Hopp til innhold

Positive signaler om PHS i ny politistruktur

Statsminister Erna Solberg, Iselin Nybø fra Venstre og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
LA FREAM FORSLAGET: Statsminister Erna Solberg, Iselin Nybø (V) og Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen under pressekonferansen på Politihøgskolen. Foto: Kåre Magnar Hansen, Politidirektoratet
Forslaget om Nærpolitireformen ble fremlagt på Politihøgskolen (PHS) tirsdag 17. februar. Rektor Nina Skarpenes ser mange positive signaler for høgskolen i avtalen mellom Regjeringen og Venstre.

- Det er godt at det konkrete forslaget om ny struktur nå er lagt frem. Vi har ventet lenge. For studentene er det viktig å vite hvilket landskap de skal ut å jobbe i. Vi må selvsagt avvente den endelige stortingsbehandlingen, men nå vil det bli bedre muligheter for å fokusere på innholdet i reformen, sier rektor Nina Skarpenes.

Rektor Nina Skarpenes

Rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes

Hovedtrekkene i strukturdelen av reformen er en reduksjon fra 27 til 12 politidistrikter, og at det blir vesentlig færre tjenestesteder enn i dag. Det siste skal avgjøres av politiet, men etter nærmere fastlagte standarder. Noen oppgaver skal fases ut av politiet, mens mange sivile oppgaver forblir i etaten.

Skarpenes fremhever flere punkter av særskilt interesse for Politihøgskolen.

PHS skal sikres uavhengighet
I avtalen heter det at partene er enige om at det skal gjennomføres en utredning om fremtidig organisering av særorganene. PHS må fortsatt sikres nødvendig organisatorisk og faglig uavhengighet.

- Jeg er glad for at avtalen er så tydelig på at PHS fortsatt skal sikres organisatorisk og faglig uavhengighet. Dette er et klart signal om at Politihøgskolen fortsatt skal være en høgskole med et høgskolestyre som øverste organ, understreker hun.

Lederutdanning
Videre sier avtalen at partene legger vekt på at politiledelse som fag er et utviklingsområde. Lederutdanning i politiet skal videreutvikles og skje systematisk gjennom Politihøgskolen.

Også andre læresteder som kan gi politiledere økt og relevante kompetanse skal benyttes.

- Det er flott at Politihøgskolen og vårt fagmiljø innen ledelse fortsatt får et ansvar for lederutdanning. Her er vi allerede godt i gang med systematisk gjennomgang av alle lederutdanningene våre for å se hvordan vi kan bli enda mer målrettet i forhold til etatens og samfunnets behov for politilederkompetanse, sier Skarpenes.

Forskning og kunnskapsbasert politiarbeid
Avtalen omtaler også følgende: Forskning og kunnskapsinnhenting er vesentlig for en kunnskapsbasert utvikling. Justis- og beredskapsdepartementet vil utarbeide og følge opp en forskningsstrategi for justissektoren.

Et velfungerende politi må arbeide kunnskapsbasert. Det innebærer at politiets arbeid skal ha sin basis i tilgjengelig kunnskap om forebygging og etterforsking.

- Vi har lenge etterlyst en forskningsstrategi for justissektoren. Dette blir et viktig styringsdokument for oss vårt arbeid med egen forskningsstrategi, sier Skarpenes.

Kommentarer fra Politidirektoratet kan leses på politi.no. 

Publisert: - Sist oppdatert: |