Hopp til innhold

Unik kunnskap om terrorplanlegging

NY KUNNSKAP MOT TERROR: Professor Tore Bjørgo (t.v) og Cato Hemmingby legger nå frem et unikt materiale etter å ha studert terroristens planer og valg av angrepsmål 22. juli.
Tore Bjørgo og Cato Hemmingby
Terroristen Anders Behring Breivik hadde mange planer og mange mål før 22. juli. To forskere har fått unik innsikt i tankegangen og valgene til terroristen, og resultatet er nå presentert i bokform.

Forsker Cato Hemmingby og professor Tore Bjørgo lanserte boken «Exploring the Dynamics of a Terrorist Targeting Process: Anders B. Breivik and the 22 July Attacks in Norway» på Politihøgskolen fredag 6. november.

De fikk etter ni måneders krevende arbeid tilgang til alle politiavhørene, rundt 220 timer på DVD. I tillegg har de gjennomgått i detalj utskrifter av Breiviks forklaringer fra rettssaken, og hans såkalte manifest.

Hva påvirket valg av mål?
Breivik hadde opprinnelig tenkt på et stort antall mulige mål, 65 i tallet. Det skulle være både bombeangrep og et angrep med skyting, i forskjellige operasjoner. Etter en lang og kompleks prosess hvor han både reduserte antallet og stadig måtte endre planer, endte han opp med å angripe to mål: Regjeringskvartalet og AUF-leiren på Utøya.

Hvilke begrensninger, omstendigheter og vurderinger var det som påvirket terroristens beslutninger? Boken gir god innsikt og mange svar på dette. Og selv om både terroristen og 22. juli-hendelsene er spesielle, så vil mange av de identifiserte faktorene og begrensningene også gjelde andre terrorister. I følge forskerne kan dette brukes til å forhindre fremtidige angrep.

Eksponering og avsløring
En lengre planleggingsperiode og skifte av planer øker muligheten for avsløring. I dette bildet fremheves det at bedre sikring av potensielle mål gjør at terrorister blir tvunget til å se seg om etter alternativer. Dette krever igjen mer arbeid, aktivitet og penger, som igjen øker sjansen for å bli oppdaget. Årvåkenheten i samfunnet er nok høyere nå enn før 22. juli, noe som også kan medvirke til å fange opp signaler fra terrorplanlegging, hevder forfatterne.

De påpeker samtidig at det er et dilemma i all terrorsikring - terroristen går mot mykere mål når andre mål blir bedre sikret. Men uansett mener forfatterne at økt kunnskap om hvordan terrorister tenker og planlegger, og hvilke avveininger som fremkommer i en slik prosess, gir bedre muligheter for å oppdage og stoppe terrorister i planleggingsfasen.  

Her er boken
Boken er utgitt på det internasjonale forlaget Palgrave Macmillan i bokseriene Palgrave Hate Studies og Palgrave Pivot.

Eventuelle spørsmål og/eller bestilling av boken kan også rettes til Tore Bjørgo på e-post: .

Publisert: - Sist oppdatert: |