Hopp til innhold

Etterforskning krever økt kvalitet

Jon-Andre Nilsen (t.v), Sigrid Nes Sverdrup og Bjarne Winterhus-Fjeld
JAKTER GOD ETTERFORSKNING: Jon-Andre Nilsen (t.v), Sigrid Nes Sverdrup og Bjarne Winterhus-Fjeld bruker videreutdanning i etterforskningsledelse til å bygge opp kunnskap og erfaringsdeling.
29 studenter fullfører nå utdanningen for etterforskningsledere. Siden 2011 har 150 gjennomført denne utdanningen ved Politihøgskolen. Økt kvalitet er både målet - og utfordringen.

I et relativt trangbodd klasserom er det siste samling for et nytt kull som tar utdanningen Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledelse.

Deltakerne er fra hele landet, tre jurister, men resten er politifaglig ansatte innen etterforskning. Det er intense samlingsdøgn før eksamen om noen få uker. Foredrag og debatt, gruppeoppgaver og praktiske caser løses. Saker som har rullet og vært krevende presenteres, også fra sentrale aktører som hadde ansvar for saken. Det inviteres til spørsmål og synspunkter. Den velkjente og stadig synlige ex Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen deltar med utfordrende problemstillinger på samlingen, noe som tydelig verdsettes av deltakerne. 

Feller og fag
Bjarne Winterhus-Fjeld er politiadvokat i Sør-Vest politidistrikt. Han er tydelig på læringspunktene i utdanningen.

- Jeg har fått nye perspektiver i daglig etterforskningsledelse, jussen som fagfelt har ikke det i utgangspunktet. Jeg tar spesielt med meg forsterket kunnskap om bekreftelsesfeller og faren ved gruppetenkning - hvordan en gruppe kan påvirke hverandre. 

Sigrid Nes Sverdrup er politiførstebetjent og etterforsker i Vest politidistrikt. Hun er sikker på at hun står stødigere faglig etter utdanningen. 

- Jeg har mye praksis, men har manglet utdanning på feltet. Derfor har det vært svært viktig endelig å få satt erfaringene inn i en sammenheng, hvor både teori, vitenskap og praksis ses på sammen med kolleger fra samme fagfelt. Gjennom utdanningen har jeg fått knyttet kontakter og nettverk, som også kan komme til nytte senere.

Kvalitet og frister
Begge er enig i at et viktig dilemma fremover, også med tanke på det planlagte Etterforskningsløftet, er forholdet mellom krav til frister - og kvalitet.  

- Utdanningen har gjort meg mye mer bevisst på betydningen av ledelse, og konflikten mellom å få sakene unna - og «dette må vi ta oss tid til», for å få god kvalitet, sier Bjarne Winterhus-Fjeld. 

Kollega Nes Sverdrup er enig:

- Ja, dette er nok den største utfordringen, gitt at rammer og bemanning er på plass, stramme frister som er satt opp mot kvalitet i etterforskningen.

De får støtte fra fagansvarlig, politioverbetjent Jon-Andre Nilsen ved Politihøgskolen. Sammen med førstelektor Terje Aaserud leder han utdanningen i etterforskningsledelse.

- Det koster å drive etterforskning, og utdanning, med god kvalitet. Vi må løse utfordringen mellom knappe frister og målstyring, opp mot kvaliteten som alle ønsker. Dette er et faremoment. Mitt håp er at et løft for etterforskningen innebærer en reell satsning. 

Siden 2011 har 150 tatt denne utdanningen, hvor målet er å utdanne trygge og reflekterte etterforskningsledere som kan organisere og lede utfordrende saker innenfor ulike saksfelt.  Antallet som tar øvrige utdanninger innen etterforskning har også økt de siste årene.

- Det er viktig at etterforskere søker videreutdanning på alle fagfelt. Det er positivt at vi nå har fått opp en erfaringsbasert masterutdanning i etterforskning. Etterforskningsledelse inngår som et eget emne på masterstudiet, så starter vi etter planen opp en ny runde med denne utdanningen høsten 2017. Vi kjører på, men vi har den kapasiteten vi nå har, sier Jon-Andre Nilsen. 

Publisert: - Sist oppdatert: |