Hopp til innhold

Trenger mer forskning på ekstremisme

 Statsråd Solveig Horne, Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik
MOTTOK RAPPORT: Statsråd Solveig Horne, Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik er opptatt av forskning om forebygging av radikalisering. Foto: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik har publisert en kunnskapsstatus for forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Oppdraget tar utgangspunkt i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, der et av tiltakene er å utarbeide forskningsstrategier. Tore Bjørgo (PHS) og Ingvild Magnæs Gjelsvik (NUPI og PHS), har systematisert og dokumentert gjeldende forskning på alle former for voldelig ekstremisme, med særlig vekt på norsk forskning. Oversikten tar for seg forskning om høyreekstremisme, venstreekstremisme, militant islamisme og fremmedkrigere og terrorisme mer generelt.

Erfaringer fra forebygging av høyreekstremisme
Kunnskapsstatusen viser blant annet at det er behov for forskning om omfang og forebygging av hatefulle ytringer og hvordan hatefulle ytringer bidrar til voldelig ekstremisme. Det konkluderes også med at det foreligger aktuell kunnskap og erfaring fra forebygging av høyreekstremisme i Norge, særlig fram til tidlig på 2000-tallet.

- Vi må se hvordan vi kan benytte oss av den eksisterende forskningen på høyreekstremisme, slik at vi også kan hindre rekruttering til andre voldelige nettverk og miljø. Kunnskap om hvordan vi i Norge kan forebygge rekruttering til islamsk ekstremisme er et område rapporten viser at vi trenger mer kunnskap om, sa statsråd Solveig Horne da hun presenterte rapportens funn tidligere i år.

Hva leder til ekstremisme?
Rapporten har et særlig fokus på på kunnskap om prosesser som leder til radikalisering, ekstremisme og terrorisme, og hvordan slike prosesser kan motvirkes eller forebygges. Målet har vært å finne frem til de studiene som kan gi mest relevant kunnskap til de som skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Et av siktemålene med denne kunnskapsoversikten har vært å identifisere kunnskapshull – områder og temaer hvor forskningsbasert kunnskap mangler eller er utdatert, og hvor det er behov for ny forskning.

Rapporten er tilgjengelig i PIA

Publisert: - Sist oppdatert: |