i gang med forskning på studentene i 2005 for å finne ut hvem politistudentene er, og hva som er motivasjonen for å bli politi. Så vi gikk sammen på forskningsavdelingen, Jon Strype, Gunnar Thomassen og jeg for å gjøre en studentundersøkelse som vi etter hvert publiserte en del fra, sier han.

- I samme momentet ble det en del snakk om at politiet var så mye mer annerledes før, politiet i dag har blitt så akademisk og så videre, og vi fant en del ting som var veldig overraskende. Blant annet at mange av studentene hadde foreldre som hadde akademisk utdanning og at studentene selv ofte hadde studert en del ved universitet og høgskole før de begynte her. De fremsto i alle fall ikke som armsterke bondesønner. Og dette var ikke triviell informasjon, dette visste vi ikke, sier Larsson.

- Samtidig sa alle at de som blir politi er sønner og døtre av politifolk, og det viste seg bare å være tull, det er snakk om fem prosent. Men igjen så er jo ikke det så mystisk, for det er ikke så mange som er politi. Så selv om alle barna til de som er politi ville blitt politi, så ville det ikke blitt så mange prosent allikevel, tenker jeg, sier han.

Men hvis de er så annerledes nå, hvordan var de egentlig før? Vet vi noe om det?

- Alle hevdet at vi ikke hadde noen gode kilder som kunne belyse hvordan det var før. Dessuten gikk det masse vandrehistorier. Jeg snubla over en svensk undersøkelse fra midten av 60-tallet, og så snubla jeg over en norsk undersøkelse som var fra rundt 1970. Dette var en gullgruve med informasjon med mye statistikk som liknet på den vi hadde fra 2005. Så da tenkte jeg at nå må jeg bare skrive den artikkelen. Og da visste jeg at Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskab var i beit av materiale, så med fire uker igjen til leveringsfristen skrev jeg artikkelen på rekordfart, ler Larsson.

Han syns det er kjempegøy at folk leser det han skriver, og at han får tilbakemeldinger på det.

- Det er jo det en forsker alltid ønsker. Men jeg syns ikke det er det beste jeg har gjort og heller ikke det mest spennende, men den var veldig morsom å skrive, i og med at jeg fant mange ting som jeg ikke trodde jeg skulle finne. Og det er jo en ønskesituasjon for en forsker, sier han.

For lovlig narkotikabruk

Rett over jul var Larsson mye ute i media for å støtte politiveteran Iver Stensrud som vil gjøre bruk og besittelse av narkotika lovlig. Begge ønsker de en annen regulering enn straff og domstol, og Larsson syns det er viktig at man skjønner at narkotika er et helseproblem.

- Jeg er glad for at debatten kommer nå, og jeg er glad for at vi begynner å få litt ulike stemmer som kommer ut. Jeg er veldig mot meningssensur. Her må man få lov til å si hva man vil så lenge man kan underbygge det på en ordentlig måte, sier han. 

- Jeg syns det er kjempebra at Iver Stensrud gikk ut med det her. Jeg har veldig stor respekt for Iver og jeg kjenner han litt fra gamle dager og for meg kom dette som en stor overraskelse. Jeg visste ikke at han hadde dette synet i det hele tatt. Han har sett hvordan dette fungerer i praksis, og det er det som er viktig. Her holder man på og kjører i det samme sporet år ut og år inn, når mye tyder på at det ikke fungerer eller fungerer svært dårlig. Og da bør man begynne å tenke i andre baner, sier Larsson. 

Larsson vil også snart komme ut med en kronikk hvor han blant annet tar for seg politiets metodebruk i narkotikasaker.

- Hadde man brukt de samme metodene som man bruker ovenfor narkomane overfor folk i Økokrim-saker, så hadde det blitt ramaskrik. Narkomane har blitt annenrangs mennesker, og jeg syns man tidvis utsetter de for dårlig menneskelig behandling. Det brukes fremgangsmåter som i mange tilfeller ikke viser tilstrekkelig menneskelige hensyn hvis en person er stoffmisbruker. Det gjør meg vondt, sier han.

Tror du debatten er over?

- Nei, langt derifra! Og jeg er helt overbevist om at jeg er på den vinnende siden. Men det kommer til å ta lang tid. Man vil komme til et punkt hvor man vil legalisere cannabis i Norge, men Norge kommer nok til å være nest siste landet i Norden som gjør det. Sverige blir sist. For der er det enda strengere restriktivt. Der er diskusjonene langt på vei lukket, sier han. 

Han forteller videre at han har fått mye positiv støtte i fra politifolk underveis i debatten noe som varmer han skikkelig.

- Mange er enige med meg. Jeg tror at mye av forandringen i etaten kommer til å komme fra politiet selv. Vi forskere får jo ofte vårt pass påskrevet, vi er forskere og ikke politi. Det er en del sånn ute og går. Sivilister i politiet har jo ikke greie på ”hvordan det er i den virkelige verden eller på gata”. Derfor tror jeg mange ikke hører på hva jeg sier, jeg er jo tross alt bare en akademiker og vi er jo virkelighetsfjerne, sier han humoristisk.

- Jeg har bare et nyttårsløfte i år og det er å være mer tydelig i denne debatten her. Nå skal jeg ikke være skuggeredd eller politisk korrekt. Nå har jeg bare tenkt å si det jeg står for, og hvis folk blir sinte på meg, så får de gjerne bli det, selv om jeg ikke ser noen grunn for at de skal bli det. Her må folk få mene akkurat det de vil, men de må kunne underbygge det på en ordentlig måte, sier han.

- Min grunntanke er at man bør regulere narkotika på samme måte som man regulerer andre sunnhetsskadelige stoffer som alkohol. Primært ikke ved bruk av politi og rettsvesen, men ved at det blir et helseanliggende. Politiet vil uansett fortsatt ha mange oppgaver, men ikke i så stor grad opp mot brukerne selv, sier han.   

For det er ingen tvil om at Larsson har sterke meninger og et stort engasjement i jobben som forsker.

- Forskning er kjempespennende og politiet er jo en morsom etat å jobbe i. Det er jo veldig mye spennende som skjer og mange fine politifolk. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli interessert i politiforskning, og hadde du spurt meg for ti år siden hadde jeg bare ledd, avslutter Larsson.

Publisert: - Sist oppdatert: |